Hva er Goodwill?

Goodwill er verdien av det et selskap tjener, som går ut over normal inntjening.

Man kan forstå dette nærmere på flere måter. Der en kort artikkel om dette på Wikipedia.

Dersom et selskap tjener 2 millioner kroner i året, kan man sammenligne dette selskapet med en bankkonto som gir 2 millioner i året i renteinntekter. To ting som tjener like meget, burde være like attraktivt å eie. Da bør de være like mye verd.

Men det er en del forskjeller på et selskap og en bankkonto. En rentebærende bankkonto gir en veldig sikker og stabil inntekt over lang tid. Et selskap kan miste sin inntjening dersom markedet endrer seg. Derfor er selskaper mindre verd enn bankkonti som tjener like meget.

Den som har penger i banken, får sine renter uten å måtte stille opp på dugnader eller gjøre annet arbeid for banken. Slik er ikke det typiske selskapet. Noen må drive det.

En rentebærende bankkonto gir en arbeidsfri inntekt. Når man skal sammenligne forskjellige måter å tjene penger på, er det viktig å holde rede på om det er arbeidsfrie inntekter man snakker om.

Noen ganger kan man ansette en direktør til å drive selskapet for seg, men det vanligste er at man må jobbe ganske mye for at selskapet skal tjene noe i det hele tatt. Tenk på en bondegård. Man kan jo leie en bonde, i teorien. Men i praksis må man faktisk kjøre traktoren og stelle dyrene selv. Dersom man leier en bonde, vil man måtte betale en lønn til bonden, og dette vil komme til fradrag på selskapets inntjening. Dersom man må gjøre arbeidet selv, må man regne en del av selskapets overskudd som en betaling for dette arbeidet. Denne delen av overskuddet er da ikke en arbeidsfri inntekt.

Sett at man vurderer å kjøpe et entreprenørselskap som tjener ti millioner kroner i året. Hva er dette selskapet verd? Det er verd så meget som potensielle kjøpere er villige til å gi. Men alle potensielle kjøpere vil gjøre en vurdering av hva de kan tjene når de har kjøpt dette selskapet. De finner kanskje at det bare kan tjene disse ti millionene dersom noen særlig kvalifiserte mennesker leder virksomheten. En slik direktør koster kanskje to millioner i året. Man kan gjøre jobben selv, dersom man selv er kvalifisert, men en potensiell kjøper som har slike kvalifikasjoner vet at han kan få seg en direktørjobb uten å måtte kjøpe et selskap først. Han vil regne med at han kan tjene to millioner andre steder, og han vil da ta hensyn til dette når han gjør sin vurdering av hvor mye han vil gi for selskapet. Han er ikke villig til å gi noe for de første to millionene selskapet tjener. Det er de neste 8 millionene som gjør at han kan være villig til å betale noe.

Resultatet er at uansett må to av de ti millionene selskapet tjener, regnes som arbeidsgodtgjørelse til eier, eller gå til fratrekk på inntjeningen dersom kjøperen ansetter en direktør.

Da vil det være 8 millioner igjen som selskapet kan tjene som er arbeidsfri inntekt. Hva er dette verd?  Det kommer an på hvor stabil inntekten kan regnes å være. Man kan da dele selskapets inntekter i to deler, en stabil del, og en ekstraordinær del.

Det er alminnelig erfaring i samfunnet at de fleste normale selskaper tjener hvert år en viss prosent av den kapital som er investert i det. Dette har sammenheng med at dersom en viss type virksomhet tjener mye mer, så vil flere forsøke å gå inn i denne bransjen, og så vil konkurransen bringe lønnsomheten ned til den er på nivå med andre bransjer.

Dersom et selskap har investert store summer i maskiner som er blitt nedslitte eller utidsmessige, så hjelper ikke denne investeringen selskapet til å tjene. Når man skal vurdere den investerte kapital må man se på en aktuell og justert verdi på alle selskapets eiendeler. Så må man trekke fra all gjeld, for gjeld må betales med renter. Nettoverdien av selskapets eiendeler er det som teller. Dersom dette entreprenørselskapet har netto eiendeler for 60 millioner, så kan man regne at selskapet har en stabil inntekt tilsvarende en passende forrentning av denne kapitalen.

Man regner en mye høyere prosent avkastning på slik kapital enn på en bankkonto, for selv om vi her taler om en antatt “stabil” del av inntekten, så er all næringsdrift utsatt for markedssvigninger og annen risiko. La oss da anta at man i tilfellet dette entreprenørselskapet vil forutsette en forrentning på 10%. Da vil man si at selskapet bør tjene 6 millioner i året som stabil inntekt på grunnlag av en kapital på 60 millioner.

Nå  har vi analysert selskapets årlige inntekt på ti millioner, og sagt at to millioner er arbeidsgodtgjørelse til eieren, og seks millioner er avkastning på kapitalen. Da er det to millioner igjen. Hva er da dette?

Det kan være mange veldig forskjellige grunner til at et selskap i en periode tjener ekstra godt, mer enn nok til å dekke arbeidsgodtgjørelse og forrentning av kapitalen. En grunn kan være at selskapet har et særlig godt renommé. Kanskje den forrige eier drev særlig godt, ydet særlig god service, eller ble kjent, med rette eller urette, for å være særlig pålitelig og skikkelig.

En annen grunn kan være at selskapet ligger særlig gunstig til, på et sted hvor det er særlig få konkurrenter.

Men slike grunner er flyktige. Har selskapet få konkurrenter i området, kan det komme en konkurrent neste år. Har selskapet en særlig ry, knyttet til eieren, kan dette ryet fordampe når det blir kjent at det er en ny eier. Noen ganger skyldes ekstrainntekten at selskapet har vært særlig dyktig med markedsføringen og har etablert en særlig vel ansett merkenavn. Men et slikt merkenavn må vedlikeholdes og markedsføres videre. Denne markedsføringen må følge med i tiden og følge med i motens svingninger. Dette betyr at dersom merkenavnet fortsatt er sterkt ti år senere, så skyldes ikke dette den opprinnelige markedsføringen for over ti år siden. Virkningen av den markedsføringen som allerede har funnet sted, vil forta seg over få år.

En slik ekstrainntekt ut over den normale arbeidsgodtgjørelse og ut over den normale kapitalforrentningen, kalles for “superprofitt”, ikke fordi den er så “super”, men fordi den går ut over den normale profitten. “Super” betyr “over” på latin. De som vurderer å kjøpe et selskap må vurdere karakteren av denne superprofitten og dens årsaker. Så kan de anslå og vurdere om de tror at selskapet vil fortsette å tjene en slik superprofitt for eksempel i 4 år. I så fall har dette selskapet en “goodwill” som er omtrent lik 4 ganger superprofitten. Da er selskapets verdi lik de 60 millioner i netto eiendeler, pluss goodwillen på 4×2 millioner, totalt 68 millioner.

En superprofitt vil selvsagt ikke holde seg 100% i 4 år og så falle til 0. Den vil falle gradvis over f. eks. 7 år, men man anslår at den lille resten det 7. året kan oppveie for en liten nedgang allerede det andre året, osv. Så anslår man at det hele er verd like mye som 100% i fire år. Dette er uansett ikke noen eksakt vitenskap.

Her har vi altså goodwillberegning i et nøtteskall: Inntjening – arbeidsgodtgjørelse – kapitalavkastning = superprofitt. Superprofitt x antall år = goodwill.

I de fleste tilfeller er denne tenkemåten jeg her har beskrevet, tilstrekkelig til å anslå et selskaps goodwill. Men det kan være noen ting til å passe på.

La oss nå forestille oss et helt spesielt selskap. Selskapet har en avtale med den amerikanske eks-presidenten Bill Clinton, om å arrangere foredrag. Når Bill Clinton holder foredrag får han typisk $10.000,- til $100.000,- per aften. Så la oss anta at dere arbeider like meget, du tar deg av alle telefoner og avtaler, og Bill holder foredragene.

Så finner du ut at du vil trekke deg fra selskapet. Da skal Bill Clinton betale deg din halvpart av det som selskapet er verd. Når du går ut av selskapet, overlater du jo din halvpart til han som er igjen, altså til Bill Clinton. Da må Bill betale for det som du overlater ham. Hva er det verd? Du forstår sikkert at her kan det bli en solid goodwill. Hvis vi regner slik vi har gjort ovenfor, kan vi lett komme til at Bill må betale deg mange millioner. Men det er ikke riktig. Saken er at selskapet ikke kan regne Bill Clintons særlige egenskaper som en eiendel. Dette er noe Bill Clinton eier selv, og du overlater ikke Bill Clintons ry til Bill når du forlater selskapet. Bill slipper å betale for det som allerede er hans.

Noe tilsvarende ville skje dersom Bill Clinton trakk seg fra selskapet og lot deg være igjen. Du skal betale ham for den delen av selskapet som han overlater til deg. Men når han forlater selskapet, kan ikke selskapet tjene like mye lenger. Bill Clinton tar den eventuelle goodwill med seg ut av selskapet, han overlater den ikke til deg. Da skal du heller ikke betale for denne goodwillen.

Konklusjonen er da at når man ser på verdien av en fremtidig superprofitt, må man kontrollere om denne skyldes forhold knyttet til den enkelte deltaker. Slike forhold blir ikke overdratt fra den ene til den andre når noen trer ut av selskapet. Da skal det heller ikke regnes noen goodwill av slik superprofitt.

Én kommentar til «Hva er Goodwill?»

  1. Fabelaktig enkelt og godt forklart. Forståelig for oss som ikke beskjeftiger oss med slike emner i det hele tatt. Du må være litt av en pedagog, Enrique P-T!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.