De siste dagene har det vært mye i media om politiet i Bergen. Dette at det kan være snusk i politiet, er ikke noe nytt. I 2005 laget Brennpunkt programmet På politiets nåde, som dere kan se ved å klikke i ruten ovenfor.
Det var jeg som dengang varslet Brennpunkt og var deres viktigste vitne i saken. Programmet ble kåret til et av de fem viktigste Brennpunktprogrammene det året.
Telefonsamtale med politiet mens NRK gjorde opptak.
Her er metoderapporten fra Brennpunkt-teamets arbeid.
Nå er det på tide at vi også får satt søkelys på hva som foregår innen rettsvesenet. Det forundrer meg at media har vist så liten interesse for å skrive om det.
Etter at jeg startet denne bloggen blir jeg stadig kontaktet av folk som har blitt behandlet uetisk og urettferdig av både egne advokater og dommere. Dommere og advokater har på samme måte som politiet stor makt og det er viktig at folket kan ha tillit til dem. Mange av oss opplever at vi dessverre ikke kan ta det for gitt.
Jeg er enig i all dere kommenterer om korrupsjon ved rettsvesenet i Norge og korrupsjon i Norge generelt. Jeg har flere saker om korrupsjon som angår blant annet rettsvesen, kommunekorrupsjon, NAV-korrupsjon, politisk korrupsjon (særlig Arbeiderpartiets), politikorrupsjon, m.m. Om dere blir interessert vil jeg fortelle om hvilke saker jeg kjenner til.
Mvh
Jairo Tobon
Det er ingen rettsikkerhet i dette landet. Jeg blir hengt ut på google av Kirkerådet i deres “offentlige journaler” da jeg anklaget dem for å drive med uetisk praksis og skitne metoder for å få folk til å tie før kirkevalget.
Når kirkerådet får kritiske røster mot seg hevner de seg ved å legge ut brevene de mottar i de “offentlige journalene” som alle kan kreve innsyn i (dette blir gjort uten tillatelse og datatilsynet mener det er rett). Når man søker jobb blir man alltid googlet og da dukker det opp at man har akrevet et kritisk brev til kirkerådet. Her bruker kommunikasjonssjefen i krikerådet heftig metatagging samt fult navn slik at alle kan gjette seg til hva saken handler om og kreve innsyn i det. Selvsat er dette meget krenkende.
Enda mer krenkende er det når man kontakter Datatilsynet (om Kirkeådets hetsing av norske borgere) og man oppdager at saksbehandleren i Datatilsynet (som nekter å hjelpe norske borgere fra å bli politisk og religiøst hetset i de offentlige journalene som hele verden har krav på å få innsyn i) også velger å legge ut dine brev til ham i de samme offentlige journalene. Som om du var en vits.
Sivilombudsmannen ler av en på telefonen og man får svar i en svært hånelig tone på papir. Man blir hetset av norske myndigheter i de offentlige journalene om man våger å kritisere eller varsler om korrupsjon og maktsmisbruk. Da skal man henges ut i den digitale gapestokken slik at man i praksis får yrkesforbud i beste DDR stil.
Norge er ikke en rettstat, men ta ikke mitt ord for det. Learn the hard way.
Korrupsjon innen rettsvesenet fremstår langt mere utbredt enn noen et villig til å ta innover seg. Ingen fremstår heller villig til å gjøre noe med dette problemet. Manglende søkelys på dette fra medias side er med på å legalisere dette. Det fremstår desverre slik at mange redaktører ikke vill/tørr stille kritiske spørsmål til denne ukultur og da kan en jo stiller seg undrende til hvorfor? Skyldes dette at de er redde for represalier? Media har et ansvar i å sette søkelys på slik ukultur og når dette ikke blir gjort så får denne ukulturen forsette noe, som fører til stadige nye saker hvor uskyldige mennesker ikke oppnår rettferdighet og rettsikkerhet.