Menneskerettsjurist Gro Hillestad Thune syntes vi har et slemt samfunn. En student måtte betale en bot på kr. 1450,- selv om hun hadde kjøpt billett. Internett hadde sviktet på hennes mobil ved billettkontroll.
Ja, vi har et slemt samfunn. Mye slemmere enn som så.
«Advokatfirma fikk 0 i salær», var overskriften da Advokatbladet skrev en artikkel om lagmannsrettens avgjørelse i min sak. Likevel får jeg ikke tilbake forskuddet på kr. 150.000,-.
Etter at lagmannsrettens dom ble rettskraftig i 2018, krevde jeg forskuddet tilbakebetalt. Dette er helt vanlig avtalerett og burde vært en enkel sak. Men advokat Ø nektet og henviste til sitt forsikringsselskap.
AIG nektet også å utbetale mine penger. Etter gjentatte forsøk, måtte jeg ta saken til tingretten.
Dommeren i tingretten frifant AIG fordi mitt krav angivelig var foreldet. Han skrev uriktig at jeg første gang hadde avbrutt foreldelse i 2019, til tross for at jeg hadde avbrutt foreldelse ved et prosesskrift av 7.7.2015. Dette prosesskrivet lå i saken, og jeg minnet om det flere ganger under hovedforhandlingen.
Dommen hadde også en annen alvorlig feil: Forskudd på advokatsalær er i utgangspunktet ikke gjenstand for foreldelse.
Dommeren bekreftet i dommen at juridisk teori tilsa at betrodde midler ikke er gjenstand for foreldelse. For likevel å kunne dømme som han ville, fant dommeren på et grep: Han konstruerte en fiktiv avtale som ingen av partene noensinne har anført. Han «fant det sannsynlig» at jeg måtte ha avtalt med advokaten i 2014 at han kunne beholde forskuddet. Dermed var forskuddet ikke lenger «betrodde midler».
Dette til tross for at tvisteloven forbyr dommeren å bygge på et forhold som partene ikke har hatt anledning til å uttale seg om.
Dommeren skriver ingenting om hva jeg fortalte i min partsforklaring om hvilke skader adv. Ø hadde påført meg, om tapet av mitt livsverk, om fortvilelsen ved å sitte ved siden av adv. Ø mens han totalt mishandlet min sak. Han skriver heller ingenting om at jeg har dokumentert at AIG opererte med helt fiktive regnestykker, derimot gjengir han AIGs regnestykke som skulle underbygge at jeg ikke skulle ha lidd tap som følge av adv Øs håndtering av min sak. Dette til tross for at også lagmannsretten fant det godtgjort at jeg hadde lidd store tap – det var nettopp derfor at han fikk 0 i salær.
Hvor langt er norske dommere villige til å gå for å kunne avsi en uriktig dom?
Hvem har ansvaret når dommere misbruker sin stilling til begå urett?
Hvor skal jeg nå gå for å få utbetalt pengene mine?