Mer bortadministrering? Hjelp!

Brev fra Vikanes

Jeg sitter igjen sammen med venner og sliter med å finne ut hva vi skal skrive i et prosesskrift.

Jeg slutter ikke å undre meg over dette brevet jeg fikk fra sakens administrator, dommer Vikanes i Borgarting lagmannrett. (Klikk på bildet til venstre for å se bedre.)

Jeg har publisert brevet før, se link i bunn av dette innlegget, men her er nye tanker og spørsmål:

Når det er gjort så omfattende saksbehandlingsfeil i tingretten, hvorfor legger dommer Vikanes opp til at avgjørelse av om tingrettens dom skal oppheves, ikke skal fattes før etter en hovedforhandling i lagmannsretten?

Det normale er at det settes rett med tre dommere i et kontor, som behandler spørsmålet om saksbehandlingsfeil separat, skriftlig. Dersom denne retten finner slike saksbehandlingsfeil at tingrettens dom må oppheves, slipper jeg å fremføre hele min sak for lagmannsretten.

Slik dommer Vikanes legger opp til, skal jeg gi en full fremstilling av hele min sak, innkalle vitner og føre bevis for alt, og samtidig også forklare om saksbehandlingsfeilene. Og motparten skal selvsagt også gjøre det samme. Deretter skal lagmannsretten tre tilbake, og ta stilling til om det forelå slike saksbehandlingsfeil at tingrettens dom må oppheves. Finner den det, så skriver retten dom for at tingrettens dom oppheves, og da tar retten ikke stilling til den egentlige saken. Etter det, vil tingretten måtte innkalle motparten og meg til nye tingrettsforhandlinger, hvor vi igjen vil måtte innkalle vitner og føre bevis for alle våre anførsler for å få en ny tingrettsdom.

Det jeg frykter da, er at lagmannsretten skal tenke at det blir for galt at partene skal måtte føre hele saken enda en gang, med de kostnader det medfører. Og så vil de vri seg og verge seg i det aller lengste mot å oppheve tingrettens dom. For dersom de ikke finner at tingrettens saksbehandling led av slike feil at tingrettens dom må oppheves, da kan lagmannsretten i stedet sette seg til å vurdere den egentlige saken, såkalt «realiteten».

Dette høres kanskje fint ut, men det betyr at dersom lagmannsretten gjør nye feil, så vil det ikke være mulig å få disse feilene rettet ved å anke til en høyere instans. Og slike saker hvor det har vært mye rot i saksbehandlingen, hvor mange dommer har vært skrevet på grunnlag av mangelfull sakførsel eller på grunnlag av at viktige bevis har vært avskåret, hvor dommene derfor vrimler av feil, slike saker vil oftest også vrimle av nye misforståelser. Da er det behov for en mulighet til å anke de deler av dommen som er feil.

Men det er mer som er rart her.

Ikke bare er det rart at dommer Vikanes legger opp til at saken fremmes til full realitetsbehandling sammen med behandling av spørsmål om saksbehandlingsfeilene.

Det er også veldig rart å se nærmere på hvordan han begrunner dette. Han skriver:

«Blant annet fordi det også foreligger anke over tingrettens realitetsavgjørelse, er det så langt lagt til grunn at det mest hensiktsmessige vil være at både anken over realiteten og saksbehandlingen behandles samlet…»

Dommer Vikanes skriver «blant annet». Det skal altså finnes andre grunner. Men han fremhever først denne grunnen: Fordi det er anket, ikke bare over saksbehandlingen, men også over realiteten. Men da må jeg undres: Er ikke det en selvfølge? Man anker da vel aldri over saksbehandlingen dersom man er fornøyd med resultatet? Dersom det skal være en gyldig grunn til «samlet behandling», at det også er anket over realiteten, hvorfor eksisterer da overhodet disse lovparagrafene som sier at anke over saksbehandling kan behandles separat i en kontoravgjørelse? Kontoravgjørelse er sågar hovedregelen! Hvorfor er kontoravgjørelse hovedregelen, dersom anke over realiteten var noe som tilsa «samlet behandling»?

Så begrunner han ytterligere med at slik får retten «best forutsetninger» for å ta stilling til begge ankene (både min og motpartens anke), og spørsmålet om saksbehandlingsfeilene. Men dette er jo også veldig rart. Er dette i det hele tatt sant? Først, hvorfor får retten «best forutsetninger» for å vurdere realiteten ved at den får saksbehandlingsfeilene til avgjørelse samtidig? Og dernest, hva er så poenget med å ha slike «gode forutsetninger» dersom retten mest sannsynlig ikke skal ta stilling til realiteten, dersom den finner alvorlige feil ved saksbehandlingen?

Det sniker seg inn en følelse av at jeg kanskje blir forskjellsbehandlet. Er det fordi jeg er selvprosederende at de behandler det slik?

Her er en link til det forrige innlegget der jeg publiserte brevet. Det kom også inn noen interessante kommentarer:

Hva er det lagmannsretten prøver på her?

4 kommentarer om “Mer bortadministrering? Hjelp!”

  1. Denne kommentaren kom fra en på facebook som hadde sett brevet fra Vikanes.

    «Med god grunn stilles spørsmål om hva lagmannsretten prøver på. Det synes for meg som lagmannsretten prøver på det samme i din sak Heidi, slik den prøvde i min sak, nemlig å bortadministrere saken ved å videreføre tingrettsdommer rettsstridige behandling, og at tingretten i realiteten avviste rettsmessige rettskrav. Dette tildekker lagmannsretten, og med det forsøker å legitimere tingrettens lovbrudd og tjenesteforsømmelser.

    Dersom du mener at Oslo tingrett ikke realitetsbehandlet saken, kan du gjøre gjeldende at tingrettens avgjørelse ikke tilfredstiller vilkårene i tvisteloven (tvl) § 19-1, jf § 19-6 og kan derfor ikke benevnes dom. Avgjørelsen faller inn under en rettsfornektelse og urettsmessig avvisning av rettsmessige rettskrav som lovgivningen gir anvisning på.

    Borgarting lagmannsrett har dermed verken grunnlag eller adgang til å ta saken til ankebehandling. Det følger av tvl § 29-12 første ledd bokstav c at lagmannsretten ex offico- av eget tiltak, straks anken er mottatt plikter å foreta prøving av ankegrunnlaget herunder opphevelse av tingrettens avgjørelse uten ankebehandling, og hjemvise saken til ny tingrettsbehandling. Feilene skal ubetinget tillegges virkning, jf § 29-12 første ledd bokstav c, jf § 29-21 andre ledd. Det er ingen hensyn som tilsier at lagmannsretten kan være førsteinstans. Det er uansett helt utelukket for lagmannsretten å ta en sak til ankebehandling når tingretten ”ikke har avgjort kravet i realiteten”, jf § 29-22 andre ledd bokstav b og c.

    Selv mindre tingrettsforsømmelser skal etter lovgivningen oppheves. Hvilket samme lagmannsrett erkjenner, jf Borgarting lagmannsretts begrunnelse og konklusjon i sak LB-2015-148989, ”at A og B har angrepet bl a tingrettens saksbehandling, og at lagmannsretten mener tingrettens avgjørelse er helt uten begrunnelse med hensyn til hvordan den nærmere har vurdert de saksøktes anførsler – innvendinger. Begrunnelsen skal blant annet omfatte rettens vurdering, herunder den bevisvurdering og rettsanvendelse som avgjørelsen er bygd på, jf tvisteloven § 19-6. Begrunnelsen er så mangelsfull at lagmannsretten ikke har tilstrekkelig grunnlag for å prøve realiteten, fremme saken til realitetsavgjørelse. Lagmannsretten finner på denne bakgrunn at tingrettens avgjørelse bør oppheves etter tvistelovens § 29-21 andre ledd bokstav c”.

    Hjemmelsgrunnlaget for krav om opphevelse, har også sammenheng med de konvensjonsforpliktelser som staten er underlagt i forhold til å annulere/abortere åpenbare uriktige avgjørelser. I dette ligger at staten, gjennom sin sikringsplikt etter EMK art 1, jf Grunnloven §§ 92 og 95 plikter både å avbryte og reparere menneskerettskrenkelser.

    Saksforberedende lagdommer Vikanes plikter å rekvirere en samlet lagmannsrett. En enedommer har ikke kompetanse til å treffe avgjørelse om å oppheve tingrettens avgjørelse. Vikanes foreløbige beslutning om ikke å oppheve tingrettens avgjørelse er ugyldig. Den kan du anke, men siden beslutninger overprøves på et snevrere grunnlag, anbefales å kreve en begrunnet kjennelse.

    Dersom den andre parten er uenig mht opphevelse av tingrettens avgjørelse, foreligger en tvist. Også i slike tilfeller må en samlet lagmannsrett avsi en begrunnet kjennelse, som du kan anke.

    Til forskjell fra den utgåtte tvistemålsloven, følger det av tvl § 19-2 tredje ledd og domstolloven § 12 at en enedommer som lagdommer Vikanes ikke har adgang/kompetanse til verken å oppheve, avvise eller for øvrig heller ikke å nekte en sak fremmet.

    Med en enedommer er Borgarting lagmannsrett altså ikke lovlig besatt. Hvilket er en absolutt prosessforutsetning som dommere av eget tiltak skal påse at vilkåret er oppfylt, og følgelig er en absolutt opphevelsesgrunn som skal tillegges ubetinget virkning, jf tvl § 29-21 andre ledd bokstav b.»

  2. For det første, at dem ikke kan skrive så vanlige folk forstår..

    Kan synes som de allerede har bestemt seg for utfallet. Da er det jo ikke viktig i hvilken rekkefølge ting blir gjort.

    Er det en mulighet å ta kontakt med DA og spørre om dommer Vikanes har anledning til å dette?

    Uansett Heidi. Masse lykke til. Du er tøff som kjemper mot sterke krefter i vårt «rettsikre» vakre Norge. STOPP boligsvindel følger med, det gjør også alle gruppene om manglende rettssikkerhet på nettet. Folk begynner å få nok av statlige overgrep nå. Det vil bli bråk i rekkene på et eller annet tidspunkt.

  3. Hei Heidi! Det fremstår for meg som om lagmannsretten i din sak ikke bidrar til å på vegne av rettsstaten Norge å sikre deg som mulig finansovergrepsrammet borger, en rettferdig og rettssikker rettergang, men nærmest tvert imot kommuniserer med deg i veiledningen til rettsinstansen på en måte og med en saksbehandling, som undergraver din og dermed allmennhets rettsstilling. Dette fremstår for meg som nok et overgrep mot deg; noe som videre gir inntrykk av at rettssystemet fortsatt i Norge synes å ha en høyst variabel og ikke sjelden lav kompetanse på veilednings- og det totale ivaretagelsesansvaret overfor borgere som kan være og eller er utsatt for enorme belastninger av sterkere parter. Du skal vite Heidi at med ditt totale engasjement både for en mer åpen, ærlig og redelig behandling av dine uavsluttede rettssaker samt for en mer kvalitetssikret, åpen og reellt uavhengig rettsstat med høykompetente dommere som virkelig fremstår som rettsstatsvoktere verdig et moderne Norge, er et arbeid du gjør på vegne av alle borgere og rettsaktører i landet vårt. Vi er 1000er av mennesker i mange kompetente og transparente nettverk, som følger opp både dette sammen med deg.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.