Er det udannet å åpne munnen?

Jeg er blitt kontaktet av flere som ønsker å blogge om sin fortvilelse over rettsvesenet, men som er blitt fortalt at de ikke har lov til å gå ut offentlig etter at stevningen er innlevert.

Er det forbudt?
– Å skrive i media om en sak etter at det er inngitt stevning?

Nei. Spesielt i sivile saker, er saken offentlig. Ytringsfriheten gjelder.

Tenk om det var slik!

Tenk om pressen skulle holde munn om drapene på Utøya i over ett år inntil saken var avgjort i tingretten! Er dette sannsynlig?

Men man hører ganske ofte at folk avslår å kommentere saker under påskudd av at saken skal opp for retten.

Hva er dette?

I alle fall, det later til at folk kommer med en slik grunn til å holde munn, når de har interesse av å holde munn. Når de trenger en unnskyldning for å unnlate å svare på pressens spørsmål.

Men hvor kommer dette fra? Jeg vet ikke. Hvis du vet mer enn meg, er det fint om du gir oss en kommentar. Jeg vet om noen sære tilfeller. I USA, når en jury skal avgjøre skyldsspørsmålet i en drapssak, blir det ofte et problem.

Juryen skal avgjøre spørsmålet på grunnlag av det som er fremført i retten, ikke på grunnlag av hva de har lest i avisen eller sett på TV. Årsaken til dette er at ingen klarer å ha kontroll på alt som er kommer frem i media, og dermed blir det umulig for forsvarsadvokaten å forklare hva som (eventuelt) er feil ved det som kom frem i media. Media kan jo ofte starte en ren hat-kampanje mot en antatt morder. Dermed krever forsvareren at juryen må settes sammen av personer som ikke er blitt påvirket av media. Og det kan jo bli vanskelig, f. eks. O.J.Simpson-saken i USA.

Jeg forstår at det kan være ansett som “ufint” å “prosedere saken i media”, fordi det kan bli sett på som et forsøk på å påvirke dommerne utenom prosesskrivene og utenom bevisførselen i rettssalen. Altså utenom det som motparten har klart for seg at han må forsvare seg mot.

Det er spesielt advokater som er forsiktige med å gå ut i media, for ikke å få et dårlig rykte. For ikke å vekke dommernes motvilje.

Men det er uansett ikke noe forbud.

Slik situasjonen er, kan det være helt nødvendig å gå ut i media for overhodet å få en tynn sjanse til rettferdig behandling. Dersom rettsvesenet selv opptrer lurvete, er dette helt nødvendig og derfor også uangripelig.

Det er andre som er ufine her. Man må forsvare seg. Vær saklig i dine offentlige ytringer. Si det samme offentlig som du sier i retten. Da har ikke den ærlige dommer noen grunn til å rynke på nesen. Den uærlige dommeren er et problem uansett, han behandler deg visserlig ikke noe bedre om du er lavmælt og beskjeden.

2 kommentarer til «Er det udannet å åpne munnen?»

  1. Dette er uhyre viktig å presisere. Du har ytringsfrihet og du bør faktisk gå ut offentlig med saken din. Så lenge du sier det som er sant og det kan dokumenteres, så kan ingen ta deg på det.

    At dommere skal bli irritert eller at det skal gå prestisje i saken for motparten hvis du går ut er noe som står for deres regning, ikke din.

    Vi fulgte rådet om ikke å gå til media. I ettertid ser vi at vi burde gjort det.

  2. Motparten er useriøs, og forsøker å avspore saken (og selvsagt få den avvist). De avsporer med å trekke inn utenforstående ting. Saken er omfattende nok som den er. Motpartens vitner så langt er to personer som ikke har kunnet uttale seg om den angjeldende saken, men som har vært karaktervitner. Når det er bunker med dokumentasjon, trenger man ikke vitner, men å dokumentere det som er fakta.

    Merkelig nok ønsker motparten saken avvist i stedet for å gå til motsøksmål, som vedkommende garantert ville vunnet om virkeligheten så ut som motparten påstår. Jeg mener at motparten ikke går til motsøksmål (til tross for “løfte” om dette) fordi det vil forutsette at domstolen tar stilling til sakens fakta.

    Etter tre måneders taushet, deretter forsøk på å få vedkommende til å gi meg anledning til å imøtegå de grove, usanne anklagene vedkommende skriver om meg på blogg opprettet etter uriktig dom i tingretten, og det vanlige: la meg i fred, slutt å skrive om meg, slutt å tenke på meg, slutt å snakke om meg, bare la meg få et liv uten deg, valgte jeg å åpne blogg med tilsvar og korrigering.
    Dette blir nå brukt mot meg av motparten som er saksøkt for årelang forfølgelse, og for å ha fått med en hel bråte mennesker mot meg.

    (Forøvrig er det ingen av disse som vil snakke om den dokumenterte virkeligheten om jeg for en gangs skyld skulle klare å komme til orde, da løper de bare vekk mens de skriver over hele Internett at jeg er en gal stalker. Jeg er ingen gal stalker, men jeg er forfulgt av ett bestemt menneske gjennom flere år som har vendt folk mot meg over alt hvor vedkommende kommer, og dette er godt dokumentert.)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.