Etter siste dag i Borgarting lagmannsrett i januar 2018, sa min adv. Flatabø at jeg ville få et litt bedre resultat enn i tingretten, og at det nok ville bli delte saksomkostninger. Det var en kalddsusj og en oppvåkning.
Rettens administrasjon under saksforberedelsen hadde vært fortvilende:
- Knappe tre uker før ankeforhandlingen hadde lagmannsretten pålagt meg å ta en advokat. Pålegget hadde kommet 22. desember — rett før jul!
- Det hadde da ikke vært nok tid til å sette advokaten inn i saken
- Saksforberedelsen hadde ytterligere lidd ved at advokaten hadde hatt syke barn og møter hadde bortfalt. Han hadde også to andre saker på nyåret.
- Det var på forhånd satt av for liten tid til ankeforhandlingen.
- Saken ble utsatt noen dager, men til gjengjeld ble tiden ytterligere redusert med én dag.
Før pålegget om å ta advokat hadde jeg vært selvprosederende, og jeg hadde opplevet at retten ikke hadde tatt meg på alvor når jeg fremsatte krav om tilstrekkelig tid til ankeforhandlingen. Nå som jeg hadde en advokat, hadde jeg villet at han skulle varsle retten om om at dette var uforsvarlig.
Men adv. Flatabø hadde ment at det ikke var nødvendig: Han skulle klare å legge frem saken på en forsvarlig måte. Jeg hadde da valgt å tro adv. Flatabø når han mente at adv. Østbergs mishandling av min opprinnelige sak hadde vært så omfattende og påført meg så store økonomiske tap at jeg ville få medhold selv om han måtte konsentrere saken noe. Adv. Flatabø hadde faktisken gang tidligere tatt kontakt med meg, han hadde sett bloggen min og ment at min sak kunne være en parallell til en nylig sak i Sverige der en advokatklient hadde fått millioner i erstatning etter advokatens ødeleggelser.
Men under ankeforhandlingen hadde jeg likevel opplevd klart at dette ikke gikk. Alt for mange viktige momenter ikke ble behandlet. Og nå virket det som om adv. Flatabø rett og slett ville si seg fornøyd med en helt begrenset grad av medhold.
Jeg var sjokkert. Jeg hadde fått noe medhold i allerede i tingretten til tross for at der hadde så godt som alle mine bevis vært avskåret, og saken hadde vært redusert til en rettsfarse.
Jeg kunne jeg vel ikke få bare litt bedre resultat enn i tingretten. Den første ettermiddagen og kvelden ringte jeg opp adv. Flatabø flere ganger for å skjønne hva som var i ferd med å skje. Saken hadde jo rett og slett ikke vært prøvet i tingretten og nå i lagmannsretten hadde det bare vært tid til å føre en liten del av saken fra min side. Jeg spurte adv. Flatabø om hvor stor sjanse det var for at jeg kunne vinne med tilkjente saksomkostninger. Han sa at det trodde han ikke at jeg kom til å gjøre, for de kunne ikke la adv. Østberg tape helt fordi det ville ødelegge hans advokatkarriere for all fremtid.
Da bestemte jeg meg for å skrive et brev til retten og be om reassumering. (Reassumering vil si at domstolen innkaller partene til en fortsettelse av ankeforhandlingen i nye rettsmøter.)
Da jeg fortalte adv. Flatabø at jeg ønsket å sende en forespørsel om reassumering sa han at det måtte jeg ikke finne på gjøre. Det ville kunne medføre at jeg fikk en enda dårligere dom enn jeg hadde fått i tingretten. Dette kunne jeg ikke skjønne. Dommerne jo skal dømme etter faktum i saken. Men adv. Flatabø ble sint og sa at han ikke ville ha noe med dette å gjøre og hvis jeg sendte det ville han trekke seg fra saken.
Jeg sendte da nedenstående e-post til retten onsdag den 31. januar, i mitt navn. Retten la mitt brev inn i aktørportalen (rettens datasystem der begge parter kan se alle sakens dokumenter), og ga så begge parters advokater frist til mandag 5. februar kl. 12 med å gi eventuelle kommentarer.
Adv. Flatabø lovet at han skulle kontakte meg så snart adv. Danielsen kom med noe tilsvar. Flatabø hadde jo tilgang til aktørportalen, det hadde ikke jeg.
Nedenfor har jeg tatt inn teksten i min e-post. Deretter har jeg lagt inn lenker til adv. Voie Danielsens kommentarer, og til mitt prosesskrift med innsigelser til disse kommentarene.
From: Turid Heidi Dammann <heidi@villmarken.no>
To: “borgavd03 (post avdeling 3)” <borgavd03@domstol.no,
therese.steen@domstol.no,
ida.skirstad.pollen@domstol.no,
kari.johanne.bjornoy@domstol.no
Subject: Saksnr: 15-192367ASD-BORG/03 HASTER
Date: Wed, 31 Jan 2018 13:16:58 +0100
Jeg vil med dette gjøre lagmannsretten oppmerksom på at saksbehandlingen i ankesaken var mangelfull.
Faktiske anførsler
Hvert av de bevis som ble tilbudt for tingretten i prosesskrivene av 7.7.2015, 3.8.2015 og 7.8.2015 hadde sine helt konkrete formål. I den nå avholdte ankeforhandling var disse bevisene ikke avskåret, men til gjengjeld var det likevel ikke tid til å dokumentere og forklare relevansen til mer enn noen få. Dermed er formålene ikke ivaretatt.
Adv. Danielsen fremsatte en rekke uriktige opplysninger og anførsler under rettssaken og senest i prosedyren, som jeg da ikke har hatt mulighet til å gi kontradiksjon til, og som adv. Flatabø ikke alltid kunne vite var feil. Jeg frykter derfor at retten skal komme til å trekke uriktige slutninger og at jeg derved skal lide rettstap. Dersom retten ønsker å legge til grunn adv. Danielsens oppfatning på disse punkter, må jeg få anledning til å gi reell kontradiksjon. I så fall vil det være nødvendig med en reassumering.
Jeg vil her nevne eksempler.
1. Adv. Danielsen syntes å bestride at jeg hadde lidd noe tap som følge av Rein Dammanns «sabotasje» av driften i Villmarksleiren, med den begrunnelse at jeg uansett ikke hadde tilstrekkelig kundegrunnlag. Dette er ikke riktig, se FU s 21-55 hvor det er fremlagt mail fra 34 kunder som forespør om arrangementer i 2014 og 2015, fire til fem år etter at markedføring opphørte, samt en oversikt med anslått nettoverdi av disse forespørslene. Vitnet Hallstein Flesland fortalte uoppfordret at han trodde selskapet hadde slitt med lavt kundegrunnlag. Men Flesland ble kjent med leiren etter at hans arbeidsgiver ble grunneier gjennom overtakelsen av Krogstad Skov AS i 2008, og jeg fortalte aldri Flesland om Rein Dammanns avvisning av kunder.
2. Det ble også hevdet at jeg ikke var personlig i stand til å drive leiren. Jeg ba da adv. Flatabø om å opprettholde føring av vitnet Øystein Myhre, som var frafalt, men han motsatte seg dette. Jeg ønsker i så fall også å føre to kunder av Villmarksleiren ANS som har hatt større arrangementer som kun jeg og ikke Rein Dammann deltok på. Jeg foreslår her Egon restaurantkjede og Expert ASA.
3. Under min partsforklaring forklarte jeg om at ankende part hadde varslet om at han aktet å kreve mine bevis avskåret på nytt. Adv. Danielsen avbrøt og bestred dette. Jeg viser til vedlagte e-post av den 26.1.2017 kl.15:51 som adv. Danielsen, i strid med mitt krav, hadde unnlatt å ta med i tilleggsutdrag 2. Adv. Danielsen skrev der:
“Forøvrig varsles det om at jeg vil kreve de fleste av de nye dokumenter som er fremlagt avskåret, da de er sendt inn for sent, og ikke kan sies foranlediget av sluttinnlegget til Østberg. Det vil også bli opprettholdt at de bevis som ble avskåret av tingretten også må avskjæres av lagmannsretten.”
Jeg opplever det krenkende å beskyldes for usannhet og ikke få anledning til å dokumentere at jeg snakker sant. Det kan ytterligere fremlegges lydopptak av telefonmøte med daværende forberedende dommer Vikanes den 25.1.2016, hvor adv. Danielsen varslet det samme muntlig.
4. Adv. Danielsen anførte vedrørende mitt vederlagskrav, at det skulle være foreldet fordi det bygget på hendelser i årene 1997 til 1999. Dette er ikke riktig. Det bygget på hendelser i tidsrommet mellom 1.1.1999 og 31.12.2001. Dette fremgår utvetydig av oppdragsbeskrivelsen.
5. Adv. Danielsen leste (i replikken!) opp fra Advokatforeningens disiplinærutvalgs avgjørelse av min klage på adv. Østberg. Adv. Flatabø har ikke hatt anledning til å gjøre seg kjent med verken min klar disiplinærutvalgets avgjørelse. Dette dokumentet var ikke tilbudt som bevis i denne saken. Jeg krever prinsipalt at alle anførsler knyttet til dette avskjæres etter Tvl §9-16 eller subsidiært at jeg får mulighet for kontradiksjon.
6. Adv. Danielsen hevdet at jeg hadde vært klar over at det var kun én advokat i Advokatfirmaet Østberg AS. Jeg viser til FU s 324-326 der adv. Østberg omtaler selskapets ansatte i flertall. Anførselen er verken riktig eller relevant.
7. Adv. Flatabø har i realiteten ikke gått nærmere inn på saksbehandlingsfeilene i tingretten. Det foreligger således et mangelfullt grunnlag for å ta stilling til mine anførsler som er fremkommet i mine prosesskrift. Jeg fastholder alle tidligere anførsler, og krever at retten tar stilling til disse.
Rettslige anførsler
Påstanden
I mine prosesskrifter for tingretten var min påstand prinsipalt heving av avtalen.
For lagmannsretten har jeg, før jeg ble pålagt å anta en prosessfullmektig, prinsipalt påstått opphevelse av tingrettens dom. I den utstrekning lagmannsretten finner å ville dømme om realiteten, har jeg fastholdt den samme påstand som for tingretten.
Under ankeforhandlingen har min prosessfullmektig adv. Flatabø til min forundring endret påstanden til prinsipalt frifinnelse, subsidiært opphevelse av tingrettens dom.
Jeg er enig i at dersom jeg får fullt medhold med sakskostnader, er dette langt å foretrekke. Men dette stiller seg annerledes dersom lagmannsretten ikke finner å gi meg medhold fullt ut.
Gjeldende rett
Jeg finner det fortvilende at jeg atter en gang skal måtte stå igjen med en rettsbehandling der mine anførsler ikke har fått en reell behandling, hvor rammene for saken er blitt kullkastet i siste øyeblikk og der jeg er blitt tvunget til å ta drastiske beslutninger på meget kort tid under trussel om fraværsdom, uten reell mulighet til å drøfte hva og hvorfor med advokaten.
Jeg viser til at adv. Flatabø etter først å ha trodd at mine prinsipale rettslige anførsler ikke kunne føre frem, oppdaget at mitt syn hadde en viss støtte i advokatlovutvalgets utredning, med særlig henvisning til forslaget til § 40. Imidlertid tror jeg stadig at mine rettslige anførsler står sterkere enn som så. Jeg viser i denne forbindelse til advokatlovutvalgets rapport (NOU2015:3) side 287 punkt 2.6.1 (Advokatens mislighold; gjeldende rett) og særlig side 288 venstre spalte: «Der formålet med oppdraget er forfeilet som følge av feil fra advokatens side, har ikke klienten fått en tjeneste han eller hun kan ha noen nytte av, og han eller hun kan derfor kreve tilbakebetalt eller nekte å betale hele salæret.»
For tingretten var mitt subsidiære krav, i fall retten hadde funnet ikke å heve hele avtalen, at retten først skulle fastsette en rimelig pris, deretter gjøre motregning for denne pris i min rett til erstatning for de tap adv.
Østberg påførte meg ved den mangelfulle utførelse av oppdraget.
Fastsettelsen av en rimelig pris i analogi med håndverkertjenesteloven § 32 er ikke den samme vurdering som fastsettelse av prisavslag for mangler etter analogi med håndverkertjenesteloven § 25 (2). Prisavslag grunnet i mangler, er naturlig der hvor det er enkeltstående men vesentlige og uaktsomme feilgrep og unnlatelser, mens fastsettelse av rimelig pris er mer relevant der hvor tjenesten som helhet har vesentlig lavere kvalitet og/eller formålet blir mer eller mindre forfeilet for klienten. Drøftelsen av prisavslag/salærnedsettelse i NOU2015:3 dekker begge former.
Det er for snevert å begrense innsigelser til kun å gjelde konkret beviselige tap. Det må, for eksempel, også være mulig å engasjere en advokat til å få prøvet en sak som er vanskelig, det være seg at den har uprøvde spørsmålstillinger, eller at den er bevismessig krevende. Dersom advokatens forsømmelser fører til at de spørsmål man ønsket prøvet, ikke er blitt prøvet, har hele utførelsen liten eller ingen verdi for klienten. Klienten ønsket rettens svar på et spørsmål; da er det ikke det samme å ikke få svar (eller svar på feil spørsmål) som å få nei til svar. Dette må også tas med i betraktningen når det vurderes om det foreligger en «verdiminus».
Jeg mente og mener fortsatt at det søksmål som Rein Dammann hadde anlagt mot meg var så åpenbart uriktig at det var særs enkelt å oppnå frifinnelse for det første kravet og 80% reduksjon av det andre kravet. (At det faktisk ble full frifinnelse også på det andre kravet skyldtes at retten på eget initiativ tok til følge Rein Dammanns egen forklaring knyttet til et av motkravene, men motkravet som sådan ble ikke behandlet av tingretten i leirsaken, hovedsakelig som konsekvens av manglene ved Østbergs håndtering. Dette har sammenheng med anførslene om manglende bevisføring knyttet til den såkalte 603-konto.) Etter såkalt konsentrasjon av saken, har det ikke vært mulig å gjøre rede for dette moment eller for hvilken betydning det har i den herværende sak. Dette har stor betydning for spørsmålet om heving og for den subsidiære «rimelig pris»-fastsettelse.
Som følge av adv. Flatabøs avvikende oppfatning av det rettslige grunnlag for krav, har han ikke sett relevansen av en nærmere drøftelse av adv. Østbergs timeliste. Imidlertid har dette medført at han heller ikke har oppdaget at også en nærmere ettergåelse av timelisten kan gi ytterligere grunnlag for krav om reduksjon av salæret.
Adv. Østberg har krevet betaling for arbeid utført etter at jeg sa opp avtalen med ham. En del av dette arbeidet bestod i å rette noe han hadde gjort feil. (Omkostningsoppgaven.) Jeg viser til NOU2015:3 side 287 høyre spalte: «Er det gjort feil i det opprinnelige arbeidet som må rettes, må utgangspunktet være at advokaten ikke kan kreve betalt for rettingen.» Tingretten har forbigått min anførsel om dette i taushet. Jeg fastholder derimot at tingretten med rette strøk adv. Østbergs betaling for å lese reklamasjonsbrevet, som ble sendt ham noen dager etter oppsigelsen samt betaling for å lese dommen. Ankende part har anket over denne del av tingrettens dom. Adv. Flatabø har ikke funnet å kunne prioritere disse punktene da de gjelder beskjedne beløp.
Den tilskjæring av saken som har vært nødvendig for å overholde tidsrammen, er ikke noe jeg ønsket, og jeg finner den ikke mindre uforsvarlig når jeg har fått se hvordan den da er blitt. Dette vil utgjøre et brudd på retten til en rettferdig rettergang, jf. EMK artikkel 6.1. Forøvrig er Borgartings praksis med “reparasjon” av saksbehandlingsfeil nærmes uansett karakteren av saksebhandlingsfeilene, også konvensjonsstridig. Jeg viser til avgjørelsen De Cubber mot Belgia i 1984 (ikke å forveksle med avgjørelsen i 1987). I avsnitt 32 heter det:
“It is true that its fundamental guarantees, including impartiality, must also be provided by any courts of appeal or courts of cassation which a Contracting State may have chosen to set up (see the above-mentioned Delcourt judgment, Series A no. 11, p. 14 in fine, and, as the most recent authority, the Sutter judgment of 22 February 1984, Series A no. 74, p. 13, para. 28).
However, even when this is the case it does not follow that the lower courts do not have to provide the required guarantees. Such a result would be at variance with the intention underlying the creation of several levels of courts, namely to reinforce the protection afforded to litigants.”
En særlig grunn til å be retten gjøre en reell vurdering av saksbehandlingsfeilene som er redegjort for i prosesskrivene, er at jeg ønsket at adv. Flatabø skulle fremsette krav om at jeg skulle tilkjennes saksomkostninger for tingretten uavhengig av sakens utfall forøvrig. Dette fordi adv. Danielsen medvirket til at hele tingrettsbehandlingen ble verdiløs ved at han villedet tingretten ved å hevde i sitt prosesskrift av 7.8.2015 at det «er ikke redegjort tydelig for hva bevisene skal godtgjøre» i mitt prosesskrift av 7.7.2015. Han har deretter fastholdt krav om avskjæringer som han måtte ha forstått var uriktige. Dette kravet fremsettes herved.
Ettersom saken verken ble godt nok belyst og heller ikke forsvarlig fremført for lagmannsretten ber jeg om en reassumering.
Det er mange grunner til at saken ikke ble forsvarlig og godt nok belyst. Dette er alvorlig med tanke på at dette er sakens førstegangsbehandling og jeg ikke har noen reel ankemulighet.
Med vennlig hilsen
Turid Heidi Dammann
Her kan du lese svaret fra adv. Voie Danielsen.
Og her kan du lese mine innsigelser til adv. Voie Danielsens kommentarer.
Ja Ja. Hva kan en vente seg? Dommerforeningen og Advokatforeningen deler en og samme seng. Hvis du leter etter de to organisasjonene du vil finne dem sammen på samme adress. Dette forklare hva som skjer.
Advokater er sikkert på at dommer gjør hva de vil og advokater er sikkert klare over det.
Det er riktig som du sier, en anke er ikke en klage på dommeren. Det er en klage over feil ved dommen. I min sak så fremmet jeg innsigelse i prosseskriv over at motpart hadde sendt inn uriktige bevis. Dette “bevis medførte at faktum i saken ble villedet. Jeg krevde det uriktige beviset avskjært. retten tok det ikke til følge. Under hovedforhandlingen spurte vitnet hvorfor dette beviset var fremmet. Det er uriktig å fremme i denne sak fortalte vitnet.
Da jeg fikk avgjørelsen fra tingretten så jeg at alle mine dokumentbevis og vitnebevis var unndratt dom og rettsbok, bevisene var verken nevnt i dom eller rettsbok. Alt jeg hadde sannsynliggjort var borte. Det føles helt uvirkelig når slikt skjer. Kjennelsen jeg fikk bygger ikke på bevisene jeg dokumenterte så grundig. Jeg leste opp dokumentbevisene som dokumenterte det jeg påsto i stevningen. Men det fremgår verken av dom eller rettsbok. Det føles også uvirkelig når det fremmes falske bilder fra motpart. De falske bildene trakk motpart ut av saken da jeg oppdaget at de var falske. Jeg krevde de falske bildene avskært i et prosesskriv. Men jeg mottok aldri noen kjennelse på de falske bildene. Det fikk motpart når motpart krevde mine 5 vitner avskjært. dette var nødvendige vitner som skulle opplyse faktum. De ble i tillegg nektet ført av retten. Hvorfor må man oppleve slikt når man skal inn i en rettsak?
Det har ikke vært så lett å kommentere dette innlegget ditt. Blir helt dårlig i magen av å lese det! Det har derfor tatt tid, men her kommer det:
Jammen mye man skal måtte klare for å få en rettferdig rettergang! Det minner litt om loddtrekning, eller også om medlemsskap i en fornem forening. Jeg vil for eksempel tro at dersom man ikke er medlem av Frimurerne, får man ikke tilgang på det hele. Men man kan se bygningen utenfra og tenke seg at det ser staselig ut. Fra utsiden.
Det du beskriver fra rettsystemets lokaler og rollefigurer minner desverre dessuten om manus til en skikkelig dårlig «b- film».
Nå ble magen i grunn såpass verre at nå kan den nok bare bli bedre…
Siden jeg er nevnt ved navn i artikkelen, finner jeg grunn til å kommentere at jeg aldri uttalte at jeg ville være fornøyd med å bare få delvis medhold. Jeg ble etter at ankeforhandlingene var gjennomført spurt om jeg trodde på seier, og jeg sa da at det normalt er vanskelig å vinne når man har tapt i tingretten, samt at jeg lanserte en løsning om at vi kunne få medhold i noe, men ikke i alt. Siden det var flere krav som var grunnlag for motregningsinnsigelsene, kunne man fort havnet i den situasjonen at man fikk medhold i noe, men ikke i alt. En advokat skal være realistisk i sin rådgvning, og ikke love seire. Har man et tap fra tingretten, er det statistisk sett 85% sjanse for dårligere resultat eller samme resultat som for tingretten. En advokat skal derfor være spesielt varsom med å love seire, når parten allerede har tapt i tingretten. Jeg frarådet krav om reassumering, da slike krav i praksis aldri fører frem med mindre sentrale bevis ikke har blitt hørt. Dessuten var jeg uenig, og syntes at jeg fikk lagt frem saken på en ordentlig måte. På grunn av sakens spesielle natur fikk klienten både disposisjon til prosedyre og innledningsforedrag på forhånd, for at hun skulle være sikker på at alt var tatt med, noe jeg aldri pleier å gjøre. Så etter mitt syn var saken lagt frem i samsvar med klientens ønsker og forståelse. Forhandlingene ble for øvrig filmet av TV2. Klienten ba likevel om reassumering i strid med advokatens råd, og reassumering ble heller ikke besluttet. Det kommer også dårlig frem at klienten vant saken med fulle omkostninger. Jeg synes derfor lite om å bli kritisert på en blogg, når jeg var med på å snu et nederlag til seier med bare knappe to ukers forberedelser. Om noe burde advokaten fått takk for en godt utført jobb. I stedet fremstilles advokaten som en som motarbeider klienten sin, når alt som har skjedd er at klienten har fått realistiske og gode råd om sakens muligheter før dom falt, samt at saken heldigvis ble vunnet fullt ut. Jeg tør ikke å tenke på hva som hadde stått om meg, dersom det hadde blitt tap for lagmannsretten.
Anders Flatabø, slik jeg kjenner denne saken så fikk vel ikke Heidi lagt frem bevisene sine i tingretten og derfor ingen riktig behandling der. Se innleggene, rettssak uten bevis og jeg ber om en granskning, her på bloggen, men dette burde vel du vite hvis du satte deg inn i saken før hovedforhandlingen. Meg bekjent fikk du vel kr. 125 000 for å føre saken for lagmannsretten. Burde vel være bra nok som takk og betalt, for langt mindre enn 2 ukers jobb.
Vi kan saktens være enige om at prosessen for tingretten ikke var bra. Derfor er jeg veldig glad for at det gikk veien for lagmannsretten. Med et optimalt resultat taler mye for at jeg som advokat la saken frem på en god måte som prosessfullmektig, og derfor synes jeg lite om at bloggen fremstiller det som at advokaten la frem saken på en dårlig måte. 125.000 kroner ink mva. er for øvrig ca. 1/3 av hva en slik sak koster. Jeg ga betydelig rabatt, siden Heidi ble pålagt prosessfullmektig og måtte låne penger til advokat. Blir derfor også merkelig å få høre at beløpet må ” være bra nok som takk og betalt” . Det er hvor mye som arbeides med saken som er avgjørende, og ikke at jeg bare arbeidet med saken i to uker. Se på omkostningsoppgaven til motparten, så ser du hva omkostningene for en slik sak for lagmannsretten ligger på – hvilket er roughly 2,5-3 ganger mer enn det jeg tok. Jeg forventer ingen takk for å ha reist kjerringa fra tingretten (seier er alltid klientens fortjeneste), men forventer faktisk å ikke bli kritisert på nett for jobben jeg gjorde til rabattert pris og med optimalt resultat for klienten. Det er faktisk dårlig gjort mot advokaten i min bok.
Anders Flatabø. Hvor lenge jobbet motpartens advokat med denne saken? Å dra en parallell med det blir fjollete. Du var engasjert i denne saken i 14 dager. I denne perioden hadde du også en annen sak og i tillegg sykt barn. Hvis du hadde saken fra starten hadde dette vært noe helt annet, men det hadde du ikke. Du kom inn når alle forberedelser var gjort. Bli “edruelig”. Du kan ikke påberope deg å ha gjort en jobb du fikk servert på et “sølvfat”. Slik sutring du bedriver her er på samme måte som FB gruppen deres,”aksepterer vi dårlige advokater” ,en skivebom som vi som advokatklienter har forstått baktanken med for lenge siden. Hvordan gikk det med den gruppen foresten? Klarte dere å få noen klienter på den, før dere ble gjennomskuet?
Å jeg visste ikke at andre gjorde forberedelsene for meg, Gro Ødegaard. Var det noen andre som skrev innledningsforedrag og prosedyre nå? Hvis forberedelsene var så gode, hvorfor mente lagmannsretten at saken ikke kunne legges frem forsvarlig uten advokat? Når det gjelder den fb-gruppen, ble jeg lagt til av noen andre advokater som administrator. Prøvde å ha noen saklige innlegg om advokatrollen, men siden ble bombardert av folk som mener at advokater generelt er et onde. Var ingen som fikk klienter fra den siden. Jeg trakk meg fra gruppen, da jeg ble hetset på nett for en sak jeg vant for klienten. Denne siden ligger åpent, og forteller at jeg har gjort en dårlig jobb i en sak som jeg vant for klienten i lagmannsretten med omkostninger, etter at klienten tapte den uten advokat for tingretten.
Anders Flatabø. Jeg fulgte den tråen på deres gruppe som du henviser til, frem til den plutselig ble fjernet. Har den allikevel i kopi og du var vel selv svært aktiv i den “hetsingen”. Jeg stilte meg da spørsmål til om advokater ikke har taushetsplikt og undrer meg fortsatt på det?
Svaret på deres spørsmål i den gruppen, er svært enkelt.
NEI vi aksepterer ikke dårlige advokater.
Når det gjelder dommere som nekter folk å selvprosedere så er det et stort problem i Norge. Dessverre finnes det dommere i Norge som misbruker sin stillinger og makt, men det er et annet tema som det også bør settes søkelys på. Dette i tillegg til, udyktige og uredelige advokater.
Du skrev tidligere at du var enig i at Heidi ikke fikk en korrekt behandling i tingretten. Det forplanter seg ofte når slike saker blir anket og en ser ofte at disse sakene blir forsøkt stoppet ved at selvprosedering blir nektet. Dette sier mer om en ikke fungerende domstol, enn om den selvprosederende.
Heidi har vel tidligere godt dokumentert at hun er i stand til å føre egen sak. Jeg antar du er kjent med at hun vant i lagmannsretten mot Protector. Hvis ikke, kan du lese om det på et annet sted her på bloggen.
Jeg kjenner godt til reglene for taushetsplikt. I den tråden på fb ble ikke klienten nevnt av meg, men klienten snakket først om advokaten sin, før advokaten ble nevnt ved navn på forespørsel fra en av gruppens medlemmer. Jeg har heller ikke kommentert på denne siden før jeg også ble “outa” med navn her. Da er det viktig for meg å korrigere det som skrives om meg. Det er ikke slik at advokaten ikke har rett til å forsvare seg i offentligheten, når advokatens jobb gjøres til tema på offentlige nettsider og advokaten navngis. Faktisk blir jeg nokså provosert over at jeg kritiseres for en jobb som fører til seier med fulle omkostninger. Jeg er klar over den gode jobben Heidi gjorde som egenprosederende mot Protector. Imidlertid hadde hun ikke vunnet denne saken for lagmannsretten uten min hjelp. Det er bare å holde tingrettens dom ved siden av lagmannsrettens dom, så ser du at sakene er lagt opp helt annerledes. Det er med grunnlag i dommene helt feil det du skriver om at jeg kom til dekket bord, og bare trengte å nærmest møte opp. Jeg gjorde om på rettsgrunnlaget for anførslene blant annet, og vektla faktum helt annerledes. Det var jo også en av grunnene til at klienten ba om reassumering, siden jeg ikke hadde sagt “alt som skulle sies”. Noe av det viktigste en god advokat gjør, er å skjære til saken og fokusere på det viktige – fremfor å skyte med mitraljøse og håpe at noe treffer. Nå har jeg sagt mitt på denne siden. Er synd at dere velger å snakke ned advokater uansett, også de som har hjulpet dere og skaffet dere gode resultater. Hadde jeg ikke blitt hengt ut som jeg har blitt gjort, hadde jeg gjerne hjulpet til videre med AIG og andre ting, men jeg tør rett og slett ikke involvere meg i et slikt prosjekt igjen. Er også positiv til selvprosederende, og har skrevet flere tips til selvprosederende på mine sider jusinfo.no. Så det er veldig trist at dere går mot noen som faktisk kunne ha vært en støttespiller.
Heidi ble nektet å være selvprosederende fordi hun krevde at tingrettens dom skulle oppheves og saken sendes tilbake til tingretten til ny behandling.
Hvis du ikke har lest innlegget:”Jeg ber om en granskning”, her på bloggen burde du gjøre det.
Når tingrettens resultat er en følge av svært grove og omfattende saksbehandlingsfeil, bør lagmannsretten komme til et annet resultat selv om du legger frem saken på samme måte.
Legger vi tingrettens og lagmannsrettens dommer ved siden av hverandre, ser man ikke forskjellen på hvordan Heidi og du la frem saken. Man ser forskjellen på hvordan dommerne behandlet saken. Tingretten avskar helt avgjørende bevis, lagmannsretten gjorde ikke det. Lagmannsretten kritiserte tingrettens avskjæringer.
Tilskjæring av saken ble nødvendig fordi også lagmannsretten satte av for liten tid. Dette var ikke din feil. Hadde ikke Heidi blitt pålagt å bruke en prosessfullmektig ville også hun ha gjort en prioritering av punktene, etter at det var klart at retten ikke ville sette av mer tid. Det ville neppe vært helt akkurat den samme prioriteringen, men det ville kanskje vært mye likt.
Heidi var klar over at det ikke ville bli gitt en reassumering. Tv2 og Vårt lille land hadde gjort opptak av saken. Begjæringen hadde til formål å gjøre det klart for domstolen at det kunne få stor oppmerksomhet i media dersom domstolen lot Heidi tape stort på at store kravposter ikke var blitt behandlet.
Nettopp! Kan du finne en kjennelse av lagmannsretten fra etter tvisteloven kom, som opphever tingrettens dom i sivile saker? Det tror jeg du vil slite med, fordi lagmannsretten så og si aldri opphever tingrettens dom. Lagmannsretten legger alltid til grunn at saksbehandlingsfeilene vil rettes opp gjennom ankebehandlingen. Formålet er jo selvfølgelig å unngå tre behandlinger i domstolen, som igjen kan påankes til lagmannsretten. Er det da klokt å insistere på en påstand om opphevelse av tingrettens dom? Eller er det lurt å følge advokatens råd?
Til de av dere som tror litt for meget på systemet : Les denne boken ! 🙂
Når virkeligheten overgår fantasien……………….⏰☎️
Sitat Hr.adv. Cato Schiøtz
” Hvis innholdet er riktig, står vi ovenfor en alvorlig systemsvikt – med de enorme konsekvenser det får for den enkelte.”
– sitat slutt.
Ta en titt på linken : simpel site: .http://hvilken-rettsikkerhet.simplesite.com/
Hva tenker du ?
Hvorfor er det så vanskelig å finne kjennelser der lagmannsretten opphever tingrettens dom ? Det er i så fall ikke greit. Man har krav på en forsvarlig behandling fra første rettsinstans. En dom skal oppheves og sendes tilbake til den domstolen som har begått feil. Grunnen til det er at man skal ta lærdom av egne feil og rette dem opp selv. Slik er det i de fleste yrker. Formålet er jo å ta lærdom av egne feil og skjerpe seg. Hvis ikke kan feil og unøyaktighet fortsette i sak etter sak. En har krav på en rettferdig og forsvarlig behandling av bevissituasjonen i første rettsinstans. Man skal ikke fratas sin rett på en anke instans.
I science-fiction romanen «Haikerens guide til Galaksen» av Douglas Adams får jorden besøk av noen i romskip fra en fjerntliggende galakse. De forteller at det pågår bygging av en intergalaktisk motorvei, og at jordkloden ligger midt i ruten, så den må fjernes, sprenges i stykker.
Menneskene kommer med sterke innvendinger, men får kontant beskjed fra motorveibyggerne at dersom menneskeheten hadde vært genuint interessert i å inngå å få planeten sin sprengt, kunne de enkelt og greit ha undersøkt og rettet formell klage på plantegningene. For de hadde ligget tilgjengelig for alle og enhver. I nabogalaksen vår…