Hva er det lagmannsretten prøver på her?

 

I dag fikk jeg svar på mitt spørsmål om lagmannsretten har tatt stilling til spørsmålet om tingrettens dom skal oppheves og saken sendes tilbake til ny tingrettsbehandling.

Svaret var at de har ikke tatt noen avgjørelse, men de har funnet ut at de først vil vurdere dette under en full ankeforhandling om realiteten i min sak. Se dommer Eirik Vikanes sitt svar ved å klikke her.

Jeg lurer på hvilken virkning det kan få for meg om lagmannsretten skulle finne at det var saksbehandlingsfeil, etter at lagmannsretten samtidig har tatt stilling til realiteten i saken, altså om adv. Bjørn I. C. Østberg har gjort slike avtalebrudd at det ikke er rimelig at jeg betaler hans faktura.

Jo, jeg tror at virkningen da blir at selv om tingrettens dom blir opphevet, så får jeg ikke noen ny behandling i tingretten. Dette betyr at jeg mister alle muligheter til å anke over resultatet. Jeg tror dette er rett og slett en sabotasje av et av prinsippene i norsk rettspleie, nemlig to-instans-behandling. Dette prinsippet skulle tjene til at parter får mulighet til å rette opp misforståelser og feil som den første instans måtte gjøre.

Men den tingrettsbehandlingen jeg har fått er til en skam og en svindel, og danner ikke grunnlag for en reell annen-instans-behandling. Når lagmannsretten tar stilling til realiteten i min sak, vil de i realiteten være de første til å prøve om lag 90% av saken. Oppstår det da noen misforståelser, får jeg ingen ankebehandling til å rette disse.

Dette er jo også grunnen til at vi har en lovbestemmelse om at tingrettsdommer skal oppheves dersom det har vært saksbehandlingsfeil. Det er nettopp fordi en slik behandling ikke er en reell førsteinstansbehandling.

9 thoughts on “Hva er det lagmannsretten prøver på her?”

  1. Denne kommentaren kom fra en på facebook som hadde sett innlegget. Vi skal studere det nærmere 🙂 Veldig glad for slike innlegg:

    “Med god grunn stilles spørsmål om hva lagmannsretten prøver på. Det synes for meg som lagmannsretten prøver på det samme i din sak Heidi, slik den prøvde i min sak, nemlig å bortadministrere saken ved å videreføre tingrettsdommer rettsstridige behandling, og at tingretten i realiteten avviste rettsmessige rettskrav. Dette tildekker lagmannsretten, og med det forsøker å legitimere tingrettens lovbrudd og tjenesteforsømmelser.

    Dersom du mener at Oslo tingrett ikke realitetsbehandlet saken, kan du gjøre gjeldende at tingrettens avgjørelse ikke tilfredstiller vilkårene i tvisteloven (tvl) § 19-1, jf § 19-6 og kan derfor ikke benevnes dom. Avgjørelsen faller inn under en rettsfornektelse og urettsmessig avvisning av rettsmessige rettskrav som lovgivningen gir anvisning på.

    Borgarting lagmannsrett har dermed verken grunnlag eller adgang til å ta saken til ankebehandling. Det følger av tvl § 29-12 første ledd bokstav c at lagmannsretten ex offico- av eget tiltak, straks anken er mottatt plikter å foreta prøving av ankegrunnlaget herunder opphevelse av tingrettens avgjørelse uten ankebehandling, og hjemvise saken til ny tingrettsbehandling. Feilene skal ubetinget tillegges virkning, jf § 29-12 første ledd bokstav c, jf § 29-21 andre ledd. Det er ingen hensyn som tilsier at lagmannsretten kan være førsteinstans. Det er uansett helt utelukket for lagmannsretten å ta en sak til ankebehandling når tingretten ”ikke har avgjort kravet i realiteten”, jf § 29-22 andre ledd bokstav b og c.

    Selv mindre tingrettsforsømmelser skal etter lovgivningen oppheves. Hvilket samme lagmannsrett erkjenner, jf Borgarting lagmannsretts begrunnelse og konklusjon i sak LB-2015-148989, ”at A og B har angrepet bl a tingrettens saksbehandling, og at lagmannsretten mener tingrettens avgjørelse er helt uten begrunnelse med hensyn til hvordan den nærmere har vurdert de saksøktes anførsler – innvendinger. Begrunnelsen skal blant annet omfatte rettens vurdering, herunder den bevisvurdering og rettsanvendelse som avgjørelsen er bygd på, jf tvisteloven § 19-6. Begrunnelsen er så mangelsfull at lagmannsretten ikke har tilstrekkelig grunnlag for å prøve realiteten, fremme saken til realitetsavgjørelse. Lagmannsretten finner på denne bakgrunn at tingrettens avgjørelse bør oppheves etter tvistelovens § 29-21 andre ledd bokstav c”.

    Hjemmelsgrunnlaget for krav om opphevelse, har også sammenheng med de konvensjonsforpliktelser som staten er underlagt i forhold til å annulere/abortere åpenbare uriktige avgjørelser. I dette ligger at staten, gjennom sin sikringsplikt etter EMK art 1, jf Grunnloven §§ 92 og 95 plikter både å avbryte og reparere menneskerettskrenkelser.

    Saksforberedende lagdommer Vikanes plikter å rekvirere en samlet lagmannsrett. En enedommer har ikke kompetanse til å treffe avgjørelse om å oppheve tingrettens avgjørelse. Vikanes foreløbige beslutning om ikke å oppheve tingrettens avgjørelse er ugyldig. Den kan du anke, men siden beslutninger overprøves på et snevrere grunnlag, anbefales å kreve en begrunnet kjennelse.

    Dersom den andre parten er uenig mht opphevelse av tingrettens avgjørelse, foreligger en tvist. Også i slike tilfeller må en samlet lagmannsrett avsi en begrunnet kjennelse, som du kan anke.

    Til forskjell fra den utgåtte tvistemålsloven, følger det av tvl § 19-2 tredje ledd og domstolloven § 12 at en enedommer som lagdommer Vikanes ikke har adgang/kompetanse til verken å oppheve, avvise eller for øvrig heller ikke å nekte en sak fremmet.

    Med en enedommer er Borgarting lagmannsrett altså ikke lovlig besatt. Hvilket er en absolutt prosessforutsetning som dommere av eget tiltak skal påse at vilkåret er oppfylt, og følgelig er en absolutt opphevelsesgrunn som skal tillegges ubetinget virkning, jf tvl § 29-21 andre ledd bokstav b.”

  2. Saken din er et godt eksempel på hvordan selvprosederende risiker å bli behandlet i norske domstoler. Samtidig er den også et eksempel på hvor risikabelt det er å engasjere advokater. Samlet beskriver du i realiteten ukultur blant jurister som misbruker sine posisjoner og stillinger på bekostning av rettssikkerheten til alminnelige og lovlydige borgere, i dette tilfellet deg.

    Jeg er ikke i tvil om at ukulturen kommer fra toppen av hierarkiet i rettsapparatet. Fra 2002 til dags dato i 2016 har vi hatt en Høyesterettsjustitiarius med ekstremt tette bånd til finansnæringen og forretningsadvokatmiljøet. Ektefellen til Tore Schei har vært partner i advokatfirmaet Thommessen i mange år. I tillegg til å prosedere saker for retten var hun styremedlem i Storebrand Bank fra 2004 til 2013, pga ekteparets interesser som investorer. Dette er alt annet enn kurant, spesielt fordi både banken og Thommessen har vært involvert i store og omstridte rettssaker der Høyesterett har “reddet” den sterkeste parten, og dermed også Justitiarius’ ektefelle. (Økokrim vs. adv.fa. Thommessen fra 2010, og Lognviksaken (forløperen til Røeggensaken) fra 2012.)

    Lenke til førstnevnte HRdom viser at vår nyutnevnte Høyesterettsjustitiarius, Toril Marie Øie, var førstvoterende dommer som støttet saksøker, adv. fa. Thommessen mot Økokrims krav om innsyn på klientkontoen pga mistanke om overførsler til skatteparadis (Transoceansaken), ved opphevelse av dommen fra lagmannsretten. Saksøker var for øvrig representert ved Advokatforeningens nåværende leder, Erik Keiserud (Hjort), som var rådgiver ved utnevnelsen av nettopp Øie som ny Justitiarius.

    Det er ikke store avstander mellom folk med makt, her til lands, og det er ikke veldig tvil om hvem som tjener på vennskap og kjennskap…

    https://www.domstol.no/globalassets/upload/hret/avgjorelser/2010/saknr2010-1115_anonymisert_.pdf

    Personlige og pekuniære bånd mellom advokater og dommere er dessverre “ikke-tema” i norske tradisjonelle medier. Fremfor å anerkjennes som bidragsytere til åpen og ryddig debatt i det offentlige rom, blir dessverre varslere angrepet.

    Det er derfor en “modig” blogg du har etablert, Turid Heidi Dammann. Vi er mange som følger den med stor interesse.

    1. Vi skal huske på at det er mange advokater som også taper tilsynelatende klare saker, og at mye av jussen i Norge er såkalte “omforente holdninger” og ikke bare bekjentskaper. Videre er dommeren veldig forskjellige, og en del mener at dette spillet der man leker en til tider teoretisk lek, og dytter folk opp eller ned når man føler behov for det, med vekt på at alle advokater skal ha lønn, og man skal lære folk “oppførsel” i retten er andre moment. Og disse holdningene forandres over tid, men dessverre meget sent da man danner “fagfora” vek fra allmenheten. Ser du på referater i offisielle protokoller og enkelte Høyesterettsavgjørelser er dette med holdninger helt tydelig på hvilke man fremhever og dem man legger døde, ved å peke på eks. grunnlaget for sak og sitater. Rettsvesenet vil ha makt, men ikke ta de mest upopulære standpunkt, helt uavhengig av lov. Og så er det det å bevare samfunnsordenen og ikke forenkle systemet. Egil

  3. Ved feil fra håndtverkere har man klare føringer for honorering av utført arbeid, vs omtvistede krav i Lov om håndtverkstjenester, eller Bustadoppføringsloven.

    Ved feil på syehus har man pasientskadeerstaningsmuligheter.

    Hva har man når en advokat beviselig lyver og ødelegger din sak, og man sansynligvis taper flere millioner kroner? Ingen rett til å kreve erstatning, eller holde tilbake beløp? Det er vel ikke slik norsk rettsvesen skal fungere.

    1. Fine kommentarer her. Noen avslører “samarbeid”. Jeg er enig med sistemann….Uansett hvilke grunner som ligger bak, slik skal bare ikke norsk rettsvesen være.

  4. Man bør alltid få prøvet saken forsvarlig i totrinns-rettsapparatet. Man har Tingretten og Lagmannsretten. Du fikk ikke saken din forsvarlig håndtert i Tingretten. Saken bør derfor tilbake til Tingretten slik at du får saken forsvarlig håndtert i totrinns- apparatet. Saken var 90% uriktig i Tingretten og skal saken håndteres forsvarlig må den tilbake i Tingrett.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.