Hvilken rettssikkerhet?

Dommere skal ikke være lojale mot politikernes ønsker. De skal være lojale mot rettssikkerheten.

Avisen Dagens Næringsliv skriver i dag om sorenskriver Helge Bjørnstad i Stavanger tingrett som roper at budsjettnedskjæringer “truer rettssikkerheten”.

Dette er feil måte å se det på.

Det kan kun “true” rettssikkerheten så lenge våre dommere aksepterer å gå på akkord med prinsippene, for å oppfylle politikernes måltall.

For det er det våre dommere gjør, alt for ofte. Dommere bruker trange rammer og lange køer som unnskyldning for uforsvarlig saksbehandling. De nekter fremført bevis, de avviser anker, og de avsier hårreisende dommer på sviktende grunnlag. Når fortvilte parter krever å få føre sine saker på forsvarlig vis, avvises de likevel med bastante erklæringer om at en nedskåret saksbehandling er “forsvarlig”.

Illustrasjon dommer fra Wessels Rette Bager for Smed

Dommere skal holde rettssikkerheten hellig. De skal arbeide metodisk og forvisse seg om at hver beslutning de treffer er så riktig som den kan bli. Dersom en sak krever flere dager i retten, skal de beramme flere dager i retten. Dersom dette betyr at køene vokser, skal de la køene vokse.

Når vi trenger flere barnehager, bygger vi flere barnehager. Når vi har flere skolebarn, bygger vi flere skoler. Våre kirurger slomser ikke med kirurgien for å få flere opersajoner utført innenfor krympende budsjetter.

Det er helt feil når dommerne tar det på seg å møte politikernes behov for innsparinger. Dommere skal ikke være lojale mot politikernes ønsker. De skal være lojale mot rettssikkerheten.

Først dersom politikerne uttrykkelig vedtar i lov at det skal slomses og slurves, da kan dommerne rette seg etter det, for da må politikerne si dette klart så også velgerne hører det. Først da kan man snakke om lojalitet mot demokratiet.

Dernest kan vi spørre om det virkelig er mangel på ressurser, når det begås så uendelig mange feil, at rettsbehandlingen kan lyde fullstendig som en molbohistorie. Selvsagt fører det til anker!

Det er på høy tid at vi lager systematiske granskninger av anker og deres årsaker, hvor det undersøkes om ikke anken kunne vært unngått dersom avgjørelsen hadde vært så grundig begrunnet og forklart, at det var mulig for partene å forsone seg med utfallet.

Kanskje ville også utfallet blitt riktigere, dersom dommeren var tvunget til å drøfte sakene bredere. Dersom dommerne var nødt til å drøfte sine avgjørelser i lys av relevante generelle prinsipper, og gjøre rede for hva det var ved saken (utover en “helhetsvurdering”) som gjorde at prinsippene ikke kom til anvendelse, da ville kanskje dommerne bli var at avgjørelsen de først hadde tenkt å skrive ikke lar seg forsvare. Det kunne føre til færre anker.

Det kunne i sin tur føre til større forutsigelighet. Og større forutsigelighet kunne føre til at rutinerte svindlere og sjarlataner, som i dag trygt kan møte sine ofre i retten og vinne på en bløff eller to, heller ga seg før saken kom i retten. Det kunne spare oss for mange lidelser.

Vi hører stadig advokater som kaller tingretten for “Bingoretten”, og sier at man må til lagmannsretten for å få en reell vurdering av saken. Det kan ikke være nødvendig at det er slik.

“Truer rettssikkerheten”, roper sorenskriveren. Hvilken rettssikkerhet? spør nå jeg.

7 kommentarer til «Hvilken rettssikkerhet?»

  1. Første bud for tingrettsbehandling er å kreve meddommere, og alminnelige meddommere er både rimeligere og minst like fornuftig som de såkalte eksperter. En av partene må eventuelt kreve meddommere, og gå aldri i retten med bare en dommer.
    Når man har fulgt med rettsavgjørelsene over tid, er det faktisk helt vanlig at resultatet blir stikk motsatt i neste rettsinstans, og det avslører klart og tydelig hvor lite forutsigbart norsk rettsvesen egentlig er!

    1. Jeg hadde en sivile sak i Stavanger tingrett hvor dommeren overbeviste de to meddommerne om å sette sine signatur på en totalt forfalsket dom han utarbeidet. Med viten og vilje forfalsket han saken, dommen, parts uttalelser, og vitneforklaringer. Han tilsidesatte alle mine innlegg og bevis. Han tuklet med loven. Dette er så mye korrupsjon for et land som Norge, mer enn det mest korrupte landet i verden.

  2. Det minste en bør kunne forvente av en dommer er at dommer bør forholde seg til lovverket, den rettspraksis og gjeldende lovanvendelse som skal ligge til grunn for avgjørelsen. Dommere bør begrunne og forholdt seg til anke grunnen, rette saksbehandlingsfeil eller feil lovanvendelse, ikke behandlet ankegrunnen som luft. Kjøre over og dekke over egne feil fordi de er mest opptatt av at de skulle ha rett og ikke kan erkjenne det motsatte. Det bør innføres kontroll på dommernes arbeid, og kvalitetsikring som det er i privat sektor.

    1. * Mangel på utdanning og kompetanse.
      * Uaktsomhet om rettferdighet.
      * Ingen klar prosess for rapportering av korrupte dommere.
      * Ingen reell interesse av det offentlige å disiplinere de korrupte dommerne.

      Når en korrupt dommer er disiplinert, suspendert, avskediget eller satt i fengsel, vil vi begynne å se en forskjell.

      Tilsynsutvalget for dommere er ubrukelig. Faktisk er det der for å beskytte skyldige dommere. Det rapporterer til Domstolsadministrasjonen som ledes av Karl Arne Utgård. Denne personen er også en høyesterettsdommer. Hvor er uavhengighetskravet???

      Krenkelser i norske domstoler må rapporteres til groupe d’États contre la corruption, GRECO (www.coe.int/web/greco), Den europeiske menneskerettighetsdomstol (www.echr.coe.int), United Nations Commission on Human Rights (www.ohchr.org), og United Nations Human Rights Council (www.ohchr.org/hrc).

      Corruption prevention in respect of members of parliament, judges and prosecutors
      Compliance Report – Norway
      http://www.coe.int/en/web/greco/evaluations/round-4
      juni 2014: https://rm.coe.int/16806c7a66
      desember 2016: https://rm.coe.int/16806f333c

  3. Mange instrumenter i Norges rettssystemet for å disiplinere korrupte dommere, men ingen blir brukt i virkeligheten.

    Menneskerettsloven (LOV-1999-05-21-30)
    Art 6. Retten til en rettferdig rettergang: 1. For å få avgjort sine borgerlige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov. …

    Straffeloven (LOV-2005-05-20-28)
    § 15. Medvirkning
    § 22. Forsett
    § 23. Uaktsomhet

    Straffeprosessloven (LOV-1981-05-22-25)
    § 3. … I forbindelse med straffesak mot en offentlig tjenestemann kan det offentlige gjøre gjeldende krav om avskjed etter LOV-1983-03-04-3 om statens tjenestemenn § 15A. …

    Straffeloven (LOV-1902-05-22-10) [Opphevet]
    § 324. Undlader en offentlig Tjenestemand forsætlig at udføre nogen Tjenestepligt, eller overtræder han paa anden Maade forsætlig sine Tjenestepligter, eller viser han, trods Advarsel, Forsømmelighed eller Skjødesløshed ved Udførelse af disse, straffes han med Bøder eller Tjenestens Tab.

    Tjenestemannsloven (LOV-1983-03-04-3)
    §§ 15, 15A, 16, 17

    Domstolloven (LOV-1915-08-13-5)
    § 55, 108, 200, 201, 213, 214, 216, 217

    Ot.prp. nr. 44 (2000-2001)
    … Generelt bør det i forbindelse med vurderingen av god dommerskikk kunne reageres overfor alle forhold som er egnet til å svekke tilliten til domstolene og dommerne. …

    Etiske prinsipper for dommeratferd
    https://www.domstol.no/globalassets/upload/da/internett/domstol.no/om-domstolene/vedtatte-etiske-prinsipper.pdf

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.