Lydfil 6: Adv. Østberg har fakturert 128,25 timer for å forberede seg og allikevel kom han uforberedt i retten.

Foruten 147,5 timer til prosesskrivene og 29 timer til gjennomføring av hovedforhandlingen, fakturerte adv. Østberg meg for 43,75 timer innledningsvis for å sette seg inn i saken, 58,75 timer til å forberede seg før hovedforhandlingen, og ytterligere 25,75 timer til forberedelser mellom rettsdagene. Likevel sier han på dette opptaket at han ikke fikk nok tid. Hvor mye tid skulle han egentlig hatt for at det skulle være nok?

Klikk på trekanten til venstre for å høre.   Klikk her for å vise utskrift av opptaket.

Østberg: Æh. Videre ææh baserer kravet om erstatningsak på ææh de innskudd på lån ææh som saksøktes foreldre ga til æh partene, æh og som [THD] igjen fikk fratrekk for i forbindelse med arveoppgjøret ææh, som forskudd på arv.
Ø: Dette var midler som partene hadde en enighet om æh at skulle investeres i eh, både leir og også løpende utgifter ææh og æhm. Vi har da både på utdraget, vært innom utdraget side 3, hvor denne, denne kalenderen med noteringer ææh på lån til partene, ææh ble eh gjennomgått og ææh, det disse summeringene da materialiserer seg på utdraget side 83.
Ø: (Blar i papirer)… æh, nei åtti……… (blar) nei,….fremføring, æh beklager,
Ø: (Blar)
Dommeren: Åttitre?
Ø: Nei, det er feil.
D: Javel.
Ø: Feil henvisning. (blar) … Det står (blar) … (mumler) … Det var åttitre (blar) … Jo, jo det er 83. Men, nå ble jeg litt usikker på om den er dokumentert.
D: Nei, den er ikke det.
Ø: Nei. Men det er i hvertfall [RD] sin oppsummering av alle summene.
(blar videre)
Både, eh bruddet på selskapslovens to-tyve om deltakers forvaltningsmyndighet, jf også selskapslovens §2-18 om daglig leders kompetanse, anføres å danne erstatningsgrunnlag. Eh som vi har vært inne på så mener vi også at det foreligger brudd på selskapslovens §2-7 ved at midler tilhørende selskapet og [RD] var sammenblandet. Æh og samlet sett så æh gir dette grunnlag for erstatning. Æh, oppe i det hele så vil det også være relevant i forhold til vurderingen ææh, dette styrkeforholdet mellom partene. [RD] kjennskap til [THD]s situasjon, noe som gjorde at hun enklere kunne utnyttes i den situasjonen.
Når parten eh, så sak søk eh er, har gjort et stort poeng av at bevissituasjonen, i og at tatt i betraktning at man, man æh, æh kommer, altså anfører erstatningskravet æh blant annet på æh forhold som kan danne æh, eller som er straffbare, at dette da øker beviskravet.
Æh, da har man æh, æh noen henvisninger ææh, til blant annet en lagmannsrettsdom. Akkurat til det så vil jeg jo si det at eeh erstatningskravet eh bygger jo på, eh helt riktig, korrekt, forhold som kan anses som straffbart, men eeh, eh saksøker har jo selv faktisk innrømmet eeh, flere av forholdene. Ææh, så det kan ikke, da være, ææh, det kan ikke da være slik at, at det da skulle ligge ææh, at man kan anføre et sterkere bevismessig krav, så lenge eh så lenge saksøker selv har innrømmet eh flere forhold.
Ø: Æh, relevant rettspraksis er æh, æh i forhold til erstatningsberegningen finner vi da eh, eh i mitt juridiske utdrag, og det er denne….dommen
D: Hålogaland?
Ø: Ja.
Ø: (Blar videre)
D: (Spør igjen).
Ø: Hm, ja. (blar videre)
Ø: Hvor ble den av? (Blar videre).
Ø: Og den begynner da, siden jeg ikke har paginert, etter den første dommen.
Ø: (Blar igjen).
Ø: Det som er litt spesielt med, med, med dommen er at, at, at her er det forhold både i forhold til et ANS og i forhold til eeeh, et AS.
Ø: Ehm, ehm (blar videre i papirer)
Ø: Og det som, eeh, det som også har vært ææh, har vært å merke seg er at, at når Hålogaland lagmannsrett kommer til at det er en erstatning til deltageren, som tilkjennes eeh, eeh, (blar mens han snakker) eh istedenfor at det er til ANS-et. Eeh.
Ø: Eeh. (leter videre i papirene).
Ø: Og her er det også eeh, basert på (blar mens han snakker) eeh, at den ene har gjort investeringer som den andre skulle gjøre like, like mye til, men.
Ø: (blar videre i papirene)
Ø: Jeg beklager, jeg har, jeg, det ble litt for liten tid til at jeg klarte å, å.
D: Du bare viser til dommen, du så.
Ø: Ja, da viser jeg til.
D: Vi gidder ikke å bruke tiden løper vekk.
Ø: Eeh, det siste punktet eeh, som vi må gå igjennom, eeh, som vi må gå igjennom er, eh, dette kravet om utlevering av firmaets eiendeler i form av all mail og annen kundekorrespondanse

Her har vi hørt adv. Østberg prosedere et erstatningskrav. For å få medhold i et erstatningskrav må man godtgjøre en rekke ting:  

  • Saksøkte i kravet (min motpart) må ha gjort noe han ikke skulle ha gjort, f. eks. ulovlig, i strid med avtale eller lignende.
  • Det må foreligge et tap som skal erstattes.
  • Det må være en årsakssammenheng, de urettmessige handlinger må ha forårsaket tapet.
  • Det må ha vært forutsigelig for saksøkte at hans handlinger kunne lede til et slikt tap.

Adv. Østberg er veldig lite klar på hvordan alle disse vilkårene er oppfylt. Adv. Østberg sier at kravet “baserer seg på” en rekke pengebeløp, men han gjør ikke rede for at disse beløpene utgjør noe tap. Han gjør heller ikke rede for om det er noen årsakssammenheng mellom motpartens handlinger og tapene.

Til slutt viser adv. Østberg til en dom fra Hålogaland Lagmannsrett. Men han vet ikke hva det er han skal lese høyt fra denne dommen. Han bruker mye tid på å bla i den, og til slutt gir han opp og går videre til det neste punkt i hans disposisjon.

Han gir dommeren kun tre hint om hva han skal se etter i denne dommen. Først har han nevnt at beviskravet øker når det er tale om straffbare forhold, og at motparten har innrømmet flere av de straffbare forholdene. Dernest angir han at denne dommen skal ha betydning for “erstatningsberegningen”. Til sist
nevner han at i den anførte dommen gikk erstatningen til en deltaker i selskapet, ikke til selskapet selv. Så kan dommeren lese dommen senere og gå på jakt etter noe som passer.

Merk også den sviktende logikken. Han nevner, som riktig er, at når man anfører straffbare handlinger, må dette bevises bedre enn andre anførsler. I sivile saker skal en dommer i utgangspunktet legge til grunn det som er mest sannsynlig, altså det som har mer enn 50% sannsynlighet. Men når det anføres at noen har gjort straffbare handlinger, må retten stille strengere krav til bevis, selv om kravene ikke er like høye som i straffesaker.

Men adv. Østberg sier at det ikke skulle være sterkere bevismessige krav når den angjeldende har innrømmet flere forhold. Dette er selvsagt feil. Det riktige er at en innrømmelse er et bevis som oppfyller de sterkere kravene. Innrømmelse er jo normalt godt nok bevis til straffesaker.

2 kommentarer til «Lydfil 6: Adv. Østberg har fakturert 128,25 timer for å forberede seg og allikevel kom han uforberedt i retten.»

  1. Jeg som tilhører i rettssaken tok adv. Ø i å lyve i en lett sporbar sak. Det gjaldt et volum som ble hauset opp for ã forsøke ã rettferdighjøre sin egen handling. Det ble raskt avslørt at han hadde blåst opp nivãet fem ganger. Trist at man skal kunne bli utsatt for en uærlig advokat, som ikke har noen spesiell risiko for å bli avslørt. Nok et eksempel på det omtrentlige Norge, der de fleste bransjer gjør det samme.
    Tilfeldighetene gjorde sitt til at jeg hørte om et elektrikerfirma / fiberfirma i går som var kjent i bransjen for å fakturere tillegg på oppdrag, uten å levere noe som helst. Dette stemte bra med det jeg avdekket etter dem i en annen sak der de kom med udokumenterte krav og tvang kunden inn i rettssystemet.

    Det de risikerer er å få kravet inn som tap slik at de får lavere skatt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.