Er det tryggere som selvprosederende?

Jeg har nylig vært i møte med Nrk sammen med fire andre som i likhet med meg er kommet i en situasjon hvor vi har sett oss nødt til å være selvprosederende. Vi har alle fått ødelagt sakene våre av dårlige advokater som, i tillegg til å mishandle sakene våre, krever oss for kjempesalær. Nrk ønsker å lage et program om det å være selvprosederende.

Etter møtet slo det meg at alle som var med, bortsett fra en, var gründere på forskjellige områder. Er vi gründere, som mennesketype, ekstra sårbare eller er det slik at vi fortsetter å se muligheter der andre gir opp?

Kapital-2015-nr-01-Knockout-side-62Sommeren 2014 måtte jeg legge ned min arbeidsplass, livsverk og gründervirksomhet, Villmarksleiren, nettopp på grunn av advokater og et rettssystem som også i mitt tilfelle har utvist en skremmende overfladiskhet.

Det tragiske er at hvis jeg, med venners hjelp, hadde vært selvprosederende og ført saken uten adv. Ø, kunne bedriften vært reddet og jeg, og mange med, meg vært i arbeid i Villmarksleiren nå.

På samme måte har også de andre deltakerne i møtet med NRK, i en årrekke fått ødelagt sine muligheter til å arbeide med det som de er unike på. I stedet må vi bruke ferier, helligdager og kvelder til å forsøke å rette opp det advokatene har rotet til.

Det er ikke bare vi gründere som taper på dårlige advokater. Samfunnet som sådan, går også glipp av gode og samfunnsnyttige prosjekter.

Advokater skaper ikke. De skal hjelpe til å løse konflikter og passe på at vi ikke taper våre rettigheter.
Men hva når advokatene gjør det motsatte?

En rørlegger vil ikke fortsette å få oppdrag hvis han gjør dårlig arbeid. Når vannet spruter er det ikke tvil om at det er feil. Underlig nok finnes det mange flere kvalitetsnormer på rørleggerarbeid enn når det gjelder advokatarbeid. Det er sjelden at det får noen konsekvenser for advokaten om han svikter sin klient.

Det er fortvilende vanskelig å være selvprosederende og måtte føre sin egen sak, men hva kan vi gjøre når det er så lite sikkerhetsnett for de som engasjerer en advokat, at mange opplever å komme katastrofalt verre ut med advokat?

 

13 kommentarer til «Er det tryggere som selvprosederende?»

  1. eg er også inventor som er ødelagt av slett advokat arbeid.. min advokat ble lett dratt in i motpartens argumentasjon, og var lite og ikke interresert å høre min versjon, han fikk jo sine kostnader dekket som fri retshjelp. mens eg ble taps lidende pga elendig intigritet hos vedkommende advokat… eg ser for meg å gjenoppta seken mot advokaten på et sener tidspunkt når nåverende prosjekter generer penger nok

  2. Jeg har prøvd både som selvprosederende og med advokat og har landet på at dommeren som vurderer er den ansvarlige. Lemfeldig omgang med fakta, klage på at det er så mye dokumentasjon og så leverer man dom på rekordraske 3 dager, momenter som er dokumentert i retten som ikke blir omtalt, og dermed får saken en helt annen vinkling i en unøyaktig dommers fremstilling.
    Det er mange faktorer som spiller inn, og så svart-hvitt som dette er nok ikke bildet. Har du et “navn” vil domstolen nesten alltid se saken slik du ønsker, mens om du drister deg til å gå til retten uten et navn, må du finne deg å få ditt pass påskrevet, uansett hvor uriktig det måtte være.

  3. Domstolen har et selvstendig ansvar for å reagere på forhold og endringer står det i tvisteloven. Advokaten vi sto ovenfor endret hele saken vår, advokaten begynte å snakke “over hodet vårt ” han endret til motparts fordel og sparte motpart for store beløp. Vår kommende generasjon bør ikke vokse opp uvitende om at rettsikkerheten deres er et spill. Advokater som endrer og fører saker kritikkverdig må fratas lisensen. Dette skjer med andre yrker som har ansvarsfulle stillinger. Justiskomiteen og advokatforeningen bør raskt gripe inn å fjerne enkeltes lisenser før flere rettsaker ødelegges.

  4. Flere politikere deriblant Solveig Horne og helsebyråd i Oslo forteller at folk må varsle om forhold, det er ille at en ti år gammel gutt i Oslo måtte dø av sult. Men når flere varsler om kritikkverdige forhold som “bestillingsverk” flere advokater har fortalt åpent om disse og mange varsler om uriktige forklaringer i retten, ja da bør vel politikere gripe inn. Hvorfor varsle når det ikke gjøres noe. Er det ikke da på sin plass å granske det som enkelte varsler om?

    1. Enig med “en som har prøvd det” Forholdene er ikke i “svart – hvitt”. Det finnes dyktige advokater der ute som jobber for sin klient, uavhengig om du har økonomiske midler eller ikke. Problemet er advokatene som ikke gjør det, og dommerne som er partiske i en sak. Dette forekommer alt for hyppig, for systemet er rett og slett for dårlig. Det får få konsekvenser å melde “inn en dårlig advokat”, og har han dommeren på sin side, er det nytteløst.
      Vi har ingen instans i dag som kontrollerer dommerne sine arbeider. Da hjelper det ikke å prosedere selv, sjansene for å lykkes er ihvertfall minimale. Hvem avgjør egentlig hvilken / hvilke dommere som skal settes inn i en sak ??? Et strakstiltak for å bedre rettsikkerheten må da bli å innføre retten til opptak av egen sak, og selvfølgelig kunne bruke dette i ettertid for å kontrollere feil som kan være begått i saksbehandlingen.

      Hvorfor skal det være så vanskelig ? Hvem er interessert i å tviholde på et system hvor man kan “kjøpe seg et doms resultat” ?
      Er det noen som bryr seg med å granske dette ?

  5. Du har vært kjempetøff som har kjempet og fremmet din egen sak, og du som flere, har erfart at en stor andel av advokatene ikke duger til jobben de har fått i oppgave å utføre. De tuller til klientens sak, ofte fordi de ikke tar seg tid til å sette seg inn i saken. Det burde kanskje være slik at advokatene i større grad burde konkurrere om oppdragene og komme med anbud på jobber. Ikke vet jeg, men det hadde i det minste gitt klienten et signal om at de ønsket å prøve. Ved at advokaten kun halvhjertet fører klientens sak, påfører de ofte klienten dobbelt tap. Først tapet i retten, og så tapet av egen økonomi som følge av nytt krav fra advokaten, og gjerne da for en jobb han i realiteten ikke har utført.

    Et faremoment ved å føre egen sak er at man gjerne får en følelsesmessig ballast når man saklig skal fremlegge beviser mot motparten — En motpart som i allerede har påført deg store tap i form av tap av livskvalitet og penger.

    Dette blir ikke enklere av at motparten er en advokat med stor faglig tyngde som vet å presse på de rette knappene, og bare venter på det rette øyeblikket å sette inn nådestøtet. Et nådestøt som skal være så nedlatende og krenkende at det er nærmest umulig å beholde fatningen.

    1. Du har nok mye rett i det du sier her Roy. Alle saker har en subjektiv og en objektiv side. Tror ikke det hjelper å ha god peiling på rettsreglene alene…Men jeg tar av meg hatten for Heidi og hennes like 🙂 Det er noe riv ruskende galt når man må gå til det skrittet å prosedere selv. Det sier sitt om de håpløse forholdene vi har i “U – retts- Norge !!!

    1. Det var da en drøy påstand. Men at alle advokater sørger for å ta seg ( godt…bedre…best ) betalt, skal ikke bestrides.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.