Innleggene

Når kan jeg arrangere julebord i Villmarksleir igjen

Enda et år er snart gått. Enda et år med nye opplevelser fra et rettsvesen hvor rettsregler ikke blir fulgt.

Jeg savner Villmarksleiren og jobben min der. Jeg vet at det også er svært mange som savner opplevelsene som jeg hadde å tilby.

Også denne høsten fikk jeg mange forespørsler om alternative julebord. Og også denne høsten måtte jeg si at Villmarksleiren har en pause. Pause mens jeg kjemper mot advokaten som ødela saken min og forårsaket nedleggelse av Villmarksleiren. Vil jeg noen gang få mulighet til å starte opp igjen?

Arrangementene i Villmarksleiren var unike og tilpasset de forskjellige gruppene som kom.

Det er ikke alle som kan reklamere for julebord hvor kvinnene slett ikke behøver å tenke på hvilken kjole de skal ha på. Og på Villmarksleirens julebord legger man heller ikke på seg til tross for at den gode julematen var laget av de dyktiske villmarkskokker over Alaskaovnene. Aktivitetene rundt i leiren holdt folk i vigør.

Ideen var at de skulle ha det så morsomt og anderledes at de ikke skulle trenge alkohol for å ha det gøy, selv om de kunne få servert alkohol hvis de ønsket.

En av oppgavene var å sammen pynte et tre i skogen. Lysene var små glasslykter med te-lys som gjestene tente. Pynten bestod av meisebollekuler og nøtteposer som gjestene hengte rundt på grenene. Julepunten var en gave til alle fuglene neste dag.

Noe av det vakreste var når folk stod rundt treet og sang Deilig er jorden under stjernehimmelen.

Siden det var jul hadde vi en løype gjennom skogen med spørsmål om ting relatert til vår julefeiring.

Jeg hadde i det lengste håpet at jeg i hverfall i år skulle få hengt opp julestien for gjester i skogen. Men når jeg fortsatt ikke har den muligheten så legger jeg ut stien her på bloggen, så kanskje noen av mine lesere får lyst til å prøve seg 🙂

Er det påregnelig å bli syk av systematiske krenkelser i norsk rett?

 

2.2.17 Kl.14:51. Jeg blir syk og drar til legen som umiddelbart tar affære. «Livstruende» Jeg har fått så vedvarende høyt blodtrykk at jeg dessverre ikke er i stand til å møte i retten.

Nedenfor får dere se en kronologisk oversikt over hva som skjedde før saken skulle opp i Borgarting lagmannsretten 2.2.2017 og deretter i Oslo tingrett 17.8.2015.

Borgarting lagmannsrett 2017

25.1.2016 var det forberedende telefonmøte med forberedende dommer Eirik Vikanes, adv. Voie Danielsen (adv. Bjørn I. C. Østbergs prosessfullmektig) og meg. Dommer Vikanes spurte hvordan jeg syns det gikk i tingretten. Jeg sa at jeg syntes det var klandreverdig den måten retten hadde avskåret 31 av mine 33 dokumentbevis fordi adv. Voie Danielsen krevde det, og at mye tid hadde gått med til å prøve å overbevise retten om å få fremlegge bevisene mine. Da brøt adv. Voie Danielsen inn og sa: “Det kan jeg varsle om, at jeg kommer til å gjøre det samme for lagmannsretten også”.

12.01.17 (torsdag) Frist for sluttinnlegg. Adv. Voie Danielsen sender tre e-poster Kl. 20:21, 20:22 og 20:23 Tre e-poster med hans sluttinnlegg, og et omfattende prosesskrift med 24 nye bilag. Hans prosesskrift fremsetter en rekke nye anførsler, som jeg må imøtegå og finne frem de bevisene som trengs for å motbevise hans nye påstandsgrunnlag.

Jeg har tidligere prøvd å få retten til å pålegge adv. Voie Danielsen å fremlegge sitt påstandsgrunnlag, men det ble ignorert.

På planleggingsmøtet hadde jeg bedt om at det denne gangen ikke skulle komme noe nytt etter sluttinnlegget slik at jeg fikk ro til å forberede rettssaken som selvprosederende.

16.01.17 (mandag) var fristen for å levere faktisk utdrag til retten. Adv. Voie Danielsen var som ankende part pålagt å lage faktisk utdrag. Utkastet til faktisk utdrag skal så sendes over til motparten for å sjekke at alt er inntatt som skal være med før det sendes til retten.

Kl.15:45 får jeg mail fra adv. Voie Danielsen med en lenke med et PDF-dokument på 410 MB, med utkast til faktisk utdrag. Nedlastingen feiler flere ganger.

Kl.21.52 Sender e-post til adv. Voie Danielsen om at jeg ikke klarer å laste ned PDF-filen.

18.01.2017 Jeg har fått hjelp til å laste ned pdf-filen. Jeg får hjelp av to personer til å gå gjennom og se om alt jeg trenger, er der. Dette er tidkrevende, men det blir fort klart at det er mye som mangler.

19.1.17 (torsdag) Kl.21:26 Mail fra meg som forteller at nesten alle de bilag som ble uriktig avskåret i tingretten, mangler i utkastet på pdf filen til faktisk utdrag.

«Så langt har vi sett at bilagene 4-15 og bilagene 17-27 til mitt prosesskriv av 7/7-2015 (tingrettens dokument nr.103), mangler.»

Det mangler også bilag 1 til mitt prosesskrift av 3.8.2015 (prosesskrift og sluttinnlegg).

Alle disse bevisene er påberopt på ny i mitt prosesskrift til lagmannsretten av 29.2.2016. 

Dette er en foreløpig rapport. Jeg fortsetter min gjennomgang og vil gi beskjed så snart jeg har en fullstendig oversikt.

Jeg minner ankende part om at også spørsmålet om saksbehandlingsfeil skal behandles. Jeg har anført i anken at alle avskjæringene var klart uriktige, og da må de avskårne bevisene være tilgjengelige i faktisk utdrag, slik at retten kan vurdere dem. 

Dessuten skal lagmannsretten også behandle realiteten i saken, og ettersom det ikke er noen del av saken som ikke er anket av den ene eller den andre parten, så må alle bevis være med.

Jeg tror det er best at vedtakelse fra min side utstår til jeg har sett gjennom det ferdig trykte resultat. Dette blant annet på grunn av at noen av sidene må gjengis i farger med brukbar kvalitet, for at den informasjon de er ment å gi, skal fremgå.

Med vennlig hilsen
Turid Heidi Dammann

21.1.17 (lørdag) Faktisk utdrag er kommet, og jeg henter det på postkontoret. Det er tre eksemplarer på hver 537 sider. Det viser seg at mange av sidene har bekymringsverdig dårlig trykk. Jeg frykter at det kan bli unødvendig slitsomt dersom lysforholdene ikke er optimale i retten, og vil nødig måtte bruke kreftene på slike trivialiteter som å klare å lese.

25.1.17 (onsdag) Sender prosesskriv med bilag som svar på adv. Voie Danielsens prosesskriv av 12.1.17. Jeg har arbeidet i snart to uker for å imøtegå adv. Voie Danielsens nye anførsler og finne motbevis. Det har tatt mye lenger tid enn jeg trodde. Jeg måtte henvende meg til og innhente råd fra flere jurister.

26.1.17 (torsdag) Kl. 15:51 Adv. Voie Danielsen sier han vil lage et tilleggsutdrag med alle innsendte bilag, men han varsler at han vil kreve avskjæring av både mine gamle og nye bevis.  

«(…) For øvrig varsles det om at jeg vil kreve de fleste av de nye dokumenter som er fremlagt avskåret, da de er sendt inn for sent og ikke kan sies foranlediget av sluttinnlegget til Østberg. Det vil også bli opprettholdt at de bevis som ble avskåret av tingretten også må avskjæres av lagmannsretten.

Grunnet kursfravær vil formelt prosesskriv sendes inn på mandag f.k.

Med vennlig hilsen
Kristian Voie Danielsen
Advokat | Partner»

29.1.17 (Søndag) Jeg begynner å bli nervøs for at jeg ikke skal få et fullstendig utdrag i tide.

Jeg behøver det, fordi jeg skal lage understrekninger i mitt eksemplar som viser hva jeg skal lese opp fra de forskjellige dokumentene. Man får bare lov til å lese opp de avgjørende setningene som beviser poenget.

Jeg skal også lime på fargede faner ved de dokumentene det skal leses fra, slik at det går raskt å slå opp. Så skal jeg lage en disposisjon, en liste med punkter for mitt foredrag, hvor det også er angitt sidetall for de dokumentene jeg skal lese fra, og så får dommerne hver sin kopi av denne disposisjonen. Dette trenger dommerne slik at de raskt kan slå opp og følge med når jeg leser.

29.1.17 Kl.16:41 Jeg skriver til retten: Jeg har fortsatt ikke mottatt tilleggsutdraget og sender retten en mail med spørsmål om hva jeg skal gjør hvis mine bilag heller ikke blir tatt inn i tilleggsutdraget av ankende part?

30.1.17 (Mandag.) Jeg har sittet hele dagen med innledningsforedraget. Jeg har fortsatt ikke fått noe svar fra retten og sender en ny mail til retten før jeg legger meg hvor jeg skriver: «Jeg har fortsatt ikke mottatt noe tilleggsutdrag fra adv. Voie Danielsen, og rettssaken begynner om 3 dager. Håper på tilbakemelding så snart som mulig».

31.1.17 (tirsdag) Mail fra adv. Voie Danielsen: Tilleggsutdraget er sendt deg og retten i posten.

1.2.17 kl.07:00 (Onsdag, dagen før rettssaken begynner.) Mail fra adv. Voie Danielsen hvor saken må omberammes fordi han er blitt syk.

«Undertegnede har fått akutt omgangssyke og har ikke anledning til å gjennomføre ankeforhandlinger i morgen.

Jeg antar at dette vil gå over raskt og vil kunne være klar slik at vi kan bruke dagene som er satt av i neste uke.

Jeg beklager på det sterkeste de ulemper dette medfører.

Med vennlig hilsen
Kristian Voie Danielsen
Advokat | Partner»

Kl. 13:29 Mail fra forberedende dommer Bull: «Jeg viser til e-post fra advokat Danielsen sendt kl. 07:00 tidligere i dag og nylig avholdt telefonsamtale jeg hadde med ham om hans helsetilstand. Det framgikk av samtalen at han natt til i dag ble rammet av akutt omgangssyke, og at det siden da verken er skjedd noen bedring eller forverring. Om situasjonen hans ikke bedrer seg i løpet av dagen, legger jeg til grunn at han har gyldig forfall i morgen, og at en omberammelse derfor framstår som sannsynlig. Det beste vil være å unngå en omberammelse. For det tilfellet at han i løpet av dagen skulle bli så mye bedre at det ligger an til at han vil kunne møte i morgen, avtalte vi at jeg ringer ham i kveld, omkring kl. 19:00, for å høre om tilstanden. Jeg vil da ta endelig stilling til omberammelse og gi Dammann omgående beskjed per e-post. I fall det blir bestemt omberammelse, vil nytt tidspunkt for oppstarten av ankeforhandlingen bli satt til fredag 3. februar kl. 09:00 og med videre fortsettelse mandag, tirsdag og onsdag i kommende uke. Med erfaring om at denne type sykdomstilstander ikke varer så lenge, framstår det nå som sannsynlig at advokat Danielsens sykdomstilstand ikke vil være til hinder for en slik gjennomføring. Det ses derfor ikke grunn til å fastsette ny oppstart lenger fram i tid.
Mvh Steingrim Bull

Kl.15:07 Jeg sender mail til retten. Jeg purrer også på veiledningen som jeg ba om i mail sendt søndag 29.1.17 og skriver «Det er heller ikke i dag kommet noe tilleggsutdrag fra adv. Voie Danielsen i posten. Jeg ber retten fortelle meg om hva vi gjør med dette?»

Kl.15:34 fra Borgarting «Det er sterkt beklagelig. Vi mottok våre tre eksemplarer her i morges. Men postgangen er ujamn, så du mottar trolig tilleggsutdraget med det første».

Kl. 19:41 fra dommer Bull: «Det vises til nedenstående varsel om mulig omberammelse. Jeg har nå nylig hatt telefonsamtale med advokat Danielsen og forhørt meg om hans helsetilstand. Jeg beslutter at saken omberammes til fredag 3. februar kl. 09:00, med fortsettelse påfølgende mandag, tirsdag og onsdag, slik at den samlede varigheten på ankeforhandlingen blir som tidligere forutsatt, jf. også det tidsopplegg som er skissert i Dammanns sluttinnlegg. Jeg tilføyer at advokat Danielsen føler seg marginalt bedre nå, og at det derved framstår som fullt realistisk å gjennomføre ankeforhandlingen i samsvar med denne omberammelsen. At Dammann ennå ikke har mottatt tilleggsutdrag, gir som nevnt i e-post tidligere i dag ikke grunnlag for noen ytterligere omberammelse. Men jeg tilføyer at advokat Danielsen i kveld opplyste at utdraget ble sendt samtidig med dem til lagmannsretten, og at han har utarbeidet noen ekstra eksemplarer av utdragene. Dersom Dammann ønsker det, vil hun hun derfor i morgen kunne oppsøke advokat Danielsens kontor på Helsfyr for å få utlevert et eksemplar av utdraget».
Mvh Steingrim Bull

Kl. 21:09 Jeg ber retten om å pålegge adv. Voie Danielsen å sende meg tilleggsutdraget på mail.
«… Jeg ber om at adv. Voie Danielsen blir pålagt å sende tillegsutdraget til meg på mail i løpet av kvelden.»

Kl. 22:41 Mail fra adv. Voie Danielsen – Jeg får tilleggsutdraget til nedlasting.

2.2.17 Kl.14:51 (torsdag). Jeg blir syk og drar til legen som umiddelbart tar affære. Jeg sender mail med legeerklæring fra legen til retten og adv. Voie Danielsen. 

Jeg har fått så vedvarende høyt blodtrykk at jeg dessverre ikke er i stand til å møte i retten. Jeg viser til vedlagte legeerklæring av idag.

Det er ikke klart hvor lenge denne situasjonen vil vare. Jeg vil holde retten underrettet om utviklingen.

Jeg begjærer med dette saken omberammet.

Jeg viser til tidligere korrespondanse med retten om tilrettelegging i forhold til min helse. Det er ubetinget nødvendig at det settes av hviledager mellom rettsdagene, og det er nødvendig at det settes av tilstrekkelig tid slik at den ekstreme stressbelastningen kan unngås.

Med vennlig hilsen
Turid Heidi Dammann

Legeerkæring.png

Kl. 15:13 Fra adv. Voie Danielsen til rettens formann, dommer Bull.

Lagdommer Steingrim Bull

Selv om jeg skal erkjenne at jeg skal være noe forsiktig, all den tid jeg selv hadde sykdomsfravær, finner jeg det besynderlig at dette skal dukke opp nå, samme dag som oppstart skulle ha vært. Jeg finner det også svært beklagelig at Dammann først gir beskjed om dette nå, all den tid jeg selv uten å være fullstendig frisk nå sitter med saksforberedelsen og er forberedt på å møte i morgen.

Denne saken har vært omberammet og utsatt en rekke ganger grunnet Dammanns helse. Det har ikke skyldtes forhold på Østbergs side.

Jeg viser også til forskrift -2008-12-18-1486 § 4 så gjøres det uansett gjeldende at den vedlagte legeerklæring ikke fyller vilkårene.

Med vennlig hilsen
Kristian Voie Danielsen
Advokat | Partner

Kl. 15:30 Fra meg til retten: Jeg krever at adv. Voie Danielsen fremlegger legeattest for sin akutte omgangssyke som forårsaket omberamming av saken.
Med vennlig hilsen Turid Heidi Dammann

Oslo tingrett 2015

20.8.15 Samme kveld mens jeg skrev på prosedyren ble jeg alvorlig syk og lagt inn på legevakten. Dette var en følge av den enorme stress- og ekstra arbeidsbelastningen jeg var blitt påført. Kroppen min tålte rett og slett ikke mer. Jeg hadde brukt alle ettermiddager og flere av nettene under rettssaken til å ringe rundt til jurister og spørre om råd og til å skrive klager, begjæringer osv. i tillegg til å prøve å finne måter å sannsynliggjøre mitt påstandsgrunnlag uten bevisene.

15.6.15 bestemte dommer Jahr at saken skulle være delt i to deler.

I første del skulle retten avgjøre bl.a. om adv. Østberg hadde forsømt sitt oppdrag slik at det kunne bli aktuelt med erstatning eller prisavslag.

Andre del ville bortfalle dersom det ikke etter første del ble funnet at det var grunnlag for krav om erstatning eller prisavslag.

Hvis retten derimot kom til at det var slikt grunnlag, ville retten innkalle til fortsatte forhandlinger for bl.a å avgjøre hvor store erstatningene og prisavslagene skulle være.

7.7.15 sendte jeg inn mitt prosesskrift med kun de beviser og den argumentasjon som hørte til del én. Adv. Voie Danielsen bekreftet under hovedforhandlingen at han hadde mottatt dette prosesskrivet dagen etter at det var sendt.

3.8.15 leverte jeg mitt sluttinnlegg på fristens siste dag.

4.8.15 (dagen etter fristen for sluttinnlegg), ringte forberedende dommer fra Oslo tingrett meg og meddelte at adv. Danielsen hadde kontaktet retten for å få 3 dagers utsettelse med sitt sluttinnlegg, noe han hadde fått. Dette overrasket meg.

10.8.15 (mandag) mottok jeg et prosesskriv fra adv. Voie Danielsen, datert 7.8.15, hvor han krevde samtlige av mine innsigelser til Østbergs krav og samtlige 33 dokumentbevisbevis avskåret.

Adv. Voie Danielsen hevdet at det ikke var tydelig redegjort for hva bevisene skulle godtgjøre. Men mitt prosesskriv av 7.7.2015 inneholdt 19 sider med strukturert og systematisk redegjørelse for hva hvert bevis skulle godtgjøre.

Adv. Voie Danielsens anførsel fremstår som et grovt forsøk på å villede retten. Adv. Voie Danielsen var kjent med hovedtrekkene av mitt påstandsgrunnlag allerede ved mitt prosesskrift av februar 2015. Prosesskriftet av 7.7.2015 var over fem uker før rettssaken skulle begynne. Likevel sender adv. Voie Danielsen begjæring om avskjæring kun én uke før rettssaken skal begynne.

Dette er i strid med tvl. § 9-6 (2). Advokatene Østberg og Voie Danielsen er begge advokater og måtte vite at innsigelser måtte fremsettes så snart de hadde mulighet for det.

13.8.15 kl:07:32 (torsdag) sendte jeg et prosesskriv på mail, hvor jeg tilbakeviste adv. Voie Danielsens uriktige påstander.

13.8.15 kl.15:04, sendte dommer Jahr meg en e-post med en kjennelse, hvor han avskar 26 av mine 33 bevis. Jeg åpnet e-posten med kjennelsen først 14.8.15 (fredag) ca. kl.18.00. Dommer Jahr ga her en annen begrunnelse enn det adv. Voie Danielsen hadde kommet med. Også dommer Jahrs begrunnelse var innlysende uriktig, men jeg hadde ikke hatt noen foranledning til å uttale meg om disse grunnene. Det fremgår videre av tvl § 9-6 (2) annet punktum at det var feil av dommer Jahr å ta adv. Voie Danielsens innsigelse til følge. Dersom dommer Jahr har gjort avskjæringene av eget initiativ, har han brutt tvl. § 9-6 (3). I begge fall er det brudd på retten til kontradiksjon, og dermed brudd på Grunnloven § 95 og EMK artikkel 6, første ledd. Dette gir grunn til å stille spørsmål om dommer Jahrs upartiskhet.

17.8.15 kl.9.00 (mandag) startet rettssaken. Under mitt innledningsforedrag protesterte jeg mot bevisavskjæringene. Bl.a. hadde retten avskåret oppdragsbeskrivelsen som adv. Østberg fikk da han påtok seg arbeidet, såvel som mailkorrespondansen mellom oss som ytterligere viste hva oppdraget dreide seg om. Min hovedanførsel er at adv. Østberg hadde begått avtalebrudd. Da er det innlysende at jeg har krav på å få fremlegge de bevisene som beviser hva oppdraget hans gikk ut på og mailkorrespondansen mellom oss og andre bevis som viste at manglene ved hans oppdrag var prosedabelt. Dette prøvde jeg å forklare retten, men da tok adv. Voie Danielsen ordet og sa at dommeren hadde gjort en feil i avskjæringskjennelsen og at ytterligere 5 av mine bevis skulle avskjæres. Han hevdet at han hadde innrettet seg etter at også disse bevisene skulle avskjæres. Dommer Jahr skrev da en ny kjennelse, mens vi ventet, hvor ytterligere bevis ble avskåret.

18.8.15 var det partsforklaring. Østberg hadde tatt med seg en bunke med dokumenter og mail som han leste opp fra samtidig som han fremsatte et helt nytt påstandsgrunnlag som disse dokumentene skulle underbygge. Disse dokumentene var aldri fremlagt i saken og jeg fikk heller ikke se dem. Jeg protesterte, hvor på dommer Jahr uttalte at Østberg måtte jo få lov til å forsvare seg.

Under min partsforklaring fikk jeg beskjed om at jeg ikke hadde lov til å lese opp fra det som jeg hadde forberedt å skulle si i min partsforklaring. Dette til tross for at jeg var selvprosederende og ikke hadde noen advokat til å stille meg spørsmål.

20.8.15 Om morgenen før rettssaken begynte sendte jeg mail til sorenskriver og ba om hans inngripen på grunn av den katastrofale situasjonen. Men sorenskriveren fant å ikke kunne gjøre noe annet enn å undersøke om dommeren var inhabil og fant at det var han ikke. Samme kveld mens jeg skrev på prosedyren ble jeg alvorlig syk og lagt inn på legevakten. Dette var en følge av den enorme stress- og ekstra arbeidsbelastningen jeg var blitt påført. Kroppen min tålte rett og slett ikke mer. Jeg hadde brukt alle ettermiddager og flere av nettene under rettssaken til å ringe rundt til jurister og spørre om råd og til å skrive klager, begjæringer osv. i tillegg til å prøve å finne måter å sannsynliggjøre mitt påstandsgrunnlag uten bevisene.

Det var påregnelig for både adv. Voie Danielsen og retten at de påkjenningene de urettmessig og med overlegg påførte meg ville gjort enhver person som ble utsatt for slike forhold syk. Jeg fikk påbud fra legen om fullstendig hvile de neste ukene. Fortsettelse av forhandlingene ble berammet til 10.9.2015.

1.9.15 Sendte jeg inn en anke over bevisavskjæringene, men dommer Jahr unnlot å behandle den som den hastesaken den var, slik at den mistet sin aktualitet før den kunne bli behandlet av lagmannsretten.

10.9.15 ble siste dag i retten gjennomført.

18.9.15 ble dommen avsagt. Et eksempel på feilene: På side 13, avsnitt 3 i dommen er det gjort en utmåling av et prisavslag, dvs. det er tatt stilling til et spørsmål som jeg hadde hatt uttrykkelig forbud mot å prosedere, da dette skulle tas i del 2. Men det ble aldri innkalt til noen del 2. Forøvrig var også utmålingen feil. I et annet spørsmål la dommen til grunn et faktum i strid med håndfaste, men avskårne bevis. Dette er karakteristisk for nær sagt hele saksbehandlingen. Det er en rekke andre saksbehandlingsfeil som jeg ikke kommer inn på her.

 

 

Video: Mine opplevelser med de ekte bjørnene

Det er bursdagen min i dag. Jeg fikk lyst til å dele noe om bjørner. Mange har lurt på hvorfor bloggen heter: “Jeg er ikke redd for bjørner”.

Da denne saken begynte hadde jeg akkurat kommet hjem fra Alaska hvor jeg hadde vært alene sammen med bjørner en uke i ødemarken.

Den første videosnutten er 20 minutter etter at den første bjørnen dukket opp. Den andre videosnutten er et par timer senere samme dag.

 

 

Det er syv år siden. Syv lange år hvor jeg først kjempet for å redde Villmarksleiren og så mot adv. Bjørn Østberg.

Vi mennesker har forskjellige evner og forutsetninger. Min kompetanse er villmarksliv, overlevelsesteknikker og å ta folk ut i naturen.

Hver dag savner jeg det ville naturlige livet og jobben min.

 

RETTSVESENET FØLGER IKKE LOVENE Men lar seg mer enn gjerne villede...

Jeg viser til artikkelen til førstelagmann Ola Dahl m.fl. i rett24.no den 3.11.17, hvor han skriver at Borgarting nå berammer saker høsten 2019. Dere har altså alt for mye å gjøre. Da bør ikke Borgarting i alle saker henvise anker over saksbehandlingen til realitetsavgjørelse i lagmannsretten fremfor å oppheve tingrettens avgjørelse og sende dem tilbake. I denne konkrete saken har dette allerede medført omfattende bruk av lagmannsrettens ressurser til saksforberedelse. Gjennomføringen av ankeforhandlingen og domsskrivning i saken vil også legge beslag på ytterligere ressurser. Dette er helt unødvendig. Opphev tingrettens avgjørelse og send den tilbake! Da må vi forvente at tingretten behandler saken etter gjeldende regler og avsier en korrekt avgjørelse. Da vil man bli ferdig med saken, til beste for ankende part, ankemotparten og den samlede ressursbruken for domstolene.

Det fremstår som om Borgarting lagmannsrett mener at dagens restanser er en nødvendig konsekvens av manglende ressurser. Det er ikke tilfelle. Borgarting burde unnlate å fremme alle anker til realitetsbehandling, og da ville restansene bare ha vært på noen måneder.

Er sannheten at Borgarting lagmannsrett ønsker dagens situasjon?

En ytterligere konsekvens av Borgartings politikk er at tingretten ikke får nødvendige korreksjoner, og antall anker går i været fordi publikum ikke kan slå seg til ro med avgjørelser av påfallende lav kvalitet. Dersom lagmannsrettene begynner å oppheve tingrettsavgjørelser i større utstrekning, så vil særlig sorenskriverne få et insitament til å anspore dommerne til å gjøre en bedre jobb i første omgang.

Hva var lovgivers syn på dette?

Lovgiver har vedtatt § 29-22 (jfr. § 29-23 tredje ledd første punktum, jfr. § 29-24) og ordlyden tilsier at hovedregelen skal være opphevelse og tilbakesendelse.

I den foreliggende sak er dertil vilkårene i § 29-22, annet ledd for å fremme saken til realitetsbehandling, ikke oppfylt. Jeg viser til forarbeidene til § 29-22 bokstav c:

«Det kan tenkes at førsteinstansens behandling er så mangelfull at det reelt sett bare blir en behandling i én instans hvis lagmannsretten skulle avsi dom. (NOU 2001: 32 side 786 høyre spalte (i bind II)).

Det helt vesentlige av mine påstandsgrunnlag og anførsler ikke blitt reelt behandlet i tingretten. (Dette har jeg har gjort rede for i tidligere prosesskriv.)

Under saksforberedende møte den 16. oktober 2017 sa forberedende dommer Therese Steen at hun ville vurdere på nytt om saksbehandlingsanken skulle avgjøres i en kontorforretning, slik jeg ba om. Tvl. § 19-10 (1) gir hjemmel for omgjøring av tidligere beslutninger, på vilkår som i denne saken helt utvilsomt er oppfylt.

Under møtet kom dommer Steen utover dette med utsagn som reiser alvorlig tvil om hun har forstått sakens karakter.

Jeg gir et kort resymé.

Den foreliggende sak har bakgrunn i en tidligere sak. Den starter med en økonomisk konflikt mellom meg og min tidligere ektemann i forbindelse med vårt felles firma Villmarksleiren ANS og et skifte mellom oss, som ikke har vært gjennomført. Det var denne konflikten adv. Bjørn I. C. Østberg skulle hjelpe meg med.

Da adv. Østberg fikk oppdraget, oversendte jeg han en oppdragsbeskrivelse som i detalj viste hva jeg ønsket at han skulle hjelpe meg med. Han gjorde ikke det han skulle i henhold til oppdragsbeskrivelsen, noe som medførte store økonomisk tap for meg.

Adv. Østberg krevde meg for betaling for en jobb han ikke hadde utført. Han hadde alt fått kr.150.000,- på forskudd.
Adv. Østberg engasjerer adv. Voie Danielsen som stevnet meg for Oslo tingrett med krav om ytterligere kr.458.000,-, noe jeg er helt uenig i.

Østberg har begått så alvorlige avtalebrudd, at det er helt urimelig å holde meg til min del av avtalen. Derfor krevde jeg at retten skulle heve avtalen. Subsidiært krevde jeg at retten skulle fastsette en rimelig pris i analogi med håndverkertjenestelovens § 32 (1) i kombinasjon med at jeg gjorde motregning i krav om erstatning for de tapene adv. Østberg hadde påført meg. (Tingretten har atter igjen feil når den gjør motregningsinnsigelsen “atter subsidiær” etter mitt krav om at retten fastsetter en rimelig pris.)

Tvisten mellom adv. Østberg og meg var berammet til hovedforhandling i Oslo tingrett 17., 18., 20. og 21. august 2015. Jeg var nødt til å være selvprosederende, da jeg ikke lenger hadde økonomiske midler til advokat.

15.6.15 bestemte dommer Jahr at saken skulle være delt i to deler.

I første del skulle retten avgjøre bl.a. om adv. Østberg hadde forsømt sitt oppdrag slik at det kunne bli aktuelt med erstatning eller prisavslag.

Andre del:
Hvis retten i løpet av del én av saken kom til at det var grunnlag for prisavslag eller erstatninger, ville retten innkalle til fortsatte forhandlinger for bl.a  å avgjøre hvor store erstatningene og prisavslagene skulle være.
Jeg sendte inn mitt prosesskriv 7.7.15 med kun de bevisene som hørte til del én.
Adv. Voie Danielsen bekreftet under hovedforhandlingen at han hadde mottatt dette prosesskrivet dagen etter at det var sendt.
Dette var i god tid før fristen for sluttinnlegg som var 3.8.15.

4.8.15 (dagen etter fristen for sluttinnlegg), ringte forberedende dommer fra Oslo tingrett meg på mobiltelefon og meddelte at adv. Voie Danielsen hadde kontaktet retten for å få 3 dagers utsettelse med sitt sluttinnlegg, noe han hadde fått. Dette overrasket meg.

10.8.15 mottok jeg et prosesskriv fra adv. Voie Danielsen, datert 7.8.15, hvor han krevde samtlige av mine 33 bevis avskåret. Han hevdet jeg ikke hadde redegjort for hva bevisene skulle godtgjøre. Men mitt prosesskriv av 7.7.15 inneholdt 19 sider med strukturert og systematisk redegjørelse for hva bevisene skulle godtgjøre. Adv. Voie Danielsens anførsel fremstår som et grovt forsøk på å villede retten.

Adv. Voie Danielsen var kjent med hovedtrekkene av mitt påstandsgrunnlag allerede ved mitt prosesskrift av februar 2015. Når adv. Voie Danielsen har sittet med mine bevis og redegjørelse i en måned, er det en selvfølge at han ikke kan kreve å få mine bevis avskåret kun en uke før rettssaken begynner. Dette er brudd på tvl.§9-6 (2). Østberg og Voie Danielsen er begge advokater og de måtte vite at innsigelser må fremsettes så snart de har mulighet for det.

13.8.15 kl. 07:32 sendte jeg et prosesskriv på mail, hvor jeg tilbakeviste adv. Voie Danielsens uriktige påstander.
13.8.15 kl. 15:04 sendte dommer Jahr meg en e-post med en kjennelse, hvor han avskar 26 av mine 33 bevis. Jeg åpnet e-posten med kjennelsen først fredag 14.8.15 ca. kl.18.00.

Dommer Jahr ga her en annen begrunnelse enn det adv. Voie Danielsen hadde kommet med. Også dommer Jahrs begrunnelse var innlysende uriktig, men jeg hadde ikke hatt noen foranledning til å uttale meg om disse grunnene.

Det fremgår videre av tvl § 9-6 (2) annet punktum at det var feil av dommer Jahr å ta adv. Voie Danielsens innsigelse til følge. Dersom dommer Jahr har gjort avskjæringene av eget initiativ, har han brutt tvl. § 9-6 (3). I begge fall er det brudd på retten til kontradiksjon, og dermed brudd på Grunnloven § 95 og EMK artikkel 6, første ledd.

Dette gir grunn til stille spørsmål om dommer Jahrs upartiskhet.

Mandag 17.8.15 kl.9.00 startet rettssaken.

Under mitt innledningsforedrag protesterte jeg mot bevisavskjæringene. Bl.a. hadde retten avskåret oppdragsbeskrivelsen som adv. Østberg fikk da han påtok seg arbeidet, såvel som mailkorrespondansen mellom oss som ytterligere viste hva oppdraget dreide seg om. Min hovedanførsel var at adv. Østberg hadde begått avtalebrudd.

Da tok adv. Voie Danielsen ordet og sa at dommeren hadde gjort en feil i avskjæringskjennelsen og at ytterligere 5 av mine bevis skulle avskjæres. Adv. Voie Danielsen hevdet at han hadde innrettet seg etter at også disse bevisene skulle avskjæres. Dommer Jahr skrev da en ny kjennelse, mens vi ventet, hvor ytterligere bevis ble avskåret.

18.8.15 var det partsforklaring. Østberg hadde tatt med seg en bunke med dokumenter og mail som han leste opp fra samtidig som han fremsatte et nytt påstandsgrunnlag som disse dokumentene skulle underbygge. Disse dokumentene var aldri fremlagt i saken og jeg fikk heller ikke se dem. Jeg protesterte, hvorpå dommer Jahr uttalte at Østberg måtte jo få lov til å forsvare seg.

Under min partsforklaring fikk jeg beskjed om at jeg ikke hadde lov til å lese opp fra det som jeg hadde forberedt å skulle si i min partsforklaring.
Det var hver dag mange tilskuere til rettssaken. De var alle rystet over hvordan dommer Jahr og adv. Voie Danielsen opptrådde. Samme kveld mens jeg skrev på prosedyren ble jeg alvorlig syk og lagt inn på sykehus. Dette var en følge av den enorme ekstra arbeidsbelastningen jeg var blitt påført. Jeg hadde brukt alle ettermiddager og flere av nettene under rettssaken til å ringe rundt til jurister og spørre om råd og til å skrive klager, begjæringer osv. i tillegg til å prøve å finne måter å sannsynliggjøre mitt påstandsgrunnlag uten bevisene.

Det var uvirkelig at en kunne bli stevnet av en advokat som hadde påført meg så mange tap og lidelser og så oppleve maktesløsheten og krenkelsene ved ikke å få en rettferdig rettergang.

Jeg fikk påbud fra legen om fullstendig hvile de neste ukene. Fortsettelse av forhandlingene ble berammet til 10.10.2015.

1.10.15 Sendte jeg inn en anke over bevisavskjæringene, men dommer Jahr unnlot å behandle den som den hastesaken den var, slik at den mistet sin aktualitet før den kunne bli behandlet av lagmannsretten.

10.9.15 ble siste dag i retten gjennomført.

18.9.15 ble dommen avsagt. Et eksempel på feilene: På side 13, avsnitt 3 er det gjort en utmåling av et prisavslag, dvs det er tatt stilling til et spørsmål som jeg hadde hatt uttrykkelig forbud mot å prosedere, da dette skulle tas i del 2. Men det ble aldri innkalt til noen del 2. Forøvrig var også utmålingen feil.

I et annet spørsmål la dommen til grunn et faktum i strid med håndfaste, men avskårne bevis. Dette er karakteristisk for nær sagt hele saksbehandlingen. Det er en rekke andre saksbehandlingsfeil som jeg ikke kommer inn på her.

Det er helt uforsvarlig om lagmannsreten skulle prøve å “reparere” saksbehandlingsfeilene i en forsert samlet behandling av begge ankene i en ankeforhandling.

Saken lider av grove og åpenbare brudd på kontradiksjonsprinisippet og Grunloven § 95. Jeg viser til Høyesteretts kjennelse av 4.10.17 i sak HR-2017-1903-U hvor avsnitt 10 lyder:

Etter tvisteloven § 30-3, jf. § 29-21 første ledd skal feil ved saksbehandlingen tillegges virkning “hvis det er nærliggende at feilen kan ha hatt betydning for den avgjørelse som er anket”. Det kontradiktoriske prinsipp er grunnlegende, og et brudd på dette prinsippet er en alvorlig saksbehandlingsfeil. Etter sikker praksis fra Høyesterett skal det derfor svært lite til før det blir opphevelse – det gjelder i realiteten en presumsjon for at feilen kan ha hatt betydning, jf. Rt-2013-438 avsnitt 15, sml også HR-2017-928-U avsnitt 14.

Selv i en samlet behanding, vil derfor konklusjonen måtte være opphevelse. Dette er også sentralt ut fra et rettssikkerhetsperspektiv.

Den omstendighet at jeg ufrivillig er selvprosedende taler sterkt for at saken bør få en forsvarlig førsteinstans-behandling i tingretten.

Det er da urimelig byrdefullt å påføre meg en unødvendig ekstra runde i lagmansnretten. Jeg forventer at retten følger tvisteloven § 29-22, første ledd og avgjør saksbehandlingsanken særskilt.

Med vennlig hilsen
Turid Heidi Dammann

Judge Hammer , cartoon seamless pattern background

Politiet forhindrer avsløring av korrupsjon i rettsvesenet

Politiet henlegger anmeldelser av åpenlys korrupsjon i rettsvesenet, og begrunner henleggelsen med en henvisning til retningslinjer for «slik prioritering». Men når man får tak i en utskrift av retningslinjene og leser dem, ser man at de ikke gir anledning til slik henleggelse.

Deretter saboterer politiet klagebehandlingen. For slik er systemet konstruert i Norge, at en snever krets av politikolleger kan dekke hverandre og langt på vei forhindre at klager kommer til behandling. Fortsett å lese Politiet forhindrer avsløring av korrupsjon i rettsvesenet

Domstolkommisjonen Det er mange svakheter ved domstolene i Norge.

Artikkel i Aftenposten 13/9-2017

Nederst i artikkelen står det:
“Har du synspunkter på hva rapporten skal inneholde? Del gjerne erfaringer og ønsker for din domstol med postmottak@domstolkommisjonen.no. ”

Jeg oppfordrer alle som har synspunkter eller erfaringer med domstolene om å benytte sjansen til å gi domstolkommisjonen tilbakemelding slik de ber om.
Under her kan dere se hva jeg skrev til dem:

Hei.
Jeg viser til kronikken i Aftenposten 13/9-2017 hvor dere ber om våre erfaringer og synspunkter på domstolene.

Jeg har mye dyrkjøpte erfaringer med domstolene og etter at jeg begynte å skrive blogg om det jeg opplever kommer jeg i kontakt med stadig fler som har opplevd tilsvarende.

Et stort problem er manglende kompetanse hos de norske dommerne. I artikkelen står det at våre dommere er generalister. Men det kan ikke være den eneste årsaken til at det er så dårlig kvalitet på dommene som dommerne skriver.
Det er et problem at mange dommere ikke gjenngir partenes påstandsgrunnlag korrekt i begynnelsen av dommene de skriver. I tillegg unnlater enkelte dommere å gjenngi viktige bevis som ble fremlagt i saken.
Vi hører at mange opplever å ikke kjenne igjen deler av saken i dommene de får og på folkemunne hører en advokater kalle tingretten for Bingoretten. De sier rett ut at skal du få en ordentlig behandling må du få saken din frem for lagmannsretten. Hadde dommerne skrevet mer nøyaktig hva som er lagt frem under en rettssak og begrunnet hvordan de var kommet frem til domsresultatet ville folk forstått hvorfor de hadde tapt og unnlatt å anke.
I andre land vi sammenligner oss med bruker de stenografer og gjør lydopptak av alt som som er sagt under en rettssak, ikke bare parts- og vitneforklaringer.
Det blir laget ordrette rettsreferat som partene får. Dette gjør at partene kan gå igjennom dommen sin og påse at dommeren har skrevet en dom i henhold til sakførselen og bevis som er lagt frem.
Dette gjør at dommernes arbeider er transparente, noe som er avgjørende for at folk skal ha tillit til dommerne og deres arbeid.
Det er helt uforsvarlig med et rettsystem hvor det ikke lages rettsreferat av alt som er sagt under en rettssak og det er uforståelig at de ansvarlige setter vår rettssikkerhet i fare ved at det ikke gjøres lydopptak av rettssakene (da snakker jeg ikke bare om parts og vitneforklaringene). Nøyaktige rettsreferat er helt nødvendig for å avdekke og forhindre korrupsjon i domstolene. Jeg viser til undersøkelsen gjort av Transparency International, hvor 4% av de spurte innrømmet å ha bestukket det norske rettsvesenet. Dommerne i Norge har utrolig stor makt. Hvis de ønsker å hjelpe den ene part kan de enkelt nekte den andre part å legge frem sine bevis uten en reel begrunnelse, eller de kan tillate bevisene, men unnlate å referere til dem i dommen. I klageorganet Tilsynsutvalget for dommere, kan en ikke klage på en dommer som har nektet en part å fremme bevisene sine, selv om bevisene er aldri så håndfaste.

Her er et eksempel: https://www.villmarken.no/rettsvesen/?p=864

Jeg ønsker meg gjerne tilbakemelding fra dere.

Med vennlig hilsen
Heidi Turid Dammann

 

Ondskapens røtter

(Newsner.com)

På samme måte som pasientene ikke ble trodd da de fortalte legene om mishandlingen, blir ikke ofre for urett og justismord i de norske domstolene trodd, uansett hvor de henvender seg.

Det er mange steder det har utviklet seg en kultur for grusomhet.
Det er ingen ting som tilsier at ikke dette også kan skje i rettsvesenet.

Mange tror egentlig at det er en spesiell type mennesker som begår slike grusomheter som for eksempel i de tyske konsentrasjonsleirene. Bare se hvordan «Hitler» og «Nazi» blir assosiert med en slags utenomjordisk ondskap. Som om Tyskland i 30-årene skulle ha blitt besatt av helt spesielle onde ånder fra en dyp underverden eller direkte fra helvete.

Men alle disse onde menneskene er i det hele og store vanlige mennesker som kommer hjem etter arbeid og er glad i barna sine, vennlige mot naboene og generøse og hjelpsomme mot vennene.
Nils Christie har skrevet om hvordan norske fangevoktere under krigen behandlet russiske og jugoslaviske fanger vel så ille som de mest hjerteløse tyskere.

Hele hærer har deltatt i omfattende folkemord jorden rundt, i alle historiske epoker.

Kriminologen og forfatteren Nils Christie fant at det var noen forskjeller på de som begikk grusomheter og de som ikke gjorde det, men forskjellen var ikke slik at illgjerningsmennene kom fra spesielle kriminelle miljøer eller foraktelige sosiale lag.

Et sentralt element i utviklingen av ondskap, er fraværet av korrigerende mekanismer. Et annet er utviklingen av en esoterisk (lukket) kultur som andre ikke får innpass i.

I norske domstoler er det helt vanlig at domspremissene ikke gjør rede for hvordan retten egentlig har tenkt, hva de egentlig har bygget på av faktiske forhold, og særlig hvordan bevisbedømmelsen har vært.

Dommerne nevner ikke bevisene som er ført med mindre de underbygger den dommen de ønsker å skrive. Tapende parts anførsler gjengis i en mangelfull og fordummet utgave.

I Norge gjøres det ingen registreringer av hva som er sagt i en hovedforhandling. Det er ingen rettsreferater, ingen stenografier og ingen lydopptak.

Det som kalles rettsbok inneholder kun klokkeslettene for når rettsdagene begynner og slutter samt navn og personalia på vitner.

Dette gjør at vårt rettsvesen ligger åpent for arroganse, udugelighet, maktspill og korrupsjon.

Hvordan blir korrupsjon i norsk rettsvesen avdekket?

For fire uker siden, den 21. juni 2017, ringte jeg til politiet for å høre hvordan det gikk med min politianmeldelse av tingrettsdommer Kristian Jahr. Da fikk jeg vite at saken var henlagt allerede 11. januar 2017. Jeg var himmelfallen. Jeg hadde fått spørsmål fra politiet om å gi opplysninger om mine eventuelle økonomiske krav, og hadde i den forbindelse snakket med politiet den 17. februar. Da var jeg ikke blitt fortalt at saken var henlagt.

Jeg opplyste at jeg ikke hadde fått noen henleggelse i posten. Politiet lovet å sende dette på nytt, og sa at min klagefrist ville løpe fra den dagen jeg mottok brevet.

Men den 10. juli hadde jeg fortsatt ikke mottatt noe brev. Jeg ringte politiet, og fikk dem til å sende meg en kopi av henleggelsesbrevet på e-post. De lovet igjen å sende brevet i posten også.

Henleggelsen var begrunnet slik:

«DE UNDERRETTES OM AT FORHOLDET ER HENLAGT PÅ GRUNN AV MANGLENDE KAPASITET TIL Å BEHANDLE SAKEN. PÅ GRUNN AV ARBEIDSMENGDEN I STRAFFERETTSPLEIEN MÅ DET DESSVERRE SKJE NØDVENDIGE PRIORITERINGER AV HVILKE SAKER SOM KAN BEHANDLES. ETTER RETNINGSLINJENE FOR SLIK PRIORITERING BLIR DENNE SAKEN IKKE TATT UNDER BEHANDLING.»

Jeg hadde politianmeldt dommer Jahr for grov uforstand i tjenesten ved at han hadde avskåret bevis som var helt nødvendige for å underbygge min fremstilling av de faktiske forhold. Deretter hadde han skrevet en dom som han måtte vite at var uriktig da den uttrykkelig bygget på et faktum i strid med de håndfaste men avskårne bevisene.

Les mer:
Rettssak uten bevis
Politianmeldelsen

Som dere vet, hadde adv. Bjørn I. C. Østberg stevnet meg og engasjert adv. Voie Danielsen til å føre saken for seg.

En av konsekvensene av adv. Østbergs mishandling av min sak er at mitt livsverk og arbeidsplass, Villmarksleiren måtte legges ned. På grunn av disse forholdene hadde jeg ikke lenger penger til advokat og måtte prosedere saken selv.

Transparency International Norge har gjort en undersøkelse hvor 4% av de spurte innrømmet å ha betalt bestikkelser til det norske rettsvesenet. Likevel er ingen dommere dømt for korrupsjon i nyere tid.

I anledning Transparency Internationals funn, uttalte Politiadvokat Jul Fredrik Kaltenborn i Økokrim til Aftenposten:

Jeg synes det er overraskende, og svært alvorlig, hvis dette stemmer.

I følge Aftenposten kjente ikke Økokrim til noen eksempler på bestikkelser som skulle ha foregått i det norske rettsvesenet.

(http://e24.no/lov-og-rett/en-av-25-sier-de-har-betalt-bestikkelser-til-norsk-rettsvesen/21097822)

Det er jo ikke rart at politiet ikke kjenner til noen eksempler på bestikkelser og korrupsjon i rettsvesenet, hvis de har som prinsipp/retningslinjer å henlegge alle anmeldelser om dette.

Hvordan kan vi vite at den innrømmede korrupsjonen ikke er bare toppen av et isberg så lenge politiet ikke prioriterer anmeldelser av korrupsjon i rettsvesenet?

Lusne triks i norsk domstol

Statoil ansatte dommeren i egen korrupsjonssak!
I min sak har de nå byttet ut forberedende dommer hele fire ganger mellom dommen i tingretten og til nå (dommerne heter Eirik Vikanes, Kristian Lund, Steingrim Bull og hun som er nå, Therese Steen). Saken skal opp for lagmannsretten i januar 2018. Den var oppe i tingretten august/september 2015, så en kan lure på hva de driver med. Er det for at adv. Østberg skal få mest mulig morarenter hvis han vinner?
Det er jo ikke vanskelig for adv. Bjørn Ivar C. Østberg å saksøke meg når han har slike forbindelser at han, i tingretten, kunne få dommer Kristian Jahr til å nekte meg å fremlegge mine avgjørende og håndfaste bevis en virkedag før hovedforhandlingen begynte, på uriktig grunnlag.
Når jeg ber om at dommen oppheves på grunn av grove saksbehandlingsfeil, velger de fire nevnte dommerne å fremme saken til full realitetsbehandling i lagmannsretten, uten å nevne, enn si svare på, mine anførsler om at vilkårene for dette ikke er oppfylt. De vil bare avgjøre saken i lagmannsretten.
Er det rart vi ikke har tillit til rettsvesenet?
Det er særdeles viktig at pressen, som den fjerde statsmakt, skriver om den urett som begås i domstolene våre.
https://www.villmarken.no/rettsvesen/?p=864