Domssjokket: Hvordan dommeren hjalp AIG å stjele mine penger

Den 13. mars 2024 møtte jeg AIG Forsikring i Oslo tingrett. Dommen falt dagen etter: Tap på grunn av foreldelse. Men for å komme til den konklusjonen, måtte dommeren se bort fra dokumenterte fakta, dikte opp avtaler som aldri har eksistert.

Dommen som trosser faktum

Retten la til grunn at mitt krav ble foreldet i 2017, med utgangspunkt i en treårsfrist fra 2014. Dommeren overså imidlertid et avgjørende faktum: Jeg fremmet kravet skriftlig allerede i 2015 – to år før den påståtte fristen gikk ut.

Dette er bare toppen av isfjellet. Dommen i saken (saksnummer 23-154738TVI-TOSL/07) fremstår som et bestillingsverk av feil:

  • Ignorerte anførsler: Retten påstår at jeg ikke har fremmet argumenter som vitterlig står i mine prosesskriv.

  • Feiltolking av bevis: Innholdet i e-poster fra motparten blir gjengitt med motsatt mening av det som faktisk står skrevet.

  • Fri fantasi: Dommeren dikter opp en privat avtale mellom meg og advokaten som ingen av partene i saken har antydet eksistensen av.

Bakteppet: En advokat som nektet å betale

Saken startet med advokat Bjørn I. C. Østberg. Etter en mangelfull håndtering av saken om mitt livsverk, Villmarksleiren, nektet jeg å betale og Østberg saksøkte meg for salær på kr. 606 001,-, men han tapte i lagmannsretten i 2018. Jeg ble frifunnet, og retten fastslo at mine motkrav oversteg hans krav.

Til tross for dette nektet Østberg å tilbakebetale forskuddet på 150 000 kroner som sto på min klientkonto. Han henviste til sin sikkerhetsstiller, AIG Europe SA.

AIGs tåkelegging

AIG forsøkte først å hevde at deres forsikring ikke dekket tilbakebetaling av salær. Dette er i strid med Advokatforskriften, som krever sikkerhetsstillelse for alt ansvar en advokat pådrar seg i sitt virke. Da jeg ba om å få se erklæringen AIG hadde sendt til Tilsynsrådet, hevdet de at de ikke hadde den. Tilsynsrådet bekreftet senere at det ikke fantes noen forbehold i erklæringen.

Neste trekk fra AIG var foreldelse. De hevdet at kravet var foreldet i 2017. Da jeg dokumenterte at jeg hadde avbrutt foreldelsen ved å kreve heving (og dermed tilbakebetaling) allerede i 2015, trakk AIG innsigelsen skriftlig:

«Hva gjelder foreldelsesinnsigelsen kan det synes som det ikke er nødvendig å diskutere denne i det videre.»

Likevel valgte dommerfullmektigen i 2024 å dømme meg på nettopp dette punktet – en innsigelse motparten selv hadde frafalt fem år tidligere.

Klientmidler er ikke «vanlig gjeld»

Et sentralt punkt dommeren ignorerte, er at klientmidler etter loven skal holdes adskilt fra advokatens egne penger. Så lenge pengene står på klientkonto, løper det ingen foreldelsesfrist, fordi pengene juridisk sett tilhører klienten (vindikasjon).

Hvis advokaten har tatt pengene fra kontoen uten hjemmel, er det å anse som underslag. Jeg anført at jeg ikke kunne vite at pengene var borte før advokaten nektet å utbetale dem i 2018. Når pengene ikke lenger står på klientkontoen, blir de til en fordring som kan foreldes, men etter foreldelsesloven § 10 løper det en tilleggsfrist når man mangler kunnskap om kravet. Dommeren valgte å se bort fra dette, og hevdet feilaktig at jeg aldri hadde anført en slik tilleggsfrist.

En farlig presedens

Det mest urovekkende er dommerens behov for å beskytte forsikringsselskapet. Ved å dikte opp en sannsynlig «dialog» om at advokaten fikk beholde pengene – en påstand verken advokaten eller AIG har kommet med – hvitvasker retten det som i realiteten er disponering av betrodde midler.

Det skal ikke være en umulig kamp å få tilbake egne penger fra ens klientkonto hos en advokat . Når domstolene tillater forsikringsgiganter å slippe unna med åpenbare faktafeil og lovstridig saksbehandling, svekkes rettssikkerheten for oss alle.


For de som ønsker å se hvordan retten har manøvrert, har jeg publisert dommen i sin helhet med mine kommentarer her: Er dette korrupsjon?

4 kommentarer til «Domssjokket: Hvordan dommeren hjalp AIG å stjele mine penger»

  1. Det er uforståelig at en advokat holder tilbake penger fra en klientkonto – det er i strid med regler på god advokatskikk!
    https://www.advokatforeningen.no/advokatetikk/kommentarutgaven/
    https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2024-10-22-2546?q=etiske%20regler%20god%20advokatskikk
    Det er uforståeig at en dommer tar parti noe som ikke er i henhold til regler for god dommerskikk!
    https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1915-08-13-5/KAPITTEL_14#%C2%A7235

  2. Hvordan er det mulig for en rettsstat som Norge å ha et så elendig rettsvesen? Denne saken viser virkelig hvor dårlig det står til med rettssikkerheten. Her ser man jo helt innlysende saksbehandlingsfeil i en ganske så enkel og klar sak. Og det er en skremmende og nonchalant holdning som utvises, en respektløs maktdemonstrasjon. Hva er dette? Hvordan kan vanlig folk tørre å kreve sin rett i et slikt system?
    Lykke til, Heidi! Det er litt av en jobb du har gjort her, så jeg vil si takk for det! Og folk vil se galskapen. Vi kan ikke ha det sånn!

  3. Eva Bell og Harald Teigen sier:

    Enda et trist – men dessverre stadig mer typisk – eksempel på hvordan rettslivet forvitrer i vår tid.

    Dette grunnleggende, stolte frihetsidealet fra den franske revolusjonen i 1789; «Likhet for loven», hvor ble det av? Som i Turid Heidi Dammanns kamp for en rettmessig tilbakebetaling av sine beskjedne klientmidler, når det oss fra alle kanter. Ikke minst fra saker som gjelder våre rettigheter til uberørt natur. (Jfr. Grunnlovens § 112, Fosen, «Smartmålere», osv, osv. Når skal noen ta tak i dette? Forklare folket viktigheten av å skape et kultur- og åndsliv som kan overta (og tåle) den friheten retts- og næringslivet urettmessig har fått. Først om og når vi klarer dette, vil det følges av en reell likhet for loven, og næringslivet tvinges til å innse at dets oppgave er Broderskap!

  4. Det er bra du belyser dette Heidi

    Det er skremmende hvordan en gang etter gang ser at det produseres dommer som ikke samsvarer med faktum og at den som utsettes for det, må betale høye ankegebyrer og i tillegg ofte også får nye store kostnader til advokat.

    Dette er ikke en rettstat verdig og fratar i praksis veldig mange mennesker deres rett til en rettferdig rettergang.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.