En dommer kan hengi seg til ubegrenset og åpenlys korrupsjon – uten frykt for å bli politietterforsket
Som dere husker politianmeldte jeg dommer Jahr for grov uforstand i tjenesten ved å nekte meg å føre beviser som helt åpenbart var nødvendige for å underbygge mine faktiske anførsler. Saken ble, som forventet, henlagt, og henleggelsen ble etter diverse videreverdigheter stadfestet av statsadvokaten. Så falt lagmannsrettens dom, hvor det var inntatt et ekstra avsnitt i dommen som understreket at bevisavskjæringene hadde vært uriktige. Jeg sendte da en begjæring om at politiet vurderte anmeldelsen på nytt.
Nå har jeg fått svar på denne begjæringen:
Vår referanse: 13957383 72462/16-1 Dato: 24.10.2018 Dok.nr.: 17
Svar på brev om nye opplysninger i saken
Det vises til ditt brev av 16. oktober 2018 til Oslo politidistrikt i anledning saken. Der bes det om at henleggelse revurderes i lys av Borgarting lagmannsretts dom av 14.februar 2018 og avhørelse [sic] fra Høyesterett av 22. mai 2018.
For ordens skyld oppfattes ikke brevet som en klage på tidligere henleggelse av saken.
Politiet har vurdert saken i lys av de nye bevisene, men kommet til at disse ikke tilsier at saken etterforskes, jf. straffeprosessloven § 224. En dommer i tingretten gjør prosessuelle beslutninger i kraft av sitt yrkesskjønn. Slike avgjørelser kan normalt ankes av partene. At lagmannsretten konstaterer saksbehandlingsfeil i tingretten medfører ikke straffeansvar for tingrettsdommeren. Det anses heller ikke å foreligge rimelig grunn til å etterforske en slik anklage på grunnlag av øvrig informasjon i saken.
Med hilsen
Eirik Skøyeneie
Politiadvokat
Begrunnelsen er altså at feiltakelser under saksbehandlingen ikke medfører straffeansvar.
Dette er ikke riktig.
Til sammenligning, er det også slik at bilkjøring i alminnelighet ikke medfører straffeansvar. Men bilkjøring kan likevel medføre straffeansvar dersom man med vilje eller grovt uaktsomt kjører ned et menneske. Dette gjelder ikke minst for yrkessjåfører, til tross for at bilføreren da anvender sitt yrkesskjønn når han velger å ikke stoppe.
I mitt brev hadde jeg skrevet blant annet:
Jeg fastholder at de anmeldte handlinger ikke kan ha vært resultat av en uskyldig feiltakelse. Dommer Jahr ble gjort oppmerksom på feiltakelsene gjentatte ganger, hver gang med tydelig og nøyaktig angivelse av hvorfor hans avgjørelser nødvendigvis måtte være helt feil. Dommer Jahr ga aldri noe meningsfullt svar, påpekte aldri noen feil ved mine anførsler, kommenterte aldri mine innvendinger utover å stadfeste sine uriktige avgjørelser. Jeg fastholder at dommer Jahrs handlemåte utgjorde en bevisst sabotasje av landets rettssystem, i det hans «vurderinger» lå helt klart utenfor ethvert akseptabelt skjønnsrom. Dertil kommer det skire antall uriktige avgjørelser og utroverdige vurderinger. Enkeltstående feiltakelser kan forekomme, og i blant kan de være vanskelige å forstå, men et slikt antall, både absolutt og relativt til antallet avgjørelser for øvrig, er uforenlig med enhver meningsfull rettssikkerhet.
Politiadvokat Eirik Søyeneie forholder seg ikke til det konkrete innhold i anmeldelsen, og gir i realiteten ingen informasjon om hvorfor det “ikke er rimelig grunn til å etterforske” min anklage.
I straffeloven som gjaldt på tidspunktet het det blant annet:
§ 110. En Dommer, et lagrettemedlem eller et skjønnsmedlem, der som saadan handler mod bedre Vidende, straffes med Fængsel indtil 5 Aar.
Det er altså ikke noen generell lisens i loven for dommere til ubegrensede feiltakelser. Jeg hadde anført i anmeldelsen, og gjentatt i mitt siste brev, at dommerens feiltakelser i dette tilfelle lå helt klart utenfor ethvert akseptabelt skjønnsrom. Dette har politiadvokat Eirik Skøyeneie valgt å se bort fra uten kommentar. I så henseende opptrer han på samme måte som dommer Jahr gjorde. Jeg får aldri vite hva som er feil med mine anførsler, hvorfor de ikke kan tas til følge.
I et demokratisk samfunn må borgerne følge med på hva våre myndigheter gjør, hvordan de opererer. Dette er nødvendig fordi i siste instans tilligger det oss borgerne å gripe inn når staten blir korrupt. Men det betyr at myndighetene må gjøre rede for seg dersom det de gjør er riktig og borgernes mistanker er feil. Som det er nå har ikke vi borgere annet valg enn å gå ut fra at vi står overfor en blomstrende korrupsjonskultur, og vi må kreve av våre politikere at de griper inn, og gjør de ikke det, må vi skifte dem ut.
Denne artikkelen er blitt sendt til politiadvokat Skøyeneie med spørsmål om kommentar, men det er ikke innkommet noe svar innen fristen.