Som dere husker politianmeldte jeg dommer Jahr for grov uforstand i tjenesten ved å nekte meg å føre beviser som helt åpenbart var nødvendige for å underbygge mine faktiske anførsler. Saken ble, som forventet, henlagt, og henleggelsen ble etter diverse videreverdigheter stadfestet av statsadvokaten. Så falt lagmannsrettens dom, hvor det var inntatt et ekstra avsnitt i dommen som understreket at bevisavskjæringene hadde vært uriktige. Jeg sendte da en begjæring om at politiet vurderte anmeldelsen på nytt.
Nå har jeg fått svar på denne begjæringen:
Vår referanse: 13957383 72462/16-1 Dato: 24.10.2018 Dok.nr.: 17
Svar på brev om nye opplysninger i saken
Det vises til ditt brev av 16. oktober 2018 til Oslo politidistrikt i anledning saken. Der bes det om at henleggelse revurderes i lys av Borgarting lagmannsretts dom av 14.februar 2018 og avhørelse [sic] fra Høyesterett av 22. mai 2018.
For ordens skyld oppfattes ikke brevet som en klage på tidligere henleggelse av saken.
Politiet har vurdert saken i lys av de nye bevisene, men kommet til at disse ikke tilsier at saken etterforskes, jf. straffeprosessloven § 224. En dommer i tingretten gjør prosessuelle beslutninger i kraft av sitt yrkesskjønn. Slike avgjørelser kan normalt ankes av partene. At lagmannsretten konstaterer saksbehandlingsfeil i tingretten medfører ikke straffeansvar for tingrettsdommeren. Det anses heller ikke å foreligge rimelig grunn til å etterforske en slik anklage på grunnlag av øvrig informasjon i saken.
Med hilsen
Eirik Skøyeneie
Politiadvokat
Begrunnelsen er altså at feiltakelser under saksbehandlingen ikke medfører straffeansvar.
Dette er ikke riktig.
Til sammenligning, er det også slik at bilkjøring i alminnelighet ikke medfører straffeansvar. Men bilkjøring kan likevel medføre straffeansvar dersom man med vilje eller grovt uaktsomt kjører ned et menneske. Dette gjelder ikke minst for yrkessjåfører, til tross for at bilføreren da anvender sitt yrkesskjønn når han velger å ikke stoppe.
I mitt brev hadde jeg skrevet blant annet:
Politiadvokat Eirik Søyeneie forholder seg ikke til det konkrete innhold i anmeldelsen, og gir i realiteten ingen informasjon om hvorfor det “ikke er rimelig grunn til å etterforske” min anklage.
I straffeloven som gjaldt på tidspunktet het det blant annet:
§ 110. En Dommer, et lagrettemedlem eller et skjønnsmedlem, der som saadan handler mod bedre Vidende, straffes med Fængsel indtil 5 Aar.
Det er altså ikke noen generell lisens i loven for dommere til ubegrensede feiltakelser. Jeg hadde anført i anmeldelsen, og gjentatt i mitt siste brev, at dommerens feiltakelser i dette tilfelle lå helt klart utenfor ethvert akseptabelt skjønnsrom. Dette har politiadvokat Eirik Skøyeneie valgt å se bort fra uten kommentar. I så henseende opptrer han på samme måte som dommer Jahr gjorde. Jeg får aldri vite hva som er feil med mine anførsler, hvorfor de ikke kan tas til følge.
I et demokratisk samfunn må borgerne følge med på hva våre myndigheter gjør, hvordan de opererer. Dette er nødvendig fordi i siste instans tilligger det oss borgerne å gripe inn når staten blir korrupt. Men det betyr at myndighetene må gjøre rede for seg dersom det de gjør er riktig og borgernes mistanker er feil. Som det er nå har ikke vi borgere annet valg enn å gå ut fra at vi står overfor en blomstrende korrupsjonskultur, og vi må kreve av våre politikere at de griper inn, og gjør de ikke det, må vi skifte dem ut.
Denne artikkelen er blitt sendt til politiadvokat Skøyeneie med spørsmål om kommentar, men det er ikke innkommet noe svar innen fristen.
Tragisk at det i Norge er yrkesgrupper som er fritatt for norsk lov. Uredelighet og korrupsjon er åpent og stilltiende godtatt. Melder en slik som dette inn til tilsynsrådet for dommer så skjer det heller ingen ting. Uredelige eller korrumperte dommere i Norge ha “fritt leide” til å fortsette med det. Mange vet at slik som Heidi Turid Dammann beskriver her skjer, men ingen gjør noe med det. Denne yrkesgruppen er sammen med politiet “fredet” og kan gjøre hva de vil. Møter en slike uredelige i påtalemyndighetene så er rettsikkerhet et fremmedord. Vi er mange som har opplevd tilsvarende som Heidi Turid Dammann beskriver her og ingen kommer dessverre noen vei med det. Norges domstoler fremstår å kun fungere for noen og jeg stiller meg undrende til om en må ha de riktige bekjentskapene eller “tykk nok lommebok” for å oppnå en rettferdig behandling i norske domstoler. Mye tyder dessverre på det og da er norske domstoler korrupte.
Apropos, dokumentarserien «Making a murderer».
https://www.netflix.com/no/title/80000770
det flagges ikke med orlog(outlaw)-flagg på og i domstolene uten grunn.
klage videre til riksadvokaten, selv om det politiet/statsadvokaten hevder at avgjørelsen ikke kan klages videre. la riksadvokaten avgjøre.
riksadvokaten er vår høyeste påtalemyndighet. ingen av mine etterhvert mange juridiske hjelpere foreslo riksadvokaten. men i siste liten rett før 25 års foreldelsesfrist utløp sendte jeg i desperasjon klage til riksadvokaten. Og gjett hva; etter mye om og men; brev til riksadvokaten forsvant i posten og riksadvokat angivelig ‘rotet med’ saksnumrene ble jeg ETTER at 25 års foreldelsesfrist utløpt innvilget bistandsadvokat!! det er ingen vits. her kan du lese svaret fra riksadvokaten: google evnt ‘Voldtekt sammenlignes med drap – etterlyser rettferdighet for voldtatte’.
«Politijurister har fått nok: Vil ut av politiet.
Mange politijurister føler seg presset til å prioritere mindre alvorlig kriminalitet. Nå vil de vekk fra politietaten.
– I ytterste konsekvens kan det øke sannsynligheten for justismord.»
https://www.nrk.no/ostlandssendingen/politijurister-har-fatt-nok_-vil-ut-av-politiet-1.14297849
Men ingen i hele verden kan nekte deg å både stevne denne dommeren, og kjøre privat straffesak mot ham.
Du kan også anmelde dommeren til annen domstol/ annet distrikt, og forlange at etterforskning ledes av domstol. Noe det ser ut som du her vil ha grunn til å kreve.
I media nå om dagen skrives det massivt om skandaløse forhold i det offentlige. https://www.aftenposten.no/emne/Nav-skandalen.
Tenk, de av våre medmennesker som ble født den gang dette begynte, er nå godt i gang med skolegangen. Det har altså pågått en stund.
Nav, advokater, styre og stell i en salig røre. Det skrives om at folk har visst om feil som har blitt begått. Og at i det minste enkelte har meldt fra om det, men de har ikke blitt hørt. Informasjon har altså blitt ignorert. Man har, etter hva jeg forstår, resonnert som så at «de som jobber med slikt», vet hva de gjør og snakker om, og dermed har de ikke blitt kikket i kortene. Hvor på en skala det kan være naturlig å rette pekestokken, om det er på punktet inkompetanse, likegyldighet, bukken og havresekken eller helt ut til det aller drøyeste, ren ondskap, skal jeg ikke spekulere i.
Hvilke forhold som etablerer og sementerer samfunnsmessige selvskadetendenser kan man naturligvis lure på, men når det gjelder hvorvidt korrupsjon i domsstolene etterforskes eller ei, så har Heidi Dammann dokumeterer bredt i denne bloggen at «Korrupsjon i domsstolene etterforskes ikke».
Uten sammenligning forøvrig, men dersom folk får lus i håret, er det ultimate virkemiddel at håret klippes av ved roten. Det hjelper rett og slett ikke så si medfølende at «dette var jammen trasige saker, huff så leit», for det i seg selv løser ikke problematikken.
Finnes det noe en kan gjøre?
Eg får forkynt ein dom i disse dager der dei totalt ser bort fra alle dokumenter i kordskiftesaken eg opprettet.
Dokumenter som viser underskrevet Geovekst avtale fra arkivet, med kun 2 av 9 underskrifter.
Altså, kartleggingen av Karmøy i 2013 ble gjort uten Gyldige papirer.
Dette er bare et av flere dokumenter dei ser heilt vekk fra, likt som dei stoppet meg i min forklaring da jeg stilte spørsmål om habilitet.
Ingenting av det jeg sa, blir hverken tatt hensyn til, eller referert til
Min nabo som hadde gravd bort teigen min og grensemerkene mellom oss, fikk medhold på alle punkter med sitt målebrev som aldri er blitt tinglyst som dokument dei valgte gå ut ifra.
Det er så feil og så sleipt. Men ingen vil høre, og ingen kan noen ting gjøre.
Tjuven fikk medhold på alle punkt, og jeg må betale alle hans saksomkostninger.
Det er til å grine av.
Mvh Guri Kvinnesland
A list of Norwegian lawyers was sent to France, who publicly (in the media) expressed sympathy for the citizens of Ukraine and offered Ukrainians free (!) legal assistance,
BUT, based on the communication, the lawyers either asked the Ukrainians for money or
did not provide any (!) legal advice, including under the pretext of employment or incompetence (in this case, Ukrainians were redirected to fellow lawyers who were already asking for money).
There were also “improvisations” by lawyers. Thus, these lawyers asked some Ukrainian citizens for money, and informed other Ukrainian citizens that they were incompetent in this area of law.
Of course, all disabled Ukrainians who turned to a particular lawyer had the same (!) story about a common case.
Even Norwegian lawyers with Ukrainian roots were caught doing this.
Communication with law firms ALWAYS (!) entailed an offer to Ukrainian citizens to pay money or a REFUSAL to provide legal advice.
At a French university, work is underway on a scientific work based on real events in Norway with citizens of Ukraine, political scientists (disabled), who taught language to NOT disabled refugees in Norway.
Those disabled Ukrainians who were deported from Norway to Ukraine and now live in France cooperate directly with the university.
Since the Ukrainians communicated with a hundred (+++) Norwegian lawyers, permanent residents of Norway, ethnic Ukrainians, Azerbaijanis, and Norwegians are involved in the work to assess the existing colossal volume of information.
Those who sympathize with Ukrainians, who write with errors and don’t even know where Norway is on the map, didn’t lag behind the lawyers)))
But legal advice OUTSIDE the judicial system:
Cases in which expenses are covered (!) regardless of the income of the applicant:
– certain types of immigration cases (deportation with a ban on subsequent entry, asylum, revocation of residence permit, etc.)