Hvordan adv. Bjørn I. C. Østberg rotet bort tiden Uklar tanke = uklar tale, eller omvendt

Skrevet av Cand. Philol. Camilla Lindblad

Jeg har pint meg gjennom hele innledningforedraget og prosedyren til adv. Bjørn I. C. Østberg og kan ikke la være å kommentere det jeg har hørt, i håp om at det jeg skriver skal kunne hjelpe dem som i fremtiden måtte komme i en knipe, hvor det å hyre en advokat er tvingende nødvendig. Språket til adv. Østberg avslører ham på alle måter. Han er en mester i å la tiden gå, uten innhold. «Tåkefyrste» kalles det – han tåkelegger mer enn han forklarer, og later samtidig som han snakker om noe viktig. I tillegg hører man på stemmen at han er både selvbevisst og arrogant, og ler på feil sted, muligens nervøst? Han kan virke som en meget dårlig skuespiller som tror han kan komme unna med hva som helst, bare han er til stede og lager noen lyder. Slik de som er kjøpt og betalt snakker når de oppdager at det er krevende å fremstå som troverdig når det ikke er rent mel i posen, og man må tenke dobbelt hele tiden. Det viser seg fort å bli vanskeligere enn man hadde regnet med, det kan komme som et lite sjokk når man står der og hører seg selv stotre og stamme og skal forklare tre parter på en gang. I tillegg kommer det ironiske moment at den ene av partene (motparten) er bevisst dobbeltheten og forlanger perfekt spill, mens den i denne sammenheng uskyldige (eller uvitende) part, forventer, ikke bare å få lagt frem saken så ryddig og oversiktlig som mulig, men også å bli skikkelig forsvart. Hvordan unngå dette uten at tredje part, nemlig dommeren og evt publikum, kan avsløre det? Å ha så mange baller i luften på en gang, er svært krevende. Derfor fremstår enkelte advokater som de reneste parodier. De gjør bevisst en svært slett jobb, for de ønsker ikke noe annet, heller. De er strengt tatt på motpartens side, men de regner med at de ikke blir avslørt. Dette er lettjente penger, tross alt, så da får man gå litt på akkord. Men den doble agendaen må de i så fall klare å skjule.

For det å beregne sitt publikum er krevende nok for den som er ærlig og bare har én part å forholde seg til, i tillegg til en dommer som følger med på spillets gang.

Språket til adv. Østberg er fullt av fyllord som kan ha en funksjon hvis resten gir mening, men hos denne adv. Østberg er mesteparten fyll, ofte alt. Tilhøreren venter derfor forgjeves på den meningen som aldri kommer. Det er utmattende, trettende og forvirrende å høre på når poenget forsvinner i virvar, kremting, lyder, pauseord og rene pauser med roting i papirer. Godt oppdratt som de fleste er, regner vi med at det sikkert er en grunn til at at meningen lar vente på seg og at det nok kommer noe snart, bare vi ikke mister konsentrasjonen, men biter oss fast og henger med. Siden Heidi alltid har hatt lese- og skrivevansker, er hun for egen del vant til å tro at det meste er hennes feil når hun ikke forstår. Så hun tenkte først at hun kanskje ikke hadde hørt godt nok etter.

Adv. Østbergs språk er dominert av pauselyden «eeehh». Yndlingsuttrykket er «i forhold til» som han sier opptil 3 ganger i samme setning. En annen frivillig,  som også har orket å hjelpe til, talte hele 79 ganger i løpet av 1 time og 40 minutter. Videre er han glad i «altså», «da», «på en måte» og sidestilte ord og vendinger som betyr ca det samme, men ikke bringer inn noe nytt. Disse bidrar til at tiden går og det hele høres tilforlatelig ut. Stotring og stamming samt gjentagelser preger fremstillingen til det kjedsommelige så man må forundre seg over hvordan denne personen har klart å komme til advokatyrket på normal måte. Man må jo i det minste kunne ordlegge seg sammenhengende og med en viss rød tråd for å kunne bli advokat! Man skal jo legge frem en sak! Men det gjorde ikke adv. Østberg i Heidis tilfelle. I stedet fremstår det meste av det han sa som usammenhengende, meningsløst babbel og ren uttværing. Når det endelig innimellom dukket opp en setning med et innhold, kvakk jeg til i ren, skjær overraskelse og forundring – jeg skjønte hva han sa! Det var en stor lettelse. Men så var det over like plutselig som det kom. Sant å si er det vanskelig å tro at han i virkeligheten er så talentløs som han fremstår.

Hvorfor nevnte ikke adv. Østberg en gang de mest åpenbare fakta som kunne svekket tilliten til hennes motpart og styrket hennes sak?

På denne måten lar han motparten kose seg over at argumenter om selve saken erstattes av meningsløsheter mens tiden renner ut og dommeren ikke får noe grunnlag til å veie partene mot hverandre på. Til alt overmål har adv Østberg vært svært så generøs overfor motparten. Frivillig og uten oppfordring øste han av Heidis dyrebare minutter uten å konferere med henne, med beskjed om at motpartens advokat bare kunne ta all den tiden de trengte! Heidi ble helt bondefanget da dette skjedde! Nå i ettertid ser vi at det ikke er så overraskende, siden han var i beit for måter å slå ihjel minuttene sine på og derfor trengte hjelp til å dekke over dette faktum. Slik gikk tiden på en måte, og plutselig var de på overtid, uten å ha kommet til de viktigste delene. Han førte ikke erstatningskravet og la ikke frem regnskapet! Motparten fikk snakke i 2 timer og 46 minutter, mens Heidi ble stoppet av egen advokat etter drøyt halve tiden. Hva skal man tro?

Heidi opplevde at når hun trengte noen ord fra ham, var han stum som en østers. Siden Heidi ikke hadde fått lagt frem bevisene sine, som jo var selve kjernen i saken, bad hun om mer tid, men ble avvist. Slik ble Heidi hindret i å svare på motpartens påstander.

Jeg minner alle som leser dette om at adv. Østberg fikk utdelt den mest gjennomarbeidede informasjon noen prosessfullmektig kan drømme om, sirlig ordnet i permer, med fargekode på hver inndeling. Det er helt grotesk å tenke på at her har høykompetente venner av Heidi stilt opp i måneder og år og hjulpet henne, både med språk og tall og sammenheng, og så kommer advokaten og roter det til på null komma niks når det virkelig gjelder!»

Jeg mener denne advokaten er erstatningsansvarlig. Han skadet Heidis sak og kneblet hennes evt. muligheter for selv å komme til orde, på en måte som er utilgivelig.

 

3 thoughts on “Hvordan adv. Bjørn I. C. Østberg rotet bort tiden Uklar tanke = uklar tale, eller omvendt

    1. Morsomt ordspill i denne gamle klassikeren. Men adv. Ø fant nok ikke ut hva han mente ved å uttale eeehh, æhhh, øhhh åhhh, på en måte, for øvrig, da da da, og i forhold til..kremt kremt ..eeehh eller kanskje han fant ut at han nettopp ikke mente noe som helst.

  1. Kommentar til lydfilene;
    – Dette må være et skoleeksempel på verbal forurensing- i et yrke hvor språket skal ha kraft og overbevisende tydlighet!
    I “keiserens nye klær” opptrer adv. Ø som en narr! Han synes selv han har kappen på, men fremstår dessverre avslørende avkledd i sin egen udugelighet! Når en advokat stiller opp som forsvarer og velger et talespråk av varierende halslyder, da blir det en dårlig komedie!
    Det morsomste for han i “skuespillet” er til slutt honoraret som kreves- for ikke å si noe!
    – Stå på! Dette er pil råttent forsvarsarbeid!
    – Dette bør du vinne

    Lykke til!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.