Er det OK at en advokat villeder retten?

For noen dager siden skrev jeg om prosesskriftet fra min motpart, hvor jeg skrev at alt var feil. Jeg lovet å komme tilbake med eksempler på hva som er feil.

Innen jeg rakk å gjøre noe mer med det, kom det brev fra lagmannsretten hvor retten på eget initiativ påpekte den første av feilene. Det kan du lese om ved å klikke her.

Her skal jeg ta for meg en annen feil i min motparts prosesskrift.

I prosesskriftet skrev adv. Johan Rysst-Heilmann på vegne av adv. Østberg og adv. Voie Danielsen, følgende:

“Det vises til anke av 21. oktober 2015, der det ble redegjort for at hovedforhandling i Oslo tingrett gikk over 4 dager, til tross for at det opprinnelig var avsatt 1 dag til saken. Dette medførte at ankemotpart i realiteten prosederte den opprinnelige saken salærkravet relaterer seg til på nytt. Ankemotparts voldsomme vidløftiggjøring av saken i tingretten behøver ikke tilsi at det samme skal gjennomføres i lagmannsretten”.

Dette må være et primitivt forsøk på grov villedning av retten. Det er ikke troverdig at advokatene Østberg, Voie Danielsen og Rysst-Heilmann selv tror på at jeg prosederte den opprinnelige saken på nytt. Dette er så frekt at tanken ledes til Hitlers råd til Gøbbels: “Folk faller lettere for en stor løgn enn for en liten.

Min sakførsel i retten inneholdt ingen ting som ikke var nødvendig for å underbygge min påstand i salærsaken. Jeg nedla påstand om at avtalen mellom adv. Østberg og meg måtte oppheves. Det er et veletablert prinsipp i kontraktsretten at en avtale kan oppheves dersom den ene parten har misligholdt sin del av avtalen, slik at det blir urimelig om den andre skal holde sin del. Jeg måtte da bevise at vilkårene i dette prinsippet var oppfylt. Jeg måtte bevise at det forelå kontraktsbrudd, og at kontraktsbruddet var vesentlig.

For å bevise at adv. Bjørn I. C. Østberg ikke hadde gjort jobben sin, måtte jeg jo snakke om hva jobben til adv. Østberg gikk ut på. Da måtte jeg nødvendigvis omtale de forskjellige sidene av den opprinnelige saken. Jeg måtte bevise at jeg hadde kommunisert til ham hva oppdraget gikk ut på, og at han hadde mottatt og akseptert dette.

Jeg måtte drøfte hva han hadde gjort feil og sette det opp mot det han skulle ha gjort. Dernest måtte jeg også bevise at han faktisk skulle ha gjort det som jeg sier han skulle ha gjort.

For eksempel at adv. Østberg under hovedforhandlingen unnlot å fremme mitt krav om erstatning for tapt arbeidsfortjeneste, som var en viktig del av oppdraget hans. Jeg måtte bevise at mitt krav var prosedabelt. Da måtte jeg snakke om hvorfor det var prosedabelt. At jeg hadde tilstrekkelig beviser, at det forelå et tap, og at det var ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng. Dette er ting som retten krever i alle erstatningssaker.

Tre av vitnene kontaktet meg rett etter rettssaken og uttrykte sin fortvilelse og forferdelse over adv. Østberg.

Et av vitnene hadde ikke hatt noen annen funksjon i saken enn å underbygge mitt erstatningskrav. Min ekspartner i Villmarksleiren hadde begynt å avvise kunder, noe jeg motsatte meg. Dette vitnet hadde dengang sagt seg villig til å ta min ekspartners arbeidsoppgaver, som jeg ikke hadde kompetanse til, slik at jeg kunne opprettholde driften og unngå tap.

I tillegg hadde dette vitnet dengang ønsket å kjøpe seg inn i Villmarksleiren ettersom min motpart ikke ønsket å delta videre. Men for å kjøpe seg inn i firmaet var hun avhengig av å ha fullt innsyn i selskapets regnskaper og andre forhold. Dengang hadde min ekspartner nektet både henne og meg innsyn i driften.

Men adv. Østberg stilte henne ingen spørsmål som berørte dette. I stedet fikk hun spørsmål som f.eks. hvor hun kjente meg fra og om vi var venninner og om hun hadde hjulpet meg med å skrive brev.  Og plutselig erklærte adv. Østberg at han ikke hadde flere spørsmål.

Vitnet sendte da en SMS til meg med det samme hun kom ut på gangen som hun ba meg formidle til adv. Østberg. Men adv. Østberg nektet å gjøre noe med det.

Dette måtte jeg føre bevis for i salærsaken for å underbygge at adv. Østberg hadde utført sitt oppdrag så dårlig at det utgjorde et kontraktsbrudd, og at summen av alle kontraktsbruddene var vesentlig.

Hvordan mener advokatene Østberg, Danielsen og Rysst-Heilmann at jeg skal kunne bevise kontraktsbrudd uten å snakke om hva som skjedde i den opprinnelige saken?

Hva er formålet med påstandene deres?
Hva er det advokatene Østberg, Danielsen og Rysst-Heilmann søker å oppnå med dette?

4 thoughts on “Er det OK at en advokat villeder retten?”

  1. En sykepleier som gjør feil i jobben sin mister lisensen. Men en advokat som misligholder og ødlegger en sak hva skjer da? Jo da kan man klage vedkommende inn til advokatforeningen. Men hva hvis vedkommende selv sitter i styret i advokatforeningen. Alle vet at bukken ikke kan passe havresekken. Advokaten vi hadde i tingretten endret hele saken under selve rettsaken, han sto og røkte sigar ute og tok 3 300 kr timen. Han sendte også hjem et av våre vitner. Dette fikk vi tilfeldigvis vite av vitnet selv etter at vi møtte henne på butikken to måneder etter rettsaken. Man kan sende en forliksklage på advokaten og måtte vente i 6 måneder på at saken kommer opp. Mens en sykepleier må inn på teppet med en gang det gjøres en en feil. Nå må advokatforeningen begynne å rydde opp i egne rekker. Vår gode nabo Aase Farmen døde to måneder etter sjokket i retten og belastningene hun ble utsatt for av advokaten og Protector eierskifteforsikring. Nå må noen ta tak i denne ukulturen.

  2. Her fremkommer det på e-mail fra advokat Knutsen at rettsbefaringen burde gå uten de sakkyndige. Men under rettsbefaringen slipper han til motparts fagkyndige vitner, vi skulle da også selvfølgelig hatt Sintef Byggforsk tilstede som var vårt viktigste vitne og skulle forklare vår største mangel.

    E-mail til klientene fra advokat Knutsen:
    Mandag 26. januar 2015
    0900-0915 Rettens redegjørelse
    0915-1100 Advokat Knutsen innledning
    1100-1130 Advokat Nordengens innledning
    1130-1215 Lunsjpause
    1215-1245 Annette Bulls forklaring, evt supplert av Ron Bull
    1245-1300 Aase Farmens forklaring
    1300-1530 Befaring

    Tirsdag 27. januar 2015
    0900-0930 Takstmann Ekholts forklaring
    0930-1000 Seniorforsker Bøhlerengens forklaring
    1000-1030 Byggmester Rolf Hagelands forklaring
    1130-1100 Takstmann Odd Erik Aanonsens forklaring
    1100-1115 Marthe Sofie Holberg Larsens forklaring
    1115-1130 Irene Gystad Grønhaugs forklaring
    1130-1215 Lunch
    1215-1315 Advokat Knutsens prosedyre
    1315-1415 Advokat Nordengens prosedyre
    1415-1430 Replikk og duplikk

    Advokat knutsen skriver følgende i e-mail:

    Jeg forutsetter som du forstår at vi tar befaringen uten de sakkyndige. Min erfaring er at jo flere mennesker som er til stede på befaringen, jo mer kaos blir det. Det er mye lettere etter min mening på få frem de sakkyndiges budskap i retten. I dette tilfelle har vi jo da vært på befaring dagen i forveien, slik at dretten skulle ha full oversikt slik at de rette spørsmål kan stilles.

    1. Dette er utrolig ille og bare tull fra adv. Knudsen sin side.
      I den andre saken min hvor jeg prosederte mot Protector i lagmannsretten hadde Protctor ikke mindre enn fire forskjellige takstmenn på rettsbefaringen her. Jeg hadde tre takstmenn i tillegg til en geoteknisk ekspert. Det var også tre dommere på befaringen. Så sier din adv. Knudsen at dere skal ha befaring uten fagkyndig ekspertise, men slipper allikevel til Protectors fagkyndige vitner.
      Dette er utillatelig uaktsomhet.
      Det er utrolig og svært skremmende å oppleve advokater som tydelig går motpartens ærend.
      Vi må få synliggjort hva disse advokatene holder på med. Ikke bare gjør vi en masse arbeid og har store kostnader for å forberede en rettssak, men vi får jo enormt med ekstra arbeid og problemer når ens egen advokat ødelegger saken.
      Vi trenger et system som beskytter oss mot dette.

  3. I e-mailen over ser dere hvordan advokat Geir Knutsen den 26.01. 2015 la tilrette for motpart fagkyndige vitner, de fagkyndige vitnene til motpart får stå og forklare seg til dommer under rettsbefaringen vi fikk vite de ikke skulle være med på, uten at vi får ha anledning til å få ha vårt viktigste vitne tilstede under rettsbefaringen.

    En kan lure på hvorfor enkelte advokater får fortsette, når de bryter rettferdighet, rett og god moral.

    “Aldrig vidende at ville vige fra Ret og Retfærdighed, mindre raade nogen til ufornøden Trætte eller i anden Maade med Raad eller Daad befordre nogen uretvis Sag eller Idræt.”
    Dette løftet trykkes på vitnemålet og er en rettesnor for alle jurister. Du bekrefter at du godtar løftet i Studentweb.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.