Jeg savner å speide etter bjørner. Jeg savner å ta folk ut i naturen, vise dem og gjøre dem trygge på det gode og enkle livet. Enda et år, enda en sommer sitter jeg møysommelig og lærer bokstavenes språk, ordene, for å kunne forsvare meg mot de som har papirenes og språkets makt. Indianerne kalte den hvite mann the paper tribe og folket som snakket med to tunger
Copyright © 2015-2024 Turid Heidi Dammann
Jeg er ikke redd for bjørner
Varslerblogg om advokater og domstoler
Det finnes ikke ondere tyranni
Enn det som blir begått
Under lovens beskyttelse og
I rettferdighetens navn
Montesquieu
– 1742
Ønsker deg lykke til 17 august 2015
Vennligst, Hege
Trist historie du har her.
Fra den høyst anbefalingsverdige boken «Lille Tre» av Forrest Carter. Lille tre er på jakttur med bestefaren sin. De ser at «tal-con» – hauken dreper en vaktel, og Lille Tre blir lei seg, men Bestefar forklarer og trøster den lille Cherokee -gutten:
«Nå skal du ikke være lei deg, Lille Tre. Hauken følger Loven. Tal-con tok den treigeste sånn at den treige ikke får en hel haug unger som også ville blitt treige. Tal-con eter jordrotter i tusenvis, og jordrottene er ute etter vaktelegga – de eter både de kjappe egga og de treige – sa du skjønner, Tal-con følger bare Loven. Han hjelper vaktlene.»
Bestefar grov fram en lakrisrot med kniven sin og børstet jorda av den og skrelte den med kniven så den søte vinterforrådsafta rant av den. Han delte rota i to og ga meg den tjukkeste biten. Sånn er Loven,» sa han lavt. «Du skal bare ta det du trenger. Er vi ute etter hjort, så tar vi aldri de beste dyra. Hvis du tar de minste og de treigeste blir hjorteslekta sterkere og du kan alltid være rygg på å få kjøtt nok. Pa-koh, panteren, veit dette og du må lære det det du også.»
Og så lo han: «Det er bare Ti-bi, bien, som samler inn og lagrer mer enn han har bruk for . . . og derfor kommer bjørnene og tar fra ham, vaskebjørnen også . . . og cherokeen. Sånn går det med folk som gjemmer unna og blir feite fordi de vil ha ha mer enn andre. De andre kommer for å ta det fra dem. Og så blir det kriger, ser du . . . og rådsmøter og forhandlinger og så står de der og holder lange taler og prøver å holde fast på alt det de har hamstra . . . og de vil ikke dele med andre. Så finner de ut at Flagget betyr at de har rett på mer enn andre folk . . . og menn drar ut og dør på grunn av alle ordene og Flagget . . . men ingen kan forandre det som er Loven. «