Jeg har hatt lett for å tro på det gode i menneskene. At menneskene tross alt ønsker det gode. Etter å ha kjempet de siste årene for å redde de mest basale tingene i livet mitt som hjemmet min og min arbeidsplass og livsverk Villmarksleiren er jeg blitt klar over at det fins mye mer ondskap enn jeg har villet vedkjenne meg. Men jeg har også fått erfare hvor utrolig mye godhet, hjelpsomhet og varme det også finnes. Det er som i eventyrene som en kamp mellom det gode og det onde. Jeg håper det snart vil komme mer lys inn i domstolene. At vi får en domstol hvor det handler om hvem som har rett og ikke som nå hvem som kan lure seg til å få rett fordi de er sleipere, mer utspekulerte og har bedre advokater enn andre. Menneske har behov for sannhet. Uten sannhet er livet lite verdt.
Så enig med deg Heidi. Sannheten må alltid fram. Men i dagens retts Norge, handler det visst om hvem som er flinkest til å tolke loven i sin retning. Om det er sannhet eller ikke, spiller visst ingen rolle.
Jeg har sittet som vitne i Lagmannsretten og hørt “vitner” lyve så det renner av dem. De blir kryssforhørt av dommerne, men det får absolutt ingen konsekvenser når dommen faller…