Video: Mine opplevelser med de ekte bjørnene

Det er bursdagen min i dag. Jeg fikk lyst til å dele noe om bjørner. Mange har lurt på hvorfor bloggen heter: “Jeg er ikke redd for bjørner”.

Da denne saken begynte hadde jeg akkurat kommet hjem fra Alaska hvor jeg hadde vært alene sammen med bjørner en uke i ødemarken.

Den første videosnutten er 20 minutter etter at den første bjørnen dukket opp. Den andre videosnutten er et par timer senere samme dag.

 

 

Det er syv år siden. Syv lange år hvor jeg først kjempet for å redde Villmarksleiren og så mot adv. Bjørn Østberg.

Vi mennesker har forskjellige evner og forutsetninger. Min kompetanse er villmarksliv, overlevelsesteknikker og å ta folk ut i naturen.

Hver dag savner jeg det ville naturlige livet og jobben min.

 

RETTSVESENET FØLGER IKKE LOVENE Men lar seg mer enn gjerne villede...

Jeg viser til artikkelen til førstelagmann Ola Dahl m.fl. i rett24.no den 3.11.17, hvor han skriver at Borgarting nå berammer saker høsten 2019. Dere har altså alt for mye å gjøre. Da bør ikke Borgarting i alle saker henvise anker over saksbehandlingen til realitetsavgjørelse i lagmannsretten fremfor å oppheve tingrettens avgjørelse og sende dem tilbake. I denne konkrete saken har dette allerede medført omfattende bruk av lagmannsrettens ressurser til saksforberedelse. Gjennomføringen av ankeforhandlingen og domsskrivning i saken vil også legge beslag på ytterligere ressurser. Dette er helt unødvendig. Opphev tingrettens avgjørelse og send den tilbake! Da må vi forvente at tingretten behandler saken etter gjeldende regler og avsier en korrekt avgjørelse. Da vil man bli ferdig med saken, til beste for ankende part, ankemotparten og den samlede ressursbruken for domstolene.

Det fremstår som om Borgarting lagmannsrett mener at dagens restanser er en nødvendig konsekvens av manglende ressurser. Det er ikke tilfelle. Borgarting burde unnlate å fremme alle anker til realitetsbehandling, og da ville restansene bare ha vært på noen måneder.

Er sannheten at Borgarting lagmannsrett ønsker dagens situasjon?

En ytterligere konsekvens av Borgartings politikk er at tingretten ikke får nødvendige korreksjoner, og antall anker går i været fordi publikum ikke kan slå seg til ro med avgjørelser av påfallende lav kvalitet. Dersom lagmannsrettene begynner å oppheve tingrettsavgjørelser i større utstrekning, så vil særlig sorenskriverne få et insitament til å anspore dommerne til å gjøre en bedre jobb i første omgang.

Hva var lovgivers syn på dette?

Lovgiver har vedtatt § 29-22 (jfr. § 29-23 tredje ledd første punktum, jfr. § 29-24) og ordlyden tilsier at hovedregelen skal være opphevelse og tilbakesendelse.

I den foreliggende sak er dertil vilkårene i § 29-22, annet ledd for å fremme saken til realitetsbehandling, ikke oppfylt. Jeg viser til forarbeidene til § 29-22 bokstav c:

«Det kan tenkes at førsteinstansens behandling er så mangelfull at det reelt sett bare blir en behandling i én instans hvis lagmannsretten skulle avsi dom. (NOU 2001: 32 side 786 høyre spalte (i bind II)).

Det helt vesentlige av mine påstandsgrunnlag og anførsler ikke blitt reelt behandlet i tingretten. (Dette har jeg har gjort rede for i tidligere prosesskriv.)

Under saksforberedende møte den 16. oktober 2017 sa forberedende dommer Therese Steen at hun ville vurdere på nytt om saksbehandlingsanken skulle avgjøres i en kontorforretning, slik jeg ba om. Tvl. § 19-10 (1) gir hjemmel for omgjøring av tidligere beslutninger, på vilkår som i denne saken helt utvilsomt er oppfylt.

Under møtet kom dommer Steen utover dette med utsagn som reiser alvorlig tvil om hun har forstått sakens karakter.

Jeg gir et kort resymé.

Den foreliggende sak har bakgrunn i en tidligere sak. Den starter med en økonomisk konflikt mellom meg og min tidligere ektemann i forbindelse med vårt felles firma Villmarksleiren ANS og et skifte mellom oss, som ikke har vært gjennomført. Det var denne konflikten adv. Bjørn I. C. Østberg skulle hjelpe meg med.

Da adv. Østberg fikk oppdraget, oversendte jeg han en oppdragsbeskrivelse som i detalj viste hva jeg ønsket at han skulle hjelpe meg med. Han gjorde ikke det han skulle i henhold til oppdragsbeskrivelsen, noe som medførte store økonomisk tap for meg.

Adv. Østberg krevde meg for betaling for en jobb han ikke hadde utført. Han hadde alt fått kr.150.000,- på forskudd.
Adv. Østberg engasjerer adv. Voie Danielsen som stevnet meg for Oslo tingrett med krav om ytterligere kr.458.000,-, noe jeg er helt uenig i.

Østberg har begått så alvorlige avtalebrudd, at det er helt urimelig å holde meg til min del av avtalen. Derfor krevde jeg at retten skulle heve avtalen. Subsidiært krevde jeg at retten skulle fastsette en rimelig pris i analogi med håndverkertjenestelovens § 32 (1) i kombinasjon med at jeg gjorde motregning i krav om erstatning for de tapene adv. Østberg hadde påført meg. (Tingretten har atter igjen feil når den gjør motregningsinnsigelsen “atter subsidiær” etter mitt krav om at retten fastsetter en rimelig pris.)

Tvisten mellom adv. Østberg og meg var berammet til hovedforhandling i Oslo tingrett 17., 18., 20. og 21. august 2015. Jeg var nødt til å være selvprosederende, da jeg ikke lenger hadde økonomiske midler til advokat.

15.6.15 bestemte dommer Jahr at saken skulle være delt i to deler.

I første del skulle retten avgjøre bl.a. om adv. Østberg hadde forsømt sitt oppdrag slik at det kunne bli aktuelt med erstatning eller prisavslag.

Andre del:
Hvis retten i løpet av del én av saken kom til at det var grunnlag for prisavslag eller erstatninger, ville retten innkalle til fortsatte forhandlinger for bl.a  å avgjøre hvor store erstatningene og prisavslagene skulle være.
Jeg sendte inn mitt prosesskriv 7.7.15 med kun de bevisene som hørte til del én.
Adv. Voie Danielsen bekreftet under hovedforhandlingen at han hadde mottatt dette prosesskrivet dagen etter at det var sendt.
Dette var i god tid før fristen for sluttinnlegg som var 3.8.15.

4.8.15 (dagen etter fristen for sluttinnlegg), ringte forberedende dommer fra Oslo tingrett meg på mobiltelefon og meddelte at adv. Voie Danielsen hadde kontaktet retten for å få 3 dagers utsettelse med sitt sluttinnlegg, noe han hadde fått. Dette overrasket meg.

10.8.15 mottok jeg et prosesskriv fra adv. Voie Danielsen, datert 7.8.15, hvor han krevde samtlige av mine 33 bevis avskåret. Han hevdet jeg ikke hadde redegjort for hva bevisene skulle godtgjøre. Men mitt prosesskriv av 7.7.15 inneholdt 19 sider med strukturert og systematisk redegjørelse for hva bevisene skulle godtgjøre. Adv. Voie Danielsens anførsel fremstår som et grovt forsøk på å villede retten.

Adv. Voie Danielsen var kjent med hovedtrekkene av mitt påstandsgrunnlag allerede ved mitt prosesskrift av februar 2015. Når adv. Voie Danielsen har sittet med mine bevis og redegjørelse i en måned, er det en selvfølge at han ikke kan kreve å få mine bevis avskåret kun en uke før rettssaken begynner. Dette er brudd på tvl.§9-6 (2). Østberg og Voie Danielsen er begge advokater og de måtte vite at innsigelser må fremsettes så snart de har mulighet for det.

13.8.15 kl. 07:32 sendte jeg et prosesskriv på mail, hvor jeg tilbakeviste adv. Voie Danielsens uriktige påstander.
13.8.15 kl. 15:04 sendte dommer Jahr meg en e-post med en kjennelse, hvor han avskar 26 av mine 33 bevis. Jeg åpnet e-posten med kjennelsen først fredag 14.8.15 ca. kl.18.00.

Dommer Jahr ga her en annen begrunnelse enn det adv. Voie Danielsen hadde kommet med. Også dommer Jahrs begrunnelse var innlysende uriktig, men jeg hadde ikke hatt noen foranledning til å uttale meg om disse grunnene.

Det fremgår videre av tvl § 9-6 (2) annet punktum at det var feil av dommer Jahr å ta adv. Voie Danielsens innsigelse til følge. Dersom dommer Jahr har gjort avskjæringene av eget initiativ, har han brutt tvl. § 9-6 (3). I begge fall er det brudd på retten til kontradiksjon, og dermed brudd på Grunnloven § 95 og EMK artikkel 6, første ledd.

Dette gir grunn til stille spørsmål om dommer Jahrs upartiskhet.

Mandag 17.8.15 kl.9.00 startet rettssaken.

Under mitt innledningsforedrag protesterte jeg mot bevisavskjæringene. Bl.a. hadde retten avskåret oppdragsbeskrivelsen som adv. Østberg fikk da han påtok seg arbeidet, såvel som mailkorrespondansen mellom oss som ytterligere viste hva oppdraget dreide seg om. Min hovedanførsel var at adv. Østberg hadde begått avtalebrudd.

Da tok adv. Voie Danielsen ordet og sa at dommeren hadde gjort en feil i avskjæringskjennelsen og at ytterligere 5 av mine bevis skulle avskjæres. Adv. Voie Danielsen hevdet at han hadde innrettet seg etter at også disse bevisene skulle avskjæres. Dommer Jahr skrev da en ny kjennelse, mens vi ventet, hvor ytterligere bevis ble avskåret.

18.8.15 var det partsforklaring. Østberg hadde tatt med seg en bunke med dokumenter og mail som han leste opp fra samtidig som han fremsatte et nytt påstandsgrunnlag som disse dokumentene skulle underbygge. Disse dokumentene var aldri fremlagt i saken og jeg fikk heller ikke se dem. Jeg protesterte, hvorpå dommer Jahr uttalte at Østberg måtte jo få lov til å forsvare seg.

Under min partsforklaring fikk jeg beskjed om at jeg ikke hadde lov til å lese opp fra det som jeg hadde forberedt å skulle si i min partsforklaring.
Det var hver dag mange tilskuere til rettssaken. De var alle rystet over hvordan dommer Jahr og adv. Voie Danielsen opptrådde. Samme kveld mens jeg skrev på prosedyren ble jeg alvorlig syk og lagt inn på sykehus. Dette var en følge av den enorme ekstra arbeidsbelastningen jeg var blitt påført. Jeg hadde brukt alle ettermiddager og flere av nettene under rettssaken til å ringe rundt til jurister og spørre om råd og til å skrive klager, begjæringer osv. i tillegg til å prøve å finne måter å sannsynliggjøre mitt påstandsgrunnlag uten bevisene.

Det var uvirkelig at en kunne bli stevnet av en advokat som hadde påført meg så mange tap og lidelser og så oppleve maktesløsheten og krenkelsene ved ikke å få en rettferdig rettergang.

Jeg fikk påbud fra legen om fullstendig hvile de neste ukene. Fortsettelse av forhandlingene ble berammet til 10.10.2015.

1.10.15 Sendte jeg inn en anke over bevisavskjæringene, men dommer Jahr unnlot å behandle den som den hastesaken den var, slik at den mistet sin aktualitet før den kunne bli behandlet av lagmannsretten.

10.9.15 ble siste dag i retten gjennomført.

18.9.15 ble dommen avsagt. Et eksempel på feilene: På side 13, avsnitt 3 er det gjort en utmåling av et prisavslag, dvs det er tatt stilling til et spørsmål som jeg hadde hatt uttrykkelig forbud mot å prosedere, da dette skulle tas i del 2. Men det ble aldri innkalt til noen del 2. Forøvrig var også utmålingen feil.

I et annet spørsmål la dommen til grunn et faktum i strid med håndfaste, men avskårne bevis. Dette er karakteristisk for nær sagt hele saksbehandlingen. Det er en rekke andre saksbehandlingsfeil som jeg ikke kommer inn på her.

Det er helt uforsvarlig om lagmannsreten skulle prøve å “reparere” saksbehandlingsfeilene i en forsert samlet behandling av begge ankene i en ankeforhandling.

Saken lider av grove og åpenbare brudd på kontradiksjonsprinisippet og Grunloven § 95. Jeg viser til Høyesteretts kjennelse av 4.10.17 i sak HR-2017-1903-U hvor avsnitt 10 lyder:

Etter tvisteloven § 30-3, jf. § 29-21 første ledd skal feil ved saksbehandlingen tillegges virkning “hvis det er nærliggende at feilen kan ha hatt betydning for den avgjørelse som er anket”. Det kontradiktoriske prinsipp er grunnlegende, og et brudd på dette prinsippet er en alvorlig saksbehandlingsfeil. Etter sikker praksis fra Høyesterett skal det derfor svært lite til før det blir opphevelse – det gjelder i realiteten en presumsjon for at feilen kan ha hatt betydning, jf. Rt-2013-438 avsnitt 15, sml også HR-2017-928-U avsnitt 14.

Selv i en samlet behanding, vil derfor konklusjonen måtte være opphevelse. Dette er også sentralt ut fra et rettssikkerhetsperspektiv.

Den omstendighet at jeg ufrivillig er selvprosedende taler sterkt for at saken bør få en forsvarlig førsteinstans-behandling i tingretten.

Det er da urimelig byrdefullt å påføre meg en unødvendig ekstra runde i lagmansnretten. Jeg forventer at retten følger tvisteloven § 29-22, første ledd og avgjør saksbehandlingsanken særskilt.

Med vennlig hilsen
Turid Heidi Dammann

Judge Hammer , cartoon seamless pattern background

Politiet forhindrer avsløring av korrupsjon i rettsvesenet

Politiet henlegger anmeldelser av åpenlys korrupsjon i rettsvesenet, og begrunner henleggelsen med en henvisning til retningslinjer for «slik prioritering». Men når man får tak i en utskrift av retningslinjene og leser dem, ser man at de ikke gir anledning til slik henleggelse.

Deretter saboterer politiet klagebehandlingen. For slik er systemet konstruert i Norge, at en snever krets av politikolleger kan dekke hverandre og langt på vei forhindre at klager kommer til behandling. Fortsett å lese Politiet forhindrer avsløring av korrupsjon i rettsvesenet

Domstolkommisjonen Det er mange svakheter ved domstolene i Norge.

Artikkel i Aftenposten 13/9-2017

Nederst i artikkelen står det:
“Har du synspunkter på hva rapporten skal inneholde? Del gjerne erfaringer og ønsker for din domstol med postmottak@domstolkommisjonen.no. ”

Jeg oppfordrer alle som har synspunkter eller erfaringer med domstolene om å benytte sjansen til å gi domstolkommisjonen tilbakemelding slik de ber om.
Under her kan dere se hva jeg skrev til dem:

Hei.
Jeg viser til kronikken i Aftenposten 13/9-2017 hvor dere ber om våre erfaringer og synspunkter på domstolene.

Jeg har mye dyrkjøpte erfaringer med domstolene og etter at jeg begynte å skrive blogg om det jeg opplever kommer jeg i kontakt med stadig fler som har opplevd tilsvarende.

Et stort problem er manglende kompetanse hos de norske dommerne. I artikkelen står det at våre dommere er generalister. Men det kan ikke være den eneste årsaken til at det er så dårlig kvalitet på dommene som dommerne skriver.
Det er et problem at mange dommere ikke gjenngir partenes påstandsgrunnlag korrekt i begynnelsen av dommene de skriver. I tillegg unnlater enkelte dommere å gjenngi viktige bevis som ble fremlagt i saken.
Vi hører at mange opplever å ikke kjenne igjen deler av saken i dommene de får og på folkemunne hører en advokater kalle tingretten for Bingoretten. De sier rett ut at skal du få en ordentlig behandling må du få saken din frem for lagmannsretten. Hadde dommerne skrevet mer nøyaktig hva som er lagt frem under en rettssak og begrunnet hvordan de var kommet frem til domsresultatet ville folk forstått hvorfor de hadde tapt og unnlatt å anke.
I andre land vi sammenligner oss med bruker de stenografer og gjør lydopptak av alt som som er sagt under en rettssak, ikke bare parts- og vitneforklaringer.
Det blir laget ordrette rettsreferat som partene får. Dette gjør at partene kan gå igjennom dommen sin og påse at dommeren har skrevet en dom i henhold til sakførselen og bevis som er lagt frem.
Dette gjør at dommernes arbeider er transparente, noe som er avgjørende for at folk skal ha tillit til dommerne og deres arbeid.
Det er helt uforsvarlig med et rettsystem hvor det ikke lages rettsreferat av alt som er sagt under en rettssak og det er uforståelig at de ansvarlige setter vår rettssikkerhet i fare ved at det ikke gjøres lydopptak av rettssakene (da snakker jeg ikke bare om parts og vitneforklaringene). Nøyaktige rettsreferat er helt nødvendig for å avdekke og forhindre korrupsjon i domstolene. Jeg viser til undersøkelsen gjort av Transparency International, hvor 4% av de spurte innrømmet å ha bestukket det norske rettsvesenet. Dommerne i Norge har utrolig stor makt. Hvis de ønsker å hjelpe den ene part kan de enkelt nekte den andre part å legge frem sine bevis uten en reel begrunnelse, eller de kan tillate bevisene, men unnlate å referere til dem i dommen. I klageorganet Tilsynsutvalget for dommere, kan en ikke klage på en dommer som har nektet en part å fremme bevisene sine, selv om bevisene er aldri så håndfaste.

Her er et eksempel: https://www.villmarken.no/rettsvesen/?p=864

Jeg ønsker meg gjerne tilbakemelding fra dere.

Med vennlig hilsen
Heidi Turid Dammann

 

Ondskapens røtter

(Newsner.com)

På samme måte som pasientene ikke ble trodd da de fortalte legene om mishandlingen, blir ikke ofre for urett og justismord i de norske domstolene trodd, uansett hvor de henvender seg.

Det er mange steder det har utviklet seg en kultur for grusomhet.
Det er ingen ting som tilsier at ikke dette også kan skje i rettsvesenet.

Mange tror egentlig at det er en spesiell type mennesker som begår slike grusomheter som for eksempel i de tyske konsentrasjonsleirene. Bare se hvordan «Hitler» og «Nazi» blir assosiert med en slags utenomjordisk ondskap. Som om Tyskland i 30-årene skulle ha blitt besatt av helt spesielle onde ånder fra en dyp underverden eller direkte fra helvete.

Men alle disse onde menneskene er i det hele og store vanlige mennesker som kommer hjem etter arbeid og er glad i barna sine, vennlige mot naboene og generøse og hjelpsomme mot vennene.
Nils Christie har skrevet om hvordan norske fangevoktere under krigen behandlet russiske og jugoslaviske fanger vel så ille som de mest hjerteløse tyskere.

Hele hærer har deltatt i omfattende folkemord jorden rundt, i alle historiske epoker.

Kriminologen og forfatteren Nils Christie fant at det var noen forskjeller på de som begikk grusomheter og de som ikke gjorde det, men forskjellen var ikke slik at illgjerningsmennene kom fra spesielle kriminelle miljøer eller foraktelige sosiale lag.

Et sentralt element i utviklingen av ondskap, er fraværet av korrigerende mekanismer. Et annet er utviklingen av en esoterisk (lukket) kultur som andre ikke får innpass i.

I norske domstoler er det helt vanlig at domspremissene ikke gjør rede for hvordan retten egentlig har tenkt, hva de egentlig har bygget på av faktiske forhold, og særlig hvordan bevisbedømmelsen har vært.

Dommerne nevner ikke bevisene som er ført med mindre de underbygger den dommen de ønsker å skrive. Tapende parts anførsler gjengis i en mangelfull og fordummet utgave.

I Norge gjøres det ingen registreringer av hva som er sagt i en hovedforhandling. Det er ingen rettsreferater, ingen stenografier og ingen lydopptak.

Det som kalles rettsbok inneholder kun klokkeslettene for når rettsdagene begynner og slutter samt navn og personalia på vitner.

Dette gjør at vårt rettsvesen ligger åpent for arroganse, udugelighet, maktspill og korrupsjon.

Hvordan blir korrupsjon i norsk rettsvesen avdekket?

For fire uker siden, den 21. juni 2017, ringte jeg til politiet for å høre hvordan det gikk med min politianmeldelse av tingrettsdommer Kristian Jahr. Da fikk jeg vite at saken var henlagt allerede 11. januar 2017. Jeg var himmelfallen. Jeg hadde fått spørsmål fra politiet om å gi opplysninger om mine eventuelle økonomiske krav, og hadde i den forbindelse snakket med politiet den 17. februar. Da var jeg ikke blitt fortalt at saken var henlagt.

Jeg opplyste at jeg ikke hadde fått noen henleggelse i posten. Politiet lovet å sende dette på nytt, og sa at min klagefrist ville løpe fra den dagen jeg mottok brevet.

Men den 10. juli hadde jeg fortsatt ikke mottatt noe brev. Jeg ringte politiet, og fikk dem til å sende meg en kopi av henleggelsesbrevet på e-post. De lovet igjen å sende brevet i posten også.

Henleggelsen var begrunnet slik:

«DE UNDERRETTES OM AT FORHOLDET ER HENLAGT PÅ GRUNN AV MANGLENDE KAPASITET TIL Å BEHANDLE SAKEN. PÅ GRUNN AV ARBEIDSMENGDEN I STRAFFERETTSPLEIEN MÅ DET DESSVERRE SKJE NØDVENDIGE PRIORITERINGER AV HVILKE SAKER SOM KAN BEHANDLES. ETTER RETNINGSLINJENE FOR SLIK PRIORITERING BLIR DENNE SAKEN IKKE TATT UNDER BEHANDLING.»

Jeg hadde politianmeldt dommer Jahr for grov uforstand i tjenesten ved at han hadde avskåret bevis som var helt nødvendige for å underbygge min fremstilling av de faktiske forhold. Deretter hadde han skrevet en dom som han måtte vite at var uriktig da den uttrykkelig bygget på et faktum i strid med de håndfaste men avskårne bevisene.

Les mer:
Rettssak uten bevis
Politianmeldelsen

Som dere vet, hadde adv. Bjørn I. C. Østberg stevnet meg og engasjert adv. Voie Danielsen til å føre saken for seg.

En av konsekvensene av adv. Østbergs mishandling av min sak er at mitt livsverk og arbeidsplass, Villmarksleiren måtte legges ned. På grunn av disse forholdene hadde jeg ikke lenger penger til advokat og måtte prosedere saken selv.

Transparency International Norge har gjort en undersøkelse hvor 4% av de spurte innrømmet å ha betalt bestikkelser til det norske rettsvesenet. Likevel er ingen dommere dømt for korrupsjon i nyere tid.

I anledning Transparency Internationals funn, uttalte Politiadvokat Jul Fredrik Kaltenborn i Økokrim til Aftenposten:

Jeg synes det er overraskende, og svært alvorlig, hvis dette stemmer.

I følge Aftenposten kjente ikke Økokrim til noen eksempler på bestikkelser som skulle ha foregått i det norske rettsvesenet.

(http://e24.no/lov-og-rett/en-av-25-sier-de-har-betalt-bestikkelser-til-norsk-rettsvesen/21097822)

Det er jo ikke rart at politiet ikke kjenner til noen eksempler på bestikkelser og korrupsjon i rettsvesenet, hvis de har som prinsipp/retningslinjer å henlegge alle anmeldelser om dette.

Hvordan kan vi vite at den innrømmede korrupsjonen ikke er bare toppen av et isberg så lenge politiet ikke prioriterer anmeldelser av korrupsjon i rettsvesenet?

Lusne triks i norsk domstol

Statoil ansatte dommeren i egen korrupsjonssak!
I min sak har de nå byttet ut forberedende dommer hele fire ganger mellom dommen i tingretten og til nå (dommerne heter Eirik Vikanes, Kristian Lund, Steingrim Bull og hun som er nå, Therese Steen). Saken skal opp for lagmannsretten i januar 2018. Den var oppe i tingretten august/september 2015, så en kan lure på hva de driver med. Er det for at adv. Østberg skal få mest mulig morarenter hvis han vinner?
Det er jo ikke vanskelig for adv. Bjørn Ivar C. Østberg å saksøke meg når han har slike forbindelser at han, i tingretten, kunne få dommer Kristian Jahr til å nekte meg å fremlegge mine avgjørende og håndfaste bevis en virkedag før hovedforhandlingen begynte, på uriktig grunnlag.
Når jeg ber om at dommen oppheves på grunn av grove saksbehandlingsfeil, velger de fire nevnte dommerne å fremme saken til full realitetsbehandling i lagmannsretten, uten å nevne, enn si svare på, mine anførsler om at vilkårene for dette ikke er oppfylt. De vil bare avgjøre saken i lagmannsretten.
Er det rart vi ikke har tillit til rettsvesenet?
Det er særdeles viktig at pressen, som den fjerde statsmakt, skriver om den urett som begås i domstolene våre.
https://www.villmarken.no/rettsvesen/?p=864

Er det greit å betale løsepenger?

Hvis du blir stevnet for retten med helt urimelige krav, og du ikke har råd til å betale en advokat, er det best å legge seg flat og la dem ta det de vil ha. Å forsvare seg i retten er så tungt, og så usikkert, og så ødeleggende for din helse, at det er bedre å selge huset og flytte inn i en kommunal leiebolig for ubemidlede.

Fortsett å lese Er det greit å betale løsepenger?

Rystet over norsk rettsvesen Opptak av rettssaker i andre land

Jeg har vært noen uker i Alaska i forbindelse med at min sønn tok sin doktorgrad i geofysikk.

Men til tross for flotte opplevelser med min sønn og gamle venner fra tiden jeg bodde i Alaska, våknet jeg hver natt med tanker om den uretten jeg opplever i rettsvesenet i Norge.
Det var så mye spennende jeg hadde lyst til å lære om av mine gamle venner. De jobber med alt fra forskning på villaks og bjørn til forandringer i havisen, emner jeg synes er utrolig fascinerende. Men etterhvert kunne jeg ikke dy meg for å spørre dem om hvordan rettssystemet fungerer i USA. Etterhvert ble det til at jeg fortalte om forholdene i Norge – verdens lykkeligste land.

Fortsett å lese Rystet over norsk rettsvesen Opptak av rettssaker i andre land