Hvorfor saken må gjenåpnes og hvorfor den ikke kan ankes

Turid Heidi Dammann
Movassbakken 3
0891 Oslo

Ringerike, Asker og Bærum tingrett

Oslo 16.12.2024

Sak 24-141477TVI-TRAB/TSAV

1. Innledning – hva jeg skriver om – hvorfor ikke anke

Retten har invitert til å inngi merknader til at retten skal avgjøre om den skal avgjøre saken uten videre behandling fordi (eller hvis) det er åpenbart at saken må avvises av grunner som ikke kan avhjelpes, jf tvisteloven § 31-9 første ledd.

Jeg har etterlyst nærmere angivelse av hvilke eller hva slags grunner retten har i tankene, men retten har ikke besvart dette spørsmålet. I stedet har retten svart at den ikke kan gi juridisk rådgivning.

I min etterlysning antydet jeg en rekke konkrete momenter som kunne tenkes å ligge til grunn for rettens beslutning om å vurdere dette spørsmålet. Ettersom jeg ikke har fått et meningfullt svar, vil jeg utdype det som fremstår som det retten mest sannsynlig kan ha på hjertet, nemlig § 31-5 (2). Etter denne bestemmelsen kan gjenåpning ikke begjæres av en grunn «som jeg burde ha gjort gjeldende … ved anke.»

Spørsmålet er da ikke om jeg «kunne», og særlig ikke om jeg «teoretisk sett kunne» ha gjort grunnene gjeldende ved anke til lagmannsretten, men om jeg burde gjort så. Jeg vil nå gjøre rede for grunnene til at jeg slett ikke burde anke.

2. Hvorfor ikke «burde» anke

Denne saken her er den foreløpig siste et i et sakskompleks som begynte i 2011 og har gått gjennom tallrike rettsavgjørelser. I svært mange av avgjørelsene har rettsvesenet/dommerne mishandlet sakene på det groveste. Jeg vil gi en rekke eksempler nedenfor. Deretter vil jeg drøfte hva disse eksemplene medfører for spørsmålet om jeg «burde» anke.

3. Her kommer eksempel 1.

Jeg viser til saksnummer 14-102486TVI-OTIR/07

Jeg ber RAB tingrett se på hva jeg som selvprosederende opplevde i tingretten da adv. Østberg engasjerte adv. Voie Danielsen og stevnet meg for Oslo tingrett for å få rett til betaling. Dommeren avskar nesten alle mine bevis to virkedager før hovedforhandlingen etter krav fra adv. Voie Danielsen. Mitt prinsipale krav i saken var heving av avtalen fordi adv. Østberg hadde gjort et så mangelfullt arbeid at det utgjorde et vesentlig kontraktsbrudd. Likevel ble jeg nektet å føre, for eksempel, oppdragsbeskrivelsen som jeg hadde gitt adv. Østberg. Likeså ble mailkorrespondansen mellom Østberg og meg avskåret. Disse mailene viste at erstatningskravene som var beskrevet i oppdragsbeskrivelsen, var opprettholdt.

I tre hele dager kjempet jeg i Oslo tingrett for å få omgjort avskjæringene for ett og ett bevis, og om nettene utarbeidet jeg klage til sorenskriveren for å få føre mine bevis. De store stresspåkjenningene medførte at jeg ble alvorlig syk og lagt inn på sykehus natt til fjerde rettsdag.

Rettsløsheten jeg opplevde fikk meg til å tenke på de svarte i USA etter Borgerkrigen hvor de hadde krav på de samme rettighetene som de hvite i henhold til lovverket. Nå visste jeg hvordan de må ha hatt det.

Nedenfor er lenker til tre blogginnlegg.

Det første, «Rettssak uten bevis», beskriver det som skjedde dag for dag da de avskar mine bevis og frem til hovedforhandlingen. Innlegget har lenker til prossesskrivet fra motparten som krevde avskjæring og til dommerens kjennelse.

«Rettssak uten bevis» , https://villmarken.no/rettsvesen/?p=864

Det andre blogginnlegget, «Ber sorenskriveren gripe inn». handler om de to første dagene i retten hvor jeg kjemper en rettsløs kamp for å få føre mine avgjørende bevis. Jeg ber om at RAB tingrett setter seg inn i det som skjedde og legger merke til den utsøkte ondskapen i at jeg ikke en gang kunne få hjelp for min dysleksi ved at min hjelper, som hadde deltatt i forberedelsen av mitt foredrag, kunne peke i manuset og vise meg hvor jeg kunne fortsette lesingen når jeg ble pålagt å hoppe over alt som knyttet seg til de avskårne bevisene.

«Ber sorenskriveren gripe inn» , https://villmarken.no/rettsvesen/?p=912

Det tredje, «Hvordan nøytralisere en anke» handler om da jeg ble syk, og saken måtte utsettes. Dette åpnet for en mulighet til å anke avskjæringene til lagmansnretten, men tingretten sørget for å la tiden gå uten å sende anken over til lagmannsretten før det var for sent.

«Hvordan nøytralisere en anke» https://villmarken.no/rettsvesen/?p=982

Lagmannsretten uttalte senere i dommen av 14.2.2018: De bevisene som ble avskåret ved tingrettens kjennelse av 13. august 2015 var sentrale for å kunne ta stilling til spørsmålet for tingretten, nemlig hvorvidt det forelå «mangler eller forsømmelser fra adv. Østbergs side som kan gi grunnlag for krav om erstatning, heving eller prisavslag». (Side 28 nederst og neste side)

Det er viktig at RAB tingrett setter seg tilstrekkelig nøye inn i de relevante prosesskrivene og kjennelsen for å kunne se at det ikke handlet om en dårlig vurdering fra dommerens side, men om beslutninger som fremstår som åpenbar sabotasje.

4. Nok et eksempel – Fraværsaken

Også før jeg fikk adv. Østberg har jeg opplevd skremmende forhold som illustrerer risikoen ved å anke. Hvordan kan tre lagrettsdommere begå en så iøyenfallende feil, samtidig, og i samme sak?

Før jeg fikk adv. Østberg, hadde jeg adv. Heidi Bache-Wiig i den samme saken. Hun leverte tilsvaret noen dager for sent, og min motpart krevde fraværsdom. Det medførte at jeg ble dømt til å betale kr. 877.000,- i tillegg til 70.000,- i saksomkostninger.

Man skjønner ikke at man skal være så rettsløs. Hvorfor er det ikke advokaten som selv får en oppstramming når de ikke klarer noe så enkelt som å holde en tidsfrist? Adv. Bache-Wiig beklaget så mye og ba meg finne en ny advokat. Jeg engasjerte så adv. Thom Kåre Granli.

Saken måtte gjennom fire rettsinstanser før denne fraværsdommen ble opphevet.

Jeg vil her særlig rette oppmerksomheten mot den første av to ankebehandlinger i lagmannsretten.

Det fremgår at nivået er så ubegripelig lavt at det virker ikke mulig. Feilene er utførlig beskrevet i et blogginnlegg, «Er juss for vanskelig for dommere?»

«Er juss for vanskelig for dommere!» https://villmarken.no/rettsvesen?p=1516

(Blogginnlegget er skrevet i opplærende stil beregnet for det alminnelige publikum, men etter innføringen av begrepene, drøftes den helt konkrete ordlyden i avgjørelsen.)

Jeg ber RAB tingrett om at den tar seg tid til å verifisere at feilene i kjennelsen virkelig er slik som blogginnlegget beskriver. Dette er avgjørende for min begrunnelse for at det ikke er forsvarlig for meg å anke over tingrettens dom i den foreliggende saken.

Da Høyesterett fikk saken, sendte de saken tilbake til lagmannsretten uten å kommentere den iøynefallende feiltakelsen, men bare instruerte lagmannsretten om hva de skulle legge vekt på i en ny avgjørelse. Høyesteretts opphevelse av lagmannsrettens kjennelse bygget på manglende eller uriktig vurdering av mer skjønnsmessige forhold. Dermed fikk lagmannsretten ikke på langt nær den oppstrammingen de trengte. Dette viser at en anke ikke innebærer en reel kontroll av kvaliteten på dommernes arbeid.

5. Meddommer på motpartens lønningsliste

Parallelt med dette sakskomplekset har jeg også hatt en mangelsak mot Protector forsikring. Under forberedelsen til hovedforhandlingen i tingretten, oppdaget min advokat Tore Økseter ved en tilfeldighet at den sakkyndige meddommeren Protector hadde utpekt, hadde regelmessige oppdrag for Protector, og var således på Protectors lønningsliste. Min advokat Økseter protesterte og krevde at han denne meddommeren måtte vike sete som inhabil. Protector Forsikring tilbød deretter en annen meddommer. En undersøkelse avslørte at også denne meddommeren var avhengig av inntekter fra oppdrag for Protector. Igjen måtte jeg protestere, og en tredje meddommer ble utpekt i stedet. Men etter at dommen var falt, ble jeg gjort klar over at også den andre meddommeren, hadde regelmessige oppdrag for Protector. Dommen bar preg av av stor ensidighet i vurderingene.

Saken ble omtalt i bladet Kapital, se årgang 2014 nummer 21 side 78, med overskriften «Jeg har ren samvittighet». Bladet Kapital skrev om denne saken i 2014, nr. 21. Artikkelen heter «Jeg har ren samvittighet».

Artikkelen kan leses i linken her:

https://villmarken.no/rettsvesen/dokumenter/Kapital-2014-nr-21-Ren-samvittighet.pdf

Jeg ble nødt til å anke til lagmannsretten. Jeg hadde ikke mer penger til advokat, og måtte for første gang bli selvprosederende.

Før ankeforhandlingen skrev bladet Kapital til retten og ba om fullt innsyn i alle sakens dokumenter. Sakens utfall ble rapportert med tittelen «Knockout som selvprosederende». Se Kapital årgang 2015 nummer 1 side 62.

https://villmarken.no/rettsvesen/dokumenter/Kapital-2015-nr-01-Knockout.pdf

Det er ikke mulig for en privatperson som meg å vite hvem som har takstmannsoppdrag for et stort selskap som Protector. Det er uforståelig at private parter i slike saker skal ha ansvaret for å finne ut dette.

6. Drøftelse

Hva er det som gjorde at adv. Østbergs advokat Voie Danielsen kunne kreve mine bevis avskåret en uke etter fristen for å sende inn sluttinnlegget, og få medhold av dommer Jahr? Når det var så åpenbart uriktig?

Hva er det som gjør at dommer Berntzen avsier en dom basert på en foreldelse som han vet ble avbrutt i prosesskrivet av 7.7.2015?

Og hvordan kan tre lagrettsdommere begå en så iøyenfallende feil, samtidig, og i samme sak?

7. Transparency

Jeg minner om at Transparency International i 2013 offentliggjorde en stor internasjonal undersøkelse, der 4% av de spurte i Norge svarte at de hadde betalt bestikkelser i det norske rettsvesen. Undersøkelsen ble formidlet av NTB og offentliggjort i en rekke norske aviser.

https://e24.no/naeringsliv/i/1kAQjW/en-av-25-sier-de-har-betalt-bestikkelser-til-norsk-rettsvesen

Man må spørre, hvordan ser de avgjørelsene ut, som blir påvirket av bestikkelser?

Jeg kan ikke stole på at jeg får en rettferdig rettergang i en ankebehandling dersom hele systemet aldri viser tegn på å ta problemet på alvor, aldri viser vilje til å rydde opp i uredelighetene.

8. Er media nødvendig?

Jeg har to ganger fått en noenlunde rettferdig rettergang i norsk lagmannsrett. Begge gangene hadde jeg fått media til å vise interesse for saken. Bladet Kapital forespurte retten om innsyn i alle sakspapirene i den ene saken, og TV2 filmet hele ankeforhandlingen i den andre i tillegg til at de ble satt på kopi av alle rettspapirene.

Dersom dette er et reelt mønster, er det ikke egnet til å øke sannsynligheten for en rettferdig rettergang i en ankeprosess

9. Tilfeldig hvem som får sakskostnadene

Folk som ikke har erfaringer fra rettsvesenet, tror at hvis du har rett, så får du rett, og det er motparten som betaler sakskostnadene. Problemet er at når kvaliteten på dommernes arbeid er så lav, er det jo tilfeldig hvem som blir sittende med sakskostnadene. Dermed må den som vil anke en sak, ta i betraktning at vedkomne kan tape ankesaken og vedkommende må da vurdere om han eller hun tåler å bli dømt til å betale motpartens sakskostnader, uansett hvor sterk saken var i utgangspunktet.

I tillegg, dersom det er kameraderi eller bestikkelser inne i bildet, er det ikke tilfeldig hvem som må betale sakskostnadene. For et medlem av publikum vil det være uforsvarlig ikke å ta høyde for denne muligheten.

10. Må regne med tap

Dette gjør at jeg må regne med muligheten for å tape en ankesak uansett hvor solid min sak er i utgangspunktet. I så fall vet jeg ikke hva jeg vil måtte betale i sakskostnader, men jeg kjenner til en sak hvor AIG ble tilkjent kr. 400.000,- i sakskostnader i en sak som gikk over to dager i retten.

Jeg har ikke slike penger. Jeg vil miste hus og hjem i forsøket på å få tilbake mine ubrukte klientmidler. Jeg kan derfor ikke tillate meg å anke.

11. Ankesiling

Etter tvisteloven §29-13 kan anke til lagmannsretten kun fremmes med lagmannsrettens samtykke når tvistesummen er under kr.250.000,-. Min sak gjaldt kr.150.000,- Det er mest sannsynlig at samtykke ikke vil bli gitt.

I det tilfellet vil lagmannsretten refundere noe av ankegebyret på kr. 30.648,-, men samtidig dømme meg til å betale AIG’s saksomkostninger. Det vil lett komme til å bli kr.50.000,- å betale for å dekke AIGs kostnader til å motsette seg at anken tas til behandling.

12. Små saker til en overkommelig pris

Stortinget har ved tvistelovens lagt til rette for at en kan få en grunnleggende rettsbehandling av «små» saker for en overkommelig pris og en begrenset risiko. Det har jeg ikke fått. Jeg betalte kr.6.200,- i rettgebyr for å få en rettferdig dommer til å se på min sak, men det jeg har fått er en hån pluss et tap på ytterligere 30.000,- i sakskostnader til AIG.

Når du lever en bil inn på et verksted og bilmekanikeren ikke gjør en forsvarlig og ærlig jobb så må du ikke betale kr.30.648,- for å få en annen mekaniker til å se på jobben. Du går til lederen for firmaet for å ordne opp.

Jeg føler meg svindlet.

13. Ankebehandling har intet å bygge på

Tingretten har ikke behandlet den saken jeg fremmet i stevningen. Jeg krevde tilbakebetaling av mine ubrukte klientmidler, og i fall klientmidlene var underslått, tilbakeføring/erstatning for underslaget. Dommer Berntzen har vurdert erstatning for tap som følge av mangler ved adv. Østbergs utførelse av oppdraget. Retten har i realiteten prøvet en helt annen sak enn den jeg fremmet.

Tingrettens dom har slike feil, at det er ingen ting der som kan bygges på i lagmannsretten. Lagmansnretten vil i realiteten bli en førsteinstans, dog med den forskjell at jeg får bortimot dobbel motstandsbyrde.

Retten har også introdusert nye uriktige momenter i saken. Hvis jeg hadde anket denne saken, ville jeg måttet argumentere både mot alle de feilene som tingretten har introdusert i saken og de uriktighetene som AIG har anført. Hvis jeg skal kunne få en rettferdig rettergang, må saken først få en forsvarlig og redelig behandling i tingretten.

14. EMD om kvalitet i lavere instanser

Jeg viser til EMDs avgjørelse De Cubber mot Belgia i 1984 (ikke å forveksle med avgjørelsen i 1987). I avsnitt 32 heter det:

«It is true that its fundamental guarantees, including impartiality, must also be provided by any courts of appeal or courts of cassation which a Contracting State may have chosen to set up (see the above-mentioned Delcourt judgment, Series A no. 11, p. 14 in fine, and, as the most recent authority, the Sutter judgment of 22 February 1984, Series A no. 74, p. 13, para. 28).

However, even when this is the case it does not follow that the lower courts do not have to provide the required guarantees. Such a result would be at variance with the intention underlying the creation of several levels of courts, namely to reinforce the protection afforded to litigants.»

For tingretten i 2018 hadde jeg insistert på at min prinsipale påstand var opphevelse av tingrettens dom av 2015. Lagmannsrettsdommer Therese Steen fastholdt i forberedende møte at det var «praktisk» å la lagmannsretten avgjøre saken i realiteten. Samtalen om dette resulterte i jeg ble pålagt å ta en prosessfullmektig, under trussel om en fraværsdom. Da kjennelsen ble rettskraftig ved Høyesteretts avvisning av min anke over kjennelsen, fikk jeg frist på 48 timer, fra onsdag 20. desember 2017 kl 12:09 til fredag 22 desember kl 12:00. Jeg innhentet tilbud fra en advokat, han skulle ha 400.000,- på forskudd. Adv. Østberg hadde tatt pant i mitt hus, slik at jeg ikke hadde mulighet til å få lån. Jeg hadde begjært fri rettshjelp straks pålegget først ble gitt, svaret kom først den 21. desember, negativt.

Jeg ringte en pensjonert høyesterettsdommer som har hjulpet meg tidligere, han mente jeg kunne se bort fra pålegget, for retten har ikke lov til en slik rettsfornektelse. Likevel våget jeg ikke annet enn å søke videre etter en advokat.

Det var da jeg forstod at jeg måtte få TV2 til å komme i rettsalen og filme hele ankeforhandlingen.

Borgartings praksis med «reparasjon» av saksbehandlingsfeil nærmes uansett karakteren av saksebhandlingsfeilene, er konvensjonsstridig. Dette fremgår av ovennenvnte avgjørelse fra EMD.

15. EMD

Avgjørelser i den europeiske menneskerettighetsdomstol har talløse ganger understreket at menneskerettighetene skal være reelle og virkningsfulle (engelsk: effective) og ikke teoretiske.

For at retten til rettferdig rettergang skal være reell, kan det ikke være assosiert med en uforsvarlig risiko for katastrofalt urettferdig utfall å påberope seg den.

Etter alminnelig norsk språkbruk, er ordet «burde» ikke anvendelig om noe som samtidig er uforsvarlig.

Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) har tallrike ganger poengtert i sine avgjørelser at også slike ordninger i de enkelte lands rettsvesen som kan ha en god funksjon generelt sett, må fravikes hvis de i det konkrete tilfelle, hensett til sakens konkrete omstendigheter, medfører at retten til en rettferdig rettergang uthules slik at dens substans er krenket.

På dette punkt må retten også ta på alvor realiteten i de helsebelastningene domstolene har påført meg ved sin skandaløse saksbehandling i instans etter instans, med akutt sykehusinnleggelse på grunn av stress og avmakt overfor grov urett.

Jeg blir på denne måten truet bort fra å fremme mine rettmessige krav.

Jeg krever at saken må gjenåpnes. Dersom retten ikke finner tvistelovens vilkår for dette oppfylt, må retten likevel tillate en gjenåpning i medhold av lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett. Denne loven bestemmer at Norges internasjonale forpliktelser etter den europeiske menneskerettskonvensjon går foran annen norsk lov ved motstrid.

16. Saken er enkel

Og dreier seg om utbetaling av mine penger som står eller skulle stått på min klientkonto hos adv. Østberg. Beløpet på 150.000,- ble betalt som forskudd. Det er vanlig i alle deler av næringslivet at forskuddet blir tilbakebetalt hvis den endelige avregning viser for meget innbetalt.

Dette burde vært meget enkelt etter hva lagmannsretten fant i premissene i dommen 14.2.2018.

Det strider mot folks rettsfølelse at det skal være så vanskelig å få tilbake overskytende forskudd.

Det strider også mot den alminnelige rettsfølelse at kravet skal bli foreldet når jeg ikke har vært passiv, men gjort alt jeg har kunnet år etter år. Det skulle vært helt unødig å i det hele tatt måtte kjempe for dette.

17. Undergraver tillitten til rettsvesenet

Hvis så mye feil og urett blir godtatt av rettssystemet, hvordan skal folk ha tillit til at dommerne i lagmannsretten ikke er like uredelige eller like inkompetente?

18. Avslutning

Jeg vedlegger i dette brevet to USB-penner hver med kopi av videoopptaket av sluttforhandlingen i tingretten den 13.3.2024. Dette som bevis som underbygger mine anførsler om hva jeg sa i retten.

Retten kan sende den ene til motparten.