Hvordan nøytralisere en anke

Fortsettelse fra: “Ber Sorenskriveren gripe inn”.

20. august (torsdag) 3. rettsdag.  Kl. 9 begynte hovedforhandlingen med at avdelingsleder/tingrettsdommer, Anne Margrethe Lund kom inn. Jeg leste opp fra e-posten jeg hadde sendt hvor jeg ba Sorenskriveren gripe inn. Lund sa så at det ville bli en pause på 1,5 time mens de vurderte innsigelsene.

Da hun kom tilbake leste hun opp en kjennelse

Så gikk Lund ut og dommer Jahr kom inn igjen som om ingen ting var skjedd.

Jeg var sliten etter å ha prøvd å overtale dommeren til å få føre mine dokumentbevis. Jeg hadde fått beskjed om at jeg kunne bevise mine anførsler via mine vitner. Men hvordan skulle vitnene kunne vitne om det som stod i dokumentene fra flere år tilbake og som de egentlig ikke hadde noe med? Og retten hadde i tillegg alt avskåret flere av mine vitner.

Nå trengte jeg å få føre et av vitnene som var avskåret. Hun hadde sortert en del av bevisene i permer som adv. Bjørn I. C. Østberg hadde fått.

Jeg spurte dommeren om jeg kunne få føre dette vitnet neste morgen i stedet for et annet vitne som var mindre viktig nå som situasjonen var blitt så prekær.

Dommeren spurte Østbergs adv. Voie Danielsen om det var greit for ham at jeg førte dette vitnet i stedet for det som først var planlagt . Adv. Voie Danielsen sa nei. Dommeren snudde seg mot meg og sa at det fikk jeg ikke.

Retten ble hevet. Vi skulle møtes neste dag kl. 9. Da skulle jeg føre et vitne og så var det prosedyrene.
En rekke venner og kjente hadde fulgt rettssaken. En mann kom opp til meg og ba meg dra ned på legevakten.

Han og en til fortalte han hadde sittet klar til å ringe 113 under hele forhandlingen da jeg så så sliten og dårlig ut at de var redd for at jeg når som helst kunne “segne om”.

Jeg tok det ikke inn. Gikk som på autopilot. Måtte bare klare det.
Hjemme begynte jeg å skrive prosedyren sammen med vennene mine. Utpå kvelden fikk jeg kraftige smerter i brystet og øvre del av ryggen, hodesmerter, svimmel og kaldsvettet. Min venninne Ellen som bodde hos meg, for å hjelpe meg på hjemmebane, under rettssaken kjørte meg til legevakten. Jeg ble lagt inn til div. undersøkelser, fikk intravenøst og medisiner.

22 august (lørdag). Ble jeg utskrevet fra sykehus med beskjed om å bli fulgt opp av fastlege, ta det helt med ro og bli sykemeldt. De advarte meg mot å tenke på noe som hadde med rettsaken å gjøre de neste 14 dagene.

1. september Sendte mail kl.16.22 til Oslo tingrett med: Anke over kjennelse om avskjæring av bevis. Sender også anken til retten som brev med underskrift.

Tingretten skulle så sende anken over til lagmannsretten for behandling.

3 september. Mail fra dommer Jahr hvor han bekrefter å ha mottatt anken per e-post, og han regner opp den videre saksgang. Retten vil sende en giro på ankegebyret, som må betales før anken blir forkynt for motparten, som så får en frist til å gi et tilsvar. Først etter dette blir anken sendt over til lagmannsretten for behandling.

(Anken måtte behandles før saken ble fortsatt, ellers ville den ikke kunne få noen virkning i saken. Derfor burde tingretten ha forkynt anken for motparten umiddelbart, med kort tilsvarsfrist, for at lagmannsretten skulle ha noen mulighet til å rekke dette.)

Samtidig skriver retten at den har gått gjennom de avskårne bevisene på nytt på bakgrunn av det som er anført i anken, og retten fant å kunne tillate meg å føre fire bevis av de som jeg tidligere er blitt nektet.

7. september får jeg brev fra dommer Jahr datert 4. september om at “det vil bare regnes som gyldig fravær dersom sykdom eller andre hindringer gjør det umulig eller uforholdsmessig byrdefullt å møte.” Og det regnes ikke som gyldig fravær hvis du burde ha skaffet deg prosessfullmektig i tide til rettsmøtet. Det er retten, og ikke legen, som vurderer om det er umulig eller urimelig byrdefullt. Derfor må legeerklæringer være så utfyllende og detaljerte at retten får mulighet til å vurdere dette.

Det kommer også et brev fra fra retten på e-post om å betale ankegebyr på kr.5.160,-. Jeg betaler ankegebyret umiddelbart.

10. september (torsdag, fjerde rettsdag) fortsatte hovedforhandlingen. Jeg var fortsatt dårlig, men jeg følte meg presset for at saken skulle bli ferdig.

Jeg skulle først føre et vitne, så må jeg holde et nytt innledningsforedrag for de fire bevisene jeg nå fikk føre. Etter det var det adv. Voie Danielsen sin prosedyre og så min prosedyre. Dommeren ga meg 7 dager til å sende inn salæroppgaven. (Dette er listen over utgifter som partene krever at motparten skal betale.)

15 september. kom brevet med giro på kr.5160,- til innbetaling av ankegebyret. Jeg betalte gebyret samme dag.

17 september sendte jeg inn min salæroppgave på mail.

18. september Dommen falt og jeg fikk den på mail samme dag.

29. september. Fikk jeg brev fra retten om at jeg bør trekke anken av 1. september ang. bevisavskjæringen for nå var det allikevel for sent.

25. oktober anket jeg tingrettens dom til lagmannsretten. Jeg anket over saksbehandlingsfeil med krav om opphevelse av tingrettens dom. Subsidiært anket jeg over bevisvurderingen og rettsanvendelsen.

17. februar Jeg vet fortsatt ikke om lagmannsretten har besluttet å oppheve tingrettens dom.

3 kommentarer til «Hvordan nøytralisere en anke»

  1. Kjære deg!

    Jeg følger med i din sak. Jeg er forbanna! Jeg er bekymret for deg. Jeg synes at du har vært tapper og flink og modig.

    Jeg har også lyst til å si at rettsystemet straffer deg for at du ikke har advokat, etter min oppfatning. Dette gamet, dette systemet – de støtter hverandre, og holder hele løgnen og bedraget gående. Dømmer, advokater, lagmannsretten og fandens oldemor.

    Jeg er av den oppriktige oppfatning at du må nå skaffe deg en sertifisert advokat. Et menneske som er en del av systemet, men som er i stand til å respektere alt du har fått til hittil. Jeg tror ikke du kommer noen vei med mer. Han Voie Danielsen er en ufin mann, etter min oppfatning. Han koser seg hver gang du får et nederlag.

    Please do find someone who will help you, and who is part of the system. One must know when the time for capitulation has come. You fought alone. Nå må du ha et menneske som vil kjempe for deg, etter mitt syn. Et menneske som er en del av systemet.

    Ja – du må betale. Men nå trenger du hjelp.

    Du vil muligens være arg på meg. Har jeg sagt noe som du ble fornærmet på, har jeg på noen måte såret deg, ber jeg på forhånd om forlatelse.

    En som støtter deg, og vil deg godt.

    Hilsen,

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.