Er det påregnelig å bli syk av systematiske krenkelser i norsk rett?

 

2.2.17 Kl.14:51. Jeg blir syk og drar til legen som umiddelbart tar affære. «Livstruende» Jeg har fått så vedvarende høyt blodtrykk at jeg dessverre ikke er i stand til å møte i retten.

Nedenfor får dere se en kronologisk oversikt over hva som skjedde før saken skulle opp i Borgarting lagmannsretten 2.2.2017 og deretter i Oslo tingrett 17.8.2015.

Borgarting lagmannsrett 2017

25.1.2016 var det forberedende telefonmøte med forberedende dommer Eirik Vikanes, adv. Voie Danielsen (adv. Bjørn I. C. Østbergs prosessfullmektig) og meg. Dommer Vikanes spurte hvordan jeg syns det gikk i tingretten. Jeg sa at jeg syntes det var klandreverdig den måten retten hadde avskåret 31 av mine 33 dokumentbevis fordi adv. Voie Danielsen krevde det, og at mye tid hadde gått med til å prøve å overbevise retten om å få fremlegge bevisene mine. Da brøt adv. Voie Danielsen inn og sa: “Det kan jeg varsle om, at jeg kommer til å gjøre det samme for lagmannsretten også”.

12.01.17 (torsdag) Frist for sluttinnlegg. Adv. Voie Danielsen sender tre e-poster Kl. 20:21, 20:22 og 20:23 Tre e-poster med hans sluttinnlegg, og et omfattende prosesskrift med 24 nye bilag. Hans prosesskrift fremsetter en rekke nye anførsler, som jeg må imøtegå og finne frem de bevisene som trengs for å motbevise hans nye påstandsgrunnlag.

Jeg har tidligere prøvd å få retten til å pålegge adv. Voie Danielsen å fremlegge sitt påstandsgrunnlag, men det ble ignorert.

På planleggingsmøtet hadde jeg bedt om at det denne gangen ikke skulle komme noe nytt etter sluttinnlegget slik at jeg fikk ro til å forberede rettssaken som selvprosederende.

16.01.17 (mandag) var fristen for å levere faktisk utdrag til retten. Adv. Voie Danielsen var som ankende part pålagt å lage faktisk utdrag. Utkastet til faktisk utdrag skal så sendes over til motparten for å sjekke at alt er inntatt som skal være med før det sendes til retten.

Kl.15:45 får jeg mail fra adv. Voie Danielsen med en lenke med et PDF-dokument på 410 MB, med utkast til faktisk utdrag. Nedlastingen feiler flere ganger.

Kl.21.52 Sender e-post til adv. Voie Danielsen om at jeg ikke klarer å laste ned PDF-filen.

18.01.2017 Jeg har fått hjelp til å laste ned pdf-filen. Jeg får hjelp av to personer til å gå gjennom og se om alt jeg trenger, er der. Dette er tidkrevende, men det blir fort klart at det er mye som mangler.

19.1.17 (torsdag) Kl.21:26 Mail fra meg som forteller at nesten alle de bilag som ble uriktig avskåret i tingretten, mangler i utkastet på pdf filen til faktisk utdrag.

«Så langt har vi sett at bilagene 4-15 og bilagene 17-27 til mitt prosesskriv av 7/7-2015 (tingrettens dokument nr.103), mangler.»

Det mangler også bilag 1 til mitt prosesskrift av 3.8.2015 (prosesskrift og sluttinnlegg).

Alle disse bevisene er påberopt på ny i mitt prosesskrift til lagmannsretten av 29.2.2016. 

Dette er en foreløpig rapport. Jeg fortsetter min gjennomgang og vil gi beskjed så snart jeg har en fullstendig oversikt.

Jeg minner ankende part om at også spørsmålet om saksbehandlingsfeil skal behandles. Jeg har anført i anken at alle avskjæringene var klart uriktige, og da må de avskårne bevisene være tilgjengelige i faktisk utdrag, slik at retten kan vurdere dem. 

Dessuten skal lagmannsretten også behandle realiteten i saken, og ettersom det ikke er noen del av saken som ikke er anket av den ene eller den andre parten, så må alle bevis være med.

Jeg tror det er best at vedtakelse fra min side utstår til jeg har sett gjennom det ferdig trykte resultat. Dette blant annet på grunn av at noen av sidene må gjengis i farger med brukbar kvalitet, for at den informasjon de er ment å gi, skal fremgå.

Med vennlig hilsen
Turid Heidi Dammann

21.1.17 (lørdag) Faktisk utdrag er kommet, og jeg henter det på postkontoret. Det er tre eksemplarer på hver 537 sider. Det viser seg at mange av sidene har bekymringsverdig dårlig trykk. Jeg frykter at det kan bli unødvendig slitsomt dersom lysforholdene ikke er optimale i retten, og vil nødig måtte bruke kreftene på slike trivialiteter som å klare å lese.

25.1.17 (onsdag) Sender prosesskriv med bilag som svar på adv. Voie Danielsens prosesskriv av 12.1.17. Jeg har arbeidet i snart to uker for å imøtegå adv. Voie Danielsens nye anførsler og finne motbevis. Det har tatt mye lenger tid enn jeg trodde. Jeg måtte henvende meg til og innhente råd fra flere jurister.

26.1.17 (torsdag) Kl. 15:51 Adv. Voie Danielsen sier han vil lage et tilleggsutdrag med alle innsendte bilag, men han varsler at han vil kreve avskjæring av både mine gamle og nye bevis.  

«(…) For øvrig varsles det om at jeg vil kreve de fleste av de nye dokumenter som er fremlagt avskåret, da de er sendt inn for sent og ikke kan sies foranlediget av sluttinnlegget til Østberg. Det vil også bli opprettholdt at de bevis som ble avskåret av tingretten også må avskjæres av lagmannsretten.

Grunnet kursfravær vil formelt prosesskriv sendes inn på mandag f.k.

Med vennlig hilsen
Kristian Voie Danielsen
Advokat | Partner»

29.1.17 (Søndag) Jeg begynner å bli nervøs for at jeg ikke skal få et fullstendig utdrag i tide.

Jeg behøver det, fordi jeg skal lage understrekninger i mitt eksemplar som viser hva jeg skal lese opp fra de forskjellige dokumentene. Man får bare lov til å lese opp de avgjørende setningene som beviser poenget.

Jeg skal også lime på fargede faner ved de dokumentene det skal leses fra, slik at det går raskt å slå opp. Så skal jeg lage en disposisjon, en liste med punkter for mitt foredrag, hvor det også er angitt sidetall for de dokumentene jeg skal lese fra, og så får dommerne hver sin kopi av denne disposisjonen. Dette trenger dommerne slik at de raskt kan slå opp og følge med når jeg leser.

29.1.17 Kl.16:41 Jeg skriver til retten: Jeg har fortsatt ikke mottatt tilleggsutdraget og sender retten en mail med spørsmål om hva jeg skal gjør hvis mine bilag heller ikke blir tatt inn i tilleggsutdraget av ankende part?

30.1.17 (Mandag.) Jeg har sittet hele dagen med innledningsforedraget. Jeg har fortsatt ikke fått noe svar fra retten og sender en ny mail til retten før jeg legger meg hvor jeg skriver: «Jeg har fortsatt ikke mottatt noe tilleggsutdrag fra adv. Voie Danielsen, og rettssaken begynner om 3 dager. Håper på tilbakemelding så snart som mulig».

31.1.17 (tirsdag) Mail fra adv. Voie Danielsen: Tilleggsutdraget er sendt deg og retten i posten.

1.2.17 kl.07:00 (Onsdag, dagen før rettssaken begynner.) Mail fra adv. Voie Danielsen hvor saken må omberammes fordi han er blitt syk.

«Undertegnede har fått akutt omgangssyke og har ikke anledning til å gjennomføre ankeforhandlinger i morgen.

Jeg antar at dette vil gå over raskt og vil kunne være klar slik at vi kan bruke dagene som er satt av i neste uke.

Jeg beklager på det sterkeste de ulemper dette medfører.

Med vennlig hilsen
Kristian Voie Danielsen
Advokat | Partner»

Kl. 13:29 Mail fra forberedende dommer Bull: «Jeg viser til e-post fra advokat Danielsen sendt kl. 07:00 tidligere i dag og nylig avholdt telefonsamtale jeg hadde med ham om hans helsetilstand. Det framgikk av samtalen at han natt til i dag ble rammet av akutt omgangssyke, og at det siden da verken er skjedd noen bedring eller forverring. Om situasjonen hans ikke bedrer seg i løpet av dagen, legger jeg til grunn at han har gyldig forfall i morgen, og at en omberammelse derfor framstår som sannsynlig. Det beste vil være å unngå en omberammelse. For det tilfellet at han i løpet av dagen skulle bli så mye bedre at det ligger an til at han vil kunne møte i morgen, avtalte vi at jeg ringer ham i kveld, omkring kl. 19:00, for å høre om tilstanden. Jeg vil da ta endelig stilling til omberammelse og gi Dammann omgående beskjed per e-post. I fall det blir bestemt omberammelse, vil nytt tidspunkt for oppstarten av ankeforhandlingen bli satt til fredag 3. februar kl. 09:00 og med videre fortsettelse mandag, tirsdag og onsdag i kommende uke. Med erfaring om at denne type sykdomstilstander ikke varer så lenge, framstår det nå som sannsynlig at advokat Danielsens sykdomstilstand ikke vil være til hinder for en slik gjennomføring. Det ses derfor ikke grunn til å fastsette ny oppstart lenger fram i tid.
Mvh Steingrim Bull

Kl.15:07 Jeg sender mail til retten. Jeg purrer også på veiledningen som jeg ba om i mail sendt søndag 29.1.17 og skriver «Det er heller ikke i dag kommet noe tilleggsutdrag fra adv. Voie Danielsen i posten. Jeg ber retten fortelle meg om hva vi gjør med dette?»

Kl.15:34 fra Borgarting «Det er sterkt beklagelig. Vi mottok våre tre eksemplarer her i morges. Men postgangen er ujamn, så du mottar trolig tilleggsutdraget med det første».

Kl. 19:41 fra dommer Bull: «Det vises til nedenstående varsel om mulig omberammelse. Jeg har nå nylig hatt telefonsamtale med advokat Danielsen og forhørt meg om hans helsetilstand. Jeg beslutter at saken omberammes til fredag 3. februar kl. 09:00, med fortsettelse påfølgende mandag, tirsdag og onsdag, slik at den samlede varigheten på ankeforhandlingen blir som tidligere forutsatt, jf. også det tidsopplegg som er skissert i Dammanns sluttinnlegg. Jeg tilføyer at advokat Danielsen føler seg marginalt bedre nå, og at det derved framstår som fullt realistisk å gjennomføre ankeforhandlingen i samsvar med denne omberammelsen. At Dammann ennå ikke har mottatt tilleggsutdrag, gir som nevnt i e-post tidligere i dag ikke grunnlag for noen ytterligere omberammelse. Men jeg tilføyer at advokat Danielsen i kveld opplyste at utdraget ble sendt samtidig med dem til lagmannsretten, og at han har utarbeidet noen ekstra eksemplarer av utdragene. Dersom Dammann ønsker det, vil hun hun derfor i morgen kunne oppsøke advokat Danielsens kontor på Helsfyr for å få utlevert et eksemplar av utdraget».
Mvh Steingrim Bull

Kl. 21:09 Jeg ber retten om å pålegge adv. Voie Danielsen å sende meg tilleggsutdraget på mail.
«… Jeg ber om at adv. Voie Danielsen blir pålagt å sende tillegsutdraget til meg på mail i løpet av kvelden.»

Kl. 22:41 Mail fra adv. Voie Danielsen – Jeg får tilleggsutdraget til nedlasting.

2.2.17 Kl.14:51 (torsdag). Jeg blir syk og drar til legen som umiddelbart tar affære. Jeg sender mail med legeerklæring fra legen til retten og adv. Voie Danielsen. 

Jeg har fått så vedvarende høyt blodtrykk at jeg dessverre ikke er i stand til å møte i retten. Jeg viser til vedlagte legeerklæring av idag.

Det er ikke klart hvor lenge denne situasjonen vil vare. Jeg vil holde retten underrettet om utviklingen.

Jeg begjærer med dette saken omberammet.

Jeg viser til tidligere korrespondanse med retten om tilrettelegging i forhold til min helse. Det er ubetinget nødvendig at det settes av hviledager mellom rettsdagene, og det er nødvendig at det settes av tilstrekkelig tid slik at den ekstreme stressbelastningen kan unngås.

Med vennlig hilsen
Turid Heidi Dammann

Legeerkæring.png

Kl. 15:13 Fra adv. Voie Danielsen til rettens formann, dommer Bull.

Lagdommer Steingrim Bull

Selv om jeg skal erkjenne at jeg skal være noe forsiktig, all den tid jeg selv hadde sykdomsfravær, finner jeg det besynderlig at dette skal dukke opp nå, samme dag som oppstart skulle ha vært. Jeg finner det også svært beklagelig at Dammann først gir beskjed om dette nå, all den tid jeg selv uten å være fullstendig frisk nå sitter med saksforberedelsen og er forberedt på å møte i morgen.

Denne saken har vært omberammet og utsatt en rekke ganger grunnet Dammanns helse. Det har ikke skyldtes forhold på Østbergs side.

Jeg viser også til forskrift -2008-12-18-1486 § 4 så gjøres det uansett gjeldende at den vedlagte legeerklæring ikke fyller vilkårene.

Med vennlig hilsen
Kristian Voie Danielsen
Advokat | Partner

Kl. 15:30 Fra meg til retten: Jeg krever at adv. Voie Danielsen fremlegger legeattest for sin akutte omgangssyke som forårsaket omberamming av saken.
Med vennlig hilsen Turid Heidi Dammann

Oslo tingrett 2015

20.8.15 Samme kveld mens jeg skrev på prosedyren ble jeg alvorlig syk og lagt inn på legevakten. Dette var en følge av den enorme stress- og ekstra arbeidsbelastningen jeg var blitt påført. Kroppen min tålte rett og slett ikke mer. Jeg hadde brukt alle ettermiddager og flere av nettene under rettssaken til å ringe rundt til jurister og spørre om råd og til å skrive klager, begjæringer osv. i tillegg til å prøve å finne måter å sannsynliggjøre mitt påstandsgrunnlag uten bevisene.

15.6.15 bestemte dommer Jahr at saken skulle være delt i to deler.

I første del skulle retten avgjøre bl.a. om adv. Østberg hadde forsømt sitt oppdrag slik at det kunne bli aktuelt med erstatning eller prisavslag.

Andre del ville bortfalle dersom det ikke etter første del ble funnet at det var grunnlag for krav om erstatning eller prisavslag.

Hvis retten derimot kom til at det var slikt grunnlag, ville retten innkalle til fortsatte forhandlinger for bl.a å avgjøre hvor store erstatningene og prisavslagene skulle være.

7.7.15 sendte jeg inn mitt prosesskrift med kun de beviser og den argumentasjon som hørte til del én. Adv. Voie Danielsen bekreftet under hovedforhandlingen at han hadde mottatt dette prosesskrivet dagen etter at det var sendt.

3.8.15 leverte jeg mitt sluttinnlegg på fristens siste dag.

4.8.15 (dagen etter fristen for sluttinnlegg), ringte forberedende dommer fra Oslo tingrett meg og meddelte at adv. Danielsen hadde kontaktet retten for å få 3 dagers utsettelse med sitt sluttinnlegg, noe han hadde fått. Dette overrasket meg.

10.8.15 (mandag) mottok jeg et prosesskriv fra adv. Voie Danielsen, datert 7.8.15, hvor han krevde samtlige av mine innsigelser til Østbergs krav og samtlige 33 dokumentbevisbevis avskåret.

Adv. Voie Danielsen hevdet at det ikke var tydelig redegjort for hva bevisene skulle godtgjøre. Men mitt prosesskriv av 7.7.2015 inneholdt 19 sider med strukturert og systematisk redegjørelse for hva hvert bevis skulle godtgjøre.

Adv. Voie Danielsens anførsel fremstår som et grovt forsøk på å villede retten. Adv. Voie Danielsen var kjent med hovedtrekkene av mitt påstandsgrunnlag allerede ved mitt prosesskrift av februar 2015. Prosesskriftet av 7.7.2015 var over fem uker før rettssaken skulle begynne. Likevel sender adv. Voie Danielsen begjæring om avskjæring kun én uke før rettssaken skal begynne.

Dette er i strid med tvl. § 9-6 (2). Advokatene Østberg og Voie Danielsen er begge advokater og måtte vite at innsigelser måtte fremsettes så snart de hadde mulighet for det.

13.8.15 kl:07:32 (torsdag) sendte jeg et prosesskriv på mail, hvor jeg tilbakeviste adv. Voie Danielsens uriktige påstander.

13.8.15 kl.15:04, sendte dommer Jahr meg en e-post med en kjennelse, hvor han avskar 26 av mine 33 bevis. Jeg åpnet e-posten med kjennelsen først 14.8.15 (fredag) ca. kl.18.00. Dommer Jahr ga her en annen begrunnelse enn det adv. Voie Danielsen hadde kommet med. Også dommer Jahrs begrunnelse var innlysende uriktig, men jeg hadde ikke hatt noen foranledning til å uttale meg om disse grunnene. Det fremgår videre av tvl § 9-6 (2) annet punktum at det var feil av dommer Jahr å ta adv. Voie Danielsens innsigelse til følge. Dersom dommer Jahr har gjort avskjæringene av eget initiativ, har han brutt tvl. § 9-6 (3). I begge fall er det brudd på retten til kontradiksjon, og dermed brudd på Grunnloven § 95 og EMK artikkel 6, første ledd. Dette gir grunn til å stille spørsmål om dommer Jahrs upartiskhet.

17.8.15 kl.9.00 (mandag) startet rettssaken. Under mitt innledningsforedrag protesterte jeg mot bevisavskjæringene. Bl.a. hadde retten avskåret oppdragsbeskrivelsen som adv. Østberg fikk da han påtok seg arbeidet, såvel som mailkorrespondansen mellom oss som ytterligere viste hva oppdraget dreide seg om. Min hovedanførsel er at adv. Østberg hadde begått avtalebrudd. Da er det innlysende at jeg har krav på å få fremlegge de bevisene som beviser hva oppdraget hans gikk ut på og mailkorrespondansen mellom oss og andre bevis som viste at manglene ved hans oppdrag var prosedabelt. Dette prøvde jeg å forklare retten, men da tok adv. Voie Danielsen ordet og sa at dommeren hadde gjort en feil i avskjæringskjennelsen og at ytterligere 5 av mine bevis skulle avskjæres. Han hevdet at han hadde innrettet seg etter at også disse bevisene skulle avskjæres. Dommer Jahr skrev da en ny kjennelse, mens vi ventet, hvor ytterligere bevis ble avskåret.

18.8.15 var det partsforklaring. Østberg hadde tatt med seg en bunke med dokumenter og mail som han leste opp fra samtidig som han fremsatte et helt nytt påstandsgrunnlag som disse dokumentene skulle underbygge. Disse dokumentene var aldri fremlagt i saken og jeg fikk heller ikke se dem. Jeg protesterte, hvor på dommer Jahr uttalte at Østberg måtte jo få lov til å forsvare seg.

Under min partsforklaring fikk jeg beskjed om at jeg ikke hadde lov til å lese opp fra det som jeg hadde forberedt å skulle si i min partsforklaring. Dette til tross for at jeg var selvprosederende og ikke hadde noen advokat til å stille meg spørsmål.

20.8.15 Om morgenen før rettssaken begynte sendte jeg mail til sorenskriver og ba om hans inngripen på grunn av den katastrofale situasjonen. Men sorenskriveren fant å ikke kunne gjøre noe annet enn å undersøke om dommeren var inhabil og fant at det var han ikke. Samme kveld mens jeg skrev på prosedyren ble jeg alvorlig syk og lagt inn på legevakten. Dette var en følge av den enorme stress- og ekstra arbeidsbelastningen jeg var blitt påført. Kroppen min tålte rett og slett ikke mer. Jeg hadde brukt alle ettermiddager og flere av nettene under rettssaken til å ringe rundt til jurister og spørre om råd og til å skrive klager, begjæringer osv. i tillegg til å prøve å finne måter å sannsynliggjøre mitt påstandsgrunnlag uten bevisene.

Det var påregnelig for både adv. Voie Danielsen og retten at de påkjenningene de urettmessig og med overlegg påførte meg ville gjort enhver person som ble utsatt for slike forhold syk. Jeg fikk påbud fra legen om fullstendig hvile de neste ukene. Fortsettelse av forhandlingene ble berammet til 10.9.2015.

1.9.15 Sendte jeg inn en anke over bevisavskjæringene, men dommer Jahr unnlot å behandle den som den hastesaken den var, slik at den mistet sin aktualitet før den kunne bli behandlet av lagmannsretten.

10.9.15 ble siste dag i retten gjennomført.

18.9.15 ble dommen avsagt. Et eksempel på feilene: På side 13, avsnitt 3 i dommen er det gjort en utmåling av et prisavslag, dvs. det er tatt stilling til et spørsmål som jeg hadde hatt uttrykkelig forbud mot å prosedere, da dette skulle tas i del 2. Men det ble aldri innkalt til noen del 2. Forøvrig var også utmålingen feil. I et annet spørsmål la dommen til grunn et faktum i strid med håndfaste, men avskårne bevis. Dette er karakteristisk for nær sagt hele saksbehandlingen. Det er en rekke andre saksbehandlingsfeil som jeg ikke kommer inn på her.

 

 

3 kommentarer til «Er det påregnelig å bli syk av systematiske krenkelser i norsk rett?»

  1. Ser ikke kopi av Voie Danielsens sykmelding – eller har den ikke kommet? Har han myndighet til å sykmelde seg selv? Har advokater generelt myndighet til å sykmelde seg selv og beregne varigheten av sin egen sykdom? Har man som advokat samtidig kompetanse til å betvile innholdet i andres sykmelding og dermed legers faglige kompetanse?
    Det er forstemmende lesning dette siste innlegget, men samtidig en øyeåpner. Her får man punkt for punkt presentert en fremgangsmåte som avslører at dom er avsagt på forhånd, og alt retten bruker tid og ressurser på, er å underbygge det man alt har bestemt seg for. En oppskrift på forhåndsdom og systematisk overkjøring av et menneske som aldri fikk komme til orde da advokaten undervurderte hennes kognitive evner og tydelig trodde han kunne slippe å sette seg inn i saken og bare la motparten vinne på lettvint vis (hvis noen her ikke har hørt lydklippene med advokat Østberg, så anbefaler jeg det herved). I barnehaven lærte vi å si “unnskyld” når vi hadde gjort noe galt. Men retten heter jo ikke “retten” for ingenting, og skal være ufeilbarlig. Men ingen menneskelig aktivitet eller institusjoner bestående av mennesker, kan være ufeilbarlig. Jeg skulle virkelig ønske at norske dommere og advokater kunne lære seg å si “Vi har tatt feil, dette må prøves på nytt”. “Dessverre var jeg ikke godt nok forberedt”. “Dessverre ble bevisene avskåret, det skulle de ikke ha blitt”. “Vi går i oss selv og gjør dette på nytt”. Menneskelig svikt forekommer i alle yrker. Men det er ekstra alvorlig i yrker hvor det til de grader frarøver andre deres livskvalitet og setter livet på vent å årevis, fordi man hardnakket tviholder på sin første, lettvinte tilnærming til saken og i etterkant ikke vil innrømme slurv og slendrian, som dette tydelig er fra særlig fra advokat, men også fra dommeres side. Man danner en allianse med hverandre og bestemmer seg for et felles mål, nemlig at den svake part, som her er Turid Heidi Dammann, skal kjapt og enkelt overkjøres uten at hun rekker å oppdage det selv, og vipps har man dommen man hadde bestemt seg for. Undervurdering av andre mennesker er et trekk man kan spore hos enkelte advokater, men i dette tilfellet hadde man forregnet seg, og resultatet er dette evige katt-og-mus – spillet vi som følgere av denne bloggen, har blitt vitne til. For den som først har kommet skjevt ut i en rettssak (sikkert ofte pga udugelig advokat som i dette tilfellet) blir det nesten uoverkommelig å få sin soleklare rett, nemlig å få prøvet saken sin på skikkelig vis, med forberedt advokat som ivaretar ens interesser og legger frem bevis og bruker tiden i retten på en strukturert og innholdsmessig komprimert og klar måte ( i lydklippene hører man eksempler på det motsatte – hvordan få tiden til å gå uten å si noe som helst og hvordan gi motparten tid og fritt spillerom). I stedet blir det en evig Sisyfos-kamp der stenen hele tiden ruller ned fra fjellet og man må starte på nytt. Et stort “hurra” og “heia heia” til Turid Heidi Dammann som ikke vil gi seg! Jeg håper hennes innsats vil være til hjelp for andre og til skjerpelse for retten i fremtiden. Som borgere i dette landet ønsker vi oss en domstol som kan innrømme feil og advokater med samvittighet og ryggrad!

  2. Mitt umiddelbare inntrykk av adv. Voie Danielsens tilsendte kopi av s. 118 i Faktisk Utdrag?
    Den svært duse teksten viser at det er skrevet ut med en innstilling som medfører svært lav lesbarhet.

    Dersom dette hadde vært tilfelle med 100% av teksten på siden, kunne slikt vært grunnet alt fra bevisst ( noe naturligvis ingen oppegående, velmenende og profesjonelle individer ville begå, om de da ikke er straks tom for blekk i skriveren og er nødsaget til å midlertidig gå drastisk ned på standarden) til rett og slett en uheldig og ubevisst innstilling.

    Men så er altså ikke 100% av teksten like dus og utydelig…
    Sidetallet helt nederst har en helt ordinær klarhet. Dette skiller seg dermed oppsiktsvekkende ut

    Hva kan rent logisk forårsake forskjellen? Dette er nok velkjent for de aller fleste, om ikke alle, men det som skjer når man skal skrive ut noe, er at man trykker på «skriv ut» – symbolet på sin pc, hvorpå det man har merket som ønsket skrevet ut, blir skrevet ut på Skriveren.

    Men hva skjer i forkant av dette?
    Jo, naturligvis at man ordnet og velger det man vil ha skrevet ut.

    Hva medfører logisk sett resultatet av det man får skrevet ut? Naturligvis det man har ordnet og valgt innen utskriving.

    Hvorfor er det da slik påfallende stor forskjell på lesbarheten i teksten og sidetallet på s. 118?

    Hvis jeg for min del skulle ha fått til en tilsvarende utskrift ville jeg ha vært nødt til å gjøre følgende, og det naturligvis på en bevisst og planmessig måte. For hvordan slikt ellers skulle kunne foregå, ser jeg ikke helt.

    Metoden ville da bli som følger: Først velge noe tekst jeg vil skrive ut. Deretter markere teksten jeg fokuserer på, for å så gå inn på innstillingene i skriveprogrammey på pc’ en, for å der markere mye lavere grad av lesbarhet.

    Dersom jeg etter foretatt utskrift hadde lagt merke til at eksempelvis overskriften ikke hadde samme lav grad av lesbarhet, ville dette selvsagt betydd at jeg grunnet et eller annet ikke hadde markert dette i likhet med det øvrige. (Alternativene her ville da vært enten grunnet slurv, eller rent bevisst.)

    Akkurat det med overskrift er saktens lett og raskt å se forskjell på, og en mindre sannsynlig feil å begå. Og raskt å rette opp i, dersom det likevel skulle skje slurvefeil.

    Men sidetallet nederst… Det er langt mindre iøyenfallende.

    Erfaringsmessig krever variasjon i tekst ( som farge, bokstavtyper og størrelse – og skarphet) etter utskriving, manipulering av teksten innen utskriving. Dette må gjøres bevisst, da pc’ en og skriveren kun utfører konkret ordre.

    Hva jeg for min del ville ha tenkt dersom jeg hadde skrevet ut noe som hadde såpass lav lesbarhet i teksten, men med ordinær, tydelig lesbarhet av sidetallet?

    Da ville jeg naturligvis ha tenkt at det var da ergelig at jeg ikke merket meg sidetallet nederst på siden, slik at ikke alt kom i samme valør, slik at det ikke var så til de grader gjennomskinnelig at jeg hadde ønsket å bevisst gjøre teksten mye mer slitsom å lese!

    Dersom jeg for min del bevisst skulle sende noe som er usedvanlig brysomt å lese visuelt sett, til en som jeg på forhånd godt visste allerede er særdeles sliten, en som jeg like etter får dokumemtert er «livstruende» utkjørt med høyt blodtrykk, ville jeg følt det som skarp rettmessig kritikk om noen hadde påpekt at om man legger sten til byrden, kan regelrett fatale følger oppstå. Dermed ville jeg da følt at jeg hadde blitt tatt så til de grader på fersken, ikke i akkurat å prøvd å tatt livet av noen, men – … Jo, egentlig, som et lite puff i nettopp den retning. (Alternativt, som ønsketenkning, et håp om mellomting mellom dét og å i det minste legge saken død fordi den lenge utkjørte motparten forhåpentligvis da ikke orket enda mer)

    Noen retoriske spørsmål: Hvilke andre måter enn rent bevisst og planmessig er det teknisk mulig å få til en utskrift med ulik innstilling på en utskrift? Hva kan være formål med noe slikt? Hva mangler man å fare med dersom man tyr til slikt?

    Det er så at handlinger taler for seg selv. Men hva adv. Voie Danielsen kan ha tenkt i forkant av å trykke på «skriv ut», vil jeg selvfølgelig ikke spekulere i. Det vet vel bare han selv, samt muligvis også adv. Bjørn Østberg, som han er advokat for – mot Heidi, som ikke er redd for bjørner 🙂

  3. Jeg er fristet til å si at det er en påregnelig risiko å bli syk av systematiske krenkelser i norsk rett jf. BØYGENS METODE etter Jens Bjørneboes betegnelse. (se https://www.facebook.com/groups/dommerforsikringer/permalink/438483909601654/?comment_id=438486512934727&comment_tracking=%7B%22tn%22%3A%22R9%22%7D). Det refererte avsnittet er mest relevant overfor en offentlig motpart. Dog, når dommere måtte ha gjort feil i en sak eller at de angripes på andre andre måter som habilitet, da vil referansen kunne være høyst relevant. Det synes å være slike referanser mot dommerhandlinger i din sak.

    Under streker følger teksten fra det aktuelle avsnittet fra situasjonsanalyse min RIKETS DEGENERERTE SAMFUNNSORDEN OG RETTSSYSTEM som er publisert på en lukket gruppe på Facebook.
    _____________

    BØYGENS METODE

    Den som gir sin tiltro til loven, kan like gjerne kan oppleve at den ikke gjelder når du trenger den. Dette vil være som å gå på en råtten planke hvorpå den uheldige kan havne i hengemyren, bli utslitt og drukne, jf. Montesqieus tyranilov eller lovens tyranni:

    «Det finnes intet grusommere tyranni enn det som påføres gjennom lovens skygge i rettferdighetens farger. Det betyr at man vil komme til å drukne den uheldige ved den direkte planke han har av håp om å bli reddet» (min oversettelse fra Motesquieu) (se http://www.harpers.org/archive/2010/05/hbc-90007096).

    Det er også vanskelig å angripe makten. Denne er som en hengemyr eller klistergraut. Hvis du angriper uten å ha tilstrekkelig styrke til å vinne direkte, da blir du hengende i klisteret.

    Jens Bjørneboe har allerede i 1967 beskrevet at makten har «et nesten vanntett system til selvbeskyttelse» som fungerer «ved å bortforklare, tåkelegge og påberope seg autoritet og anvende makt» og ved «ny omgang, nye tilbakevisning, nye forsinkelser, nye utsettelser, ny tautrekkning, ny tilbakevisning – så lenge som angrepet eller kritikken varer» i form av «en ren utholdenhets – eller utmattelseskamp» der «ingen helt står til ansvar for det som skjer». «Og i nesten alle tilfeller vil en kamp mellom departementale myndigheter og en enkel person ende med økonomisk og fysisk utmattelse hos den enkelte. Forholdet er meget enkelt: Det geniale og vanntette i bøygens metode ligger i at de offentlige menn og kvinner har alle fordeler på sin side. De har alle materialer til disposisjon, de har gratis juridisk og faglig assistanse, de har domstolens og alle indre departementale instansers sympati på sin side, de kan mobilisere hele systemet til sin egen fordel, i en verden av kameraderi og kollega-lojalitet.» (se https://www.facebook.com/notes/ole-john-saga/staten-og-byr%C3%A5kratiets-brystvern-av-jens-bj%C3%B8rneboe-anno-1967-men-det-kunne-likes/550396138351559).

    Regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs «forklarer at statens overlegenhet er et utslag av ressursulikhet; staten har oftest mer ressurser enn privatpersoner og småbedrifter.» (ifølge http://www.bt.no/meninger/kronikk/Arbeiderpartidomstolen-1771211.html).

    Ressursulikhet tilater staten seg uten videre å forsterke, spesielt overfor svakere parter:

    «Stat og kommune bruker stadig mer penger på advokathjelp i saker mot borgerne. Samtidig kutter de i ordningen med fri rettshjelp. Slik svekkes rettssikkerheten for de aller svakeste.» (se http://www.nrk.no/ytring/en-femmer-for-rettssikkerheten-1.12037621 jf. diskusjonstråd https://www.facebook.com/groups/dommerforsikringer/permalink/642474025869307/)

    Er du ikke millionær, kan du ikke slåss mot staten (se https://www.facebook.com/groups/dommerforsikringer/permalink/438714899578555/).

    Om du endelig skulle vinne, da kan du risikere at erstatningskravet ditt anses å være foreldet (se http://no.wikipedia.org/wiki/Bjugn-saken#Ny_erstatningssak).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.