Det første brev fra lagmannsretten
For noen dager side skrev jeg under overskriften “Svimlende redelighetsnivå” om et prosesskrift og anketilsvar fra advokatene og firmaene Bjørn Østberg i Advokatfirmaet Østberg, Kristian Voie Danielsen og Johan Rysst-Heilmann i advokatfirmaet Hulaas, der alt var feil eller snudd på hodet eller begge deler.
I dagens brev har lagmannsretten på eget initiativ påpekt den første feilen i Østbergs anketilsvar.
Jeg hadde skrevet helt i begynnelsen av min anke av 25.10.2015:
Ankende part var selvprosederende ved behandlingen i tingretten, og forkynnelse skjedde som postforkynnelse etter domstollovens § 163a. Av forkynnelsesbrevet fremgår at dommen skal anses som forkynt den 24. september 2015. Denne ankeerklæringen er således rettidig inngitt.
Ankefristen er en måned fra forkynnelsens dato, men ettersom 24. oktober var en lørdag, blir ankefristen da den første etterfølgende virkedag, altså mandag 26. oktober. Da var min anke av 25. oktober rettidig. Likevel hadde Østbergs advokat skrevet:
Dammanns anke er i utgangspunktet for sent fremsatt, da ankefristen var 21. oktober 2015. Da Advokatfirmaet Østberg AS allerede har inngitt anke av 21. oktober 2015, må Dammanns anke regnes som en avledet anke, som følger fristene for anketilsvar, jf. tvisteloven § 27 (3).
Det er utrolig mye unødvendig arbeid å skrive om alle feilene i Østbergs tilsvar. Det aller meste har jo vær forklart før, og man sitter lett med følelsen av at han og hans to advokater prøver å tåkelegge og villede både retten og meg, i håp om at en av oss skal gjøre en feil. Som selvprosederende er jeg ekstra sårbar overfor tre advokater. Og tidligere har jeg dessverre opplevd flere dommere som har latt seg lure. Men nå har lagmannsretten på eget initiativ svart på adv. Østbergs advokaters anførsel:
I tilknytning til at det i tilsvaret til sistnevnte anke er hevdet at ankefristen utløp 21. oktober 2015, vil lagmannsretten vise til at det i forkynnelsesbrevet — som ble sendt til Dammann — ble angitt at dommen var ansett forkynt 24. [september] 2015. Ettersom 24. [oktober] var en lørdag, er anken fra Dammann innsendt innen ankefristen og er derfor ikke en avledet anke.
[Mine rettelser: Månedsnavnene var ombyttet i rettens brev.]
Det var deilig at retten selv så denne feilen, da er det en feil mindre som jeg behøver å imøtegå.
Det er ikke så lett å se hvilken betydning det har om min anke blir ansett som en avledet anke eller ei. Men Østbergs anke gjelder et beløp lavere enn tvistelovens grense på kr. 125.000,-, og det kan medføre at lagmannretten ikke gir tillatelse til at Østbergs anke blir fremmet (og tatt til behandling). Dersom min anke hadde vært en avledet anke, ville da også min anke bortfalt dersom Østbergs anke blir avvist. Men nå som lagmannsretten vet at min anke ikke er en avledet anke, kan den bli stående selv om Østbergs anke avvises.
Denne saken startet høsten 2009. Hadde de andre dommerne operert redelig som jeg opplever å bli behandlet her ville jeg ikke sittet her med nok et prosesskriv, men vært i gang med å arrangere julebord i Villmarksleiren i disse dager. Urett innenfor rettsvesenet og dårlige advokater forårsaker mye unødig ulykke, ødelagte prosjekter og liv.
Lovende hva gjelder lagmannsretten. Håper motpartens anke blir avvist så du får konsentrert deg om din egen. Vi er mange som støtter deg, og som ser frem til en rettmessig behandling av saken uten avskjæringer og unnalureri i form av overfladisk behandling i den forstand at man later som om saken er enklere, eller handler om mindre eller noe annet enn den egentlig gjør. Du skal se at Lagmannsretten går i dybden og fjerner hele verkebyllen! Stå på, dette blir bra, Heidi!