Det ble ingen fortsettelse på fredag 21/8.

Skrevet av Enrique Perez-Terron 23/8-2015. Natt til fredag ble Heidi lagt inn på legevakten. Hun ble der til observasjon til lørdag morgen formiddag.

Bakgrunnen for overanstrengelsen var at retten avskar så mye av hennes bevis at hun ikke lenger hadde noen sak. Denne avskjæringen kom én virkedag før saken skulle begynne.

Jeg vil skrive mer om dette etter hvert.

Klokken 7:23 torsdag morgen ba Heidi domstollederen om å gripe inn i saken på grunn av mangelfull saksstyring. Rettssaken ble da “lagt på is” i noen timer mens brevet ble behandlet av leder for den avdelingen ved domstolen, som hadde saken.

Her er en link til rettens kjennelse. Brevet fra Heidi ble tatt inn i kjennelsen i sin helhet. Dette brevet forklarer mye av problemet på en konsentrert måte.

Retten fant at den ikke kunne ta stilling til selve avskjæringene. Den kunne kun ta stilling til om det forelå tvil ved om dommer Jahr var inhabil.

Likevel preges også behandlingen av habilitetsinnsigelsene av at retten ikke går inn på disse på noen konkret måte. Retten viser til at innsigelsene “grunner seg i hovedsak på misnøye mot avgjørelser under saksforberedelsene, samt hans ledelse av hovedforhandlingen.” Det fremgår at retten anså alt dette som “rettslige avgjørelser”, og mente at da er dette utenfor det som domstolleder kan gå inn i. Dette må ankes til lagmannsretten, og jeg antar at det da menes etter at det er falt dom i saken.

Man må jo spørre seg om dette er et system som vi andre, som borgere i et demokratisk land, kan være fornøyd med å ha. Er dette betryggende? Ønsker du selv å bli behandlet slik, om du noen gang skulle bli saksøkt?

* * *

Her kan du lese hva Heidi skrev til domstolleder (sorenskriver) i Oslo:

Til sorenskriveren i Oslo
Til tingrettsdommer Kristian Jahr

Jeg krever herved i medhold av tvisteloven § 11-7 at domstollederen griper inn i sak 14-103486TVI-OTIR/07 der jeg er part. Jeg krever at mangler ved saksstyringen rettes, jf §11-7(1) og (2).

Det har skjedd saksbehandlingsfeil som vil medføre at videre forhandling i saken er meningsløst, og som vil medføre at dommen vil bli anket på dette grunnlag med påstand om opphevelse.

Jeg krever at videre forhandlinger utsettes og gjenopptas når saksbehandlingsfeilene er rettet. Jeg viser til tvisteloven § 16-3. En unødvendig anke over saksbehandlingsfeil er særdeles kostnadsdrivende.

Bakgrunn

Saken gjelder advokat Bjørn I. C. Østbergs krav om betaling av faktura for advokatarbeid. Saksøker bistod meg i sak mellom Rein Dammann som saksøker og Villmarksleiren ANS og meg selv som saksøkt og motsaksøker. I den foreliggende sak krever jeg meg frifunnet på bakgrunn av alvorlige feil og forsømmelser på saksøkers hånd. Jeg er selvprosederende.

For klarhets skyld vil jeg ved behov referere til den opprinnelige saken som leirsaken. Den foreliggende sak er da salærsaken.

Om saksbehandlingsfeilene.

Mitt påstandsgrunnlag i salærsaken ble klarlagt i prosesskrift av 7.7.2015, hvor det var vedlagt 27 bilag som jeg tilbød som bevis som underbygget mine påstandsgrunnlag. Dette ble ytterligere utfylt ved prosesskrift av 31.7 og 3.8.

Prosesskrivet ble samtidig sent i e-post til saksøkers advokatfirma, som forsikret meg på telefon at saksøkers prosessfullmektig fikk dette selv om han var på feire. I rettssalen bekreftet saksøkers prosessfullmektig at han hadde mottatt dette prosesskriftet på denne tiden.

Likevel ventet saksøker til 7.8.2015 med å kreve bevisavskjæring. Retten traff beslutning om dette samme dag som jeg innga innsigelse til dette. Retten avsa kjennelse der 19 av 27 bilag til prosesskriftet av 7.7.2015, samt de senere prosesskrift, ble avskåret. Kjennelsen kom i e-post med klokkeslett 15:04 torsdag ettermiddag den 13.8.2015, og i posten mandag 17.8.2015, samme dag som hovedforhandlingen begynte. Det var da ikke mulig å inngi anke til lagmannsretten.

Det er en saksbehandlingsfeil at denne beslutningen ble truffet så sent.

Først skulle saksøker skulle ha inngitt sine innvendinger mot mitt prosesskrift av 7.7.2015 så snart han hadde mulighet for det, jf. tvistelovens § 9-6 (2). Dette har ikke saksøker gjort. Det vil da ikke være urimelig mot saksøker om jeg gis anledning til å føre mine bevis. Saksøker er selv advokat og har en prosessfullmektig som er advokat.

Dernest viser jeg til tvistelovens § 9-6 (3), som angir at avgjørelser om saksbehandlingen skal treffes så tidlig som mulig under saksforberedelsen. Vurderingen om anførslene og bevisene skulle tillates, skulle vært gjort snarest etter at prosesskriftet var innkommet. Dersom det var riktig å gjøre avskjæringer, har retten, ved stedfortreder under administrators feriefravær, forsømt å treffe beslutning om dette. Rettens beslutning om avskjæring så sent er ugyldig.

Det er videre en saksbehandlingsfeil å avskjære disse bevis, da de er nødvendige for å underbygge mine påstandsgrunnlag. Avskjæringen er feil både i forhold til den gitte begrunnelse, og i forholdt til de begrunnelser som motparten har gitt for sitt krav om avskjæring.

Rettens beslutning om avskjæring savner adekvat begrunnelse. Retten viser til sakens deling, og skriver at bevisførselen må tilpasses dette. Dette kan ikke begrunne avskjæring av disse bevis. Delingen er slik at spørsmålet om det foreligger feil eller forsømmelser fra advokat Østbergs side, skal behandles i første del. Samtlige tilbudte bevis i prosesskriftet av 7.7.2015 underbygger anførsler om slike feil og forsømmelser.

De begrunnelser som saksøker har gitt i sitt krav om avskjæring, er også uriktige. Retten har i kjennelsen selv funnet at saksøkers hovedbegrunnelse var bortfalt. Saksøkers anførsel om at det ikke var tydelig angitt hva bevisene skal underbygge, er helt uriktige. Hvert bevis tilbys rett under den tekst som angir hva de underbygger. Jeg viser da til dette skrivet, siden det er tale om så vidt mange anførsler. Skrivet er vedlagt.

Virkningen av denne sene beslutning om avskjæring er særlig urimelig med tanke på at jeg er selvprosederende og har særlige handikap som umuliggjør en rask tilpasning av sakførselen. Omfanget av avskjæringene er slik at det er uforståelig hvordan mitt påstandsgrunnlag skal underbygges uten disse bevisene.

Blant de avskårne bevis er et dokument som beskrev hva leirsaken gikk ut på, og ble brukt til å sette den første advokaten inn i leirsaken. Dette dokument gikk videre til saksøker da han overtok oppdraget, og må nødvendigvis inngå når avtalen mellom saksøker og meg skal tolkes. Dette har da sentral betydning for å avgjøre om en handling fra saksøkers side er et avtalebrudd. Det er uforståelig hvordan noen som har satt seg inn i saken kan unnlate å forstå hvor sentralt dette dokumentet er.

Blant de feil som er anført i prosesskriv 7.7.2015, er påpekt at Østberg ikke ga retten i leirsaken et forsvarlig bakgrunnsbilde, herunder en grunnleggende forståelse av selskapets økonomiske situasjon. Dette har to deler. Først påpekes hvilket bilde som ble gitt, deretter hvorfor dette ikke var riktig. To av bevisene Retten har tillatt ført, underbygger at retten ble gitt inntrykk av at det ikke var underskudd, mens et tredje underbygger at det var underskudd. Dette tredje ble avskåret.

Det er for øvrig også bekymringsfullt at jeg stadig oppdager at salærsakens administrator har tungt for å forstå enkle sammenhenger som er helt nødvendige å forstå for å kunne behandler denne saken. Under mitt innledningsforedrag leste jeg de to bevisene som var tillatt, hvorved skulle fremgå at retten i leirsaken hadde lagt til grunn at Villmarksleiren hadde hatt overskudd, og at saksøker hadde fremmet en slik forståelse ved å uttale at selskapet klarte å dekke sine utgifter. Jeg ba da på nytt om at retten vurderte å tillate det tredje beviset. Jeg forklarte at dette beviset, et resultatregnskap på en halv side, ville vise at sum inntekter er null, at sum utgifter er ikke null, og at resultatet var negativt. Altså at Villmarksleiren gikk med underskudd.

Administrator uttrykte da at han ikke kunne forstå at dette resultatregnskapet beviste noe, hvis det saksøker hadde sagt var at selskapet dekket sine utgifter. Han kunne ikke se sammenhengen. Han ble da forklart at å dekke sine utgifter betyr at man går med overskudd. Han forstod det fortsatt ikke Deretter måtte han forklares at det betyr at det ikke er underskudd, når virkeligheten var at det vitterlig var underskudd.

Etter det vi har erfart til nå vil administrator ikke være i stand til å ta imot og forstå det som mitt vitne Enrique Perez-Terron skal vitne om torsdag 20.8.2015.

Et annet bevis var en e-post fra meg til saksøker i oppdragets aller første dager, der jeg regnet opp en rekke ting som det hastet med å gjøre. Dette belyser da en viktig del av oppdragets innhold. Administrator sa at det ikke hadde noen bevisverdi fordi en advokat må vurdere selv hva han skal gjøre, og dessuten kunne vi ha blitt enige om noe annet senere. Imidlertid var det også et annet bevis, en e-post fra saksøkte til meg to måneder senere, der han beklager at han ikke rakk å gjøre dette ennå. Dette beviset slår bena bort under administrators innvending. Men begge bevisene var avskåret.

Det er også en saksbehandlingsfeil at administrator på denne måten anfører ting som saksøker selv må komme med dersom han ønsker. Dette er en sak med full rådighet, og saksøker trenger ikke slik hjelp fra administrator.

Dette tyder på at administrator kan ha fått et slikt behov for å kompensere for den veiledning og velvilje han mener jeg er blitt vist, at han faller i den motsatte grøft. Dette gjør ham dermed inhabil.

Før starten av dag to sendte jeg en e-post med begjæring om omgjøring av avskjæringene. Under drøftelsen tok administrator en raskt gjennomgang av de avskårne bevisene og nevnte hva han trodde disse vel skulle underbygge. Det var oftere feil enn riktig.

Dette tyder på at administrator ikke har forstått hva bevisene skulle underbygge, og tyder også på at rettens beslutning om å etterkomme saksøkers begjæring om avskjæring, bygget på misforståelser

Under saksøkers partsforklaring fikk saksøker mot min protest lese opp fra tallrike e-poster og dokumenter som ikke tidligere var lagt frem i saken. Jeg har ikke hatt noen anledning til å kreve dem avskåret, og jeg har ikke hatt noen anledning til å forberede noe som helst kontradiksjon. Det gikk så fort at jeg ikke klarte å notere hvilke dokumenter det var. I mange tilfeller sa han det heller ikke. Jeg har da ingen mulighet til å etterprøve om det han sa var riktig.

Blant de dokumenter han da omtalte og leste et langt avsnitt fra, var et av de som jeg hadde tilbudt, og som var blitt avskåret. Hans fremstilling var meget misvisende og jeg har stort behov for å gi kontradiksjon på dette.

Jeg ba på slutten av dagen om å få bytte ut to vitner med ett som nå er viktigere for meg. Dette var et vitne som retten hadde vurdert og avskåret tidligere i saken, også dette basert på en åpenbar misforståelse. Administrator ba saksøkers prosessfullmektig uttale seg, og han sa nei. Vitnet ble da fortsatt avskåret. Det undrer meg at administrator lar saksøker avgjøre dette uten noen begrunnelse.

Jeg opplever at retten med dette har satt fullstendig til side tvistelovens §1-1. Slik det er nå har det ingen hensikt å fortsette forhandlingen.

Med vennlig hilsen

Turid Heidi Dammann
Movassbakken 3
0891 Oslo
mob. 91 91 10 39

Bilag 1: Prosesskrift av 7.7.2015
Bilag 2: Rettens e-post av 4.8.2015 setter ny frist for avslutning av saksforberedelsen
Bilag 3: Saksøkers prosesskrift av 7.8.2015 mottatt av meg ca. 10.8.2015
Bilag 4: Mitt prosesskrift av 13.8.2015 med imøtegåelse av saksøkers krav
Bilag 5: Rettens kjennelse av 13.8.2015
Bilag 6: Min e-post til retten av 18.8.2015 begjæring om omgjøring og hjelp til å sette opp en anke

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.