Er det påregnelig å bli syk av systematiske krenkelser i norsk rett?

 

2.2.17 Kl.14:51. Jeg blir syk og drar til legen som umiddelbart tar affære. «Livstruende» Jeg har fått så vedvarende høyt blodtrykk at jeg dessverre ikke er i stand til å møte i retten.

Nedenfor får dere se en kronologisk oversikt over hva som skjedde før saken skulle opp i Borgarting lagmannsretten 2.2.2017 og deretter i Oslo tingrett 17.8.2015.

Borgarting lagmannsrett 2017

25.1.2016 var det forberedende telefonmøte med forberedende dommer Eirik Vikanes, adv. Voie Danielsen (adv. Bjørn I. C. Østbergs prosessfullmektig) og meg. Dommer Vikanes spurte hvordan jeg syns det gikk i tingretten. Jeg sa at jeg syntes det var klandreverdig den måten retten hadde avskåret 31 av mine 33 dokumentbevis fordi adv. Voie Danielsen krevde det, og at mye tid hadde gått med til å prøve å overbevise retten om å få fremlegge bevisene mine. Da brøt adv. Voie Danielsen inn og sa: “Det kan jeg varsle om, at jeg kommer til å gjøre det samme for lagmannsretten også”.

12.01.17 (torsdag) Frist for sluttinnlegg. Adv. Voie Danielsen sender tre e-poster Kl. 20:21, 20:22 og 20:23 Tre e-poster med hans sluttinnlegg, og et omfattende prosesskrift med 24 nye bilag. Hans prosesskrift fremsetter en rekke nye anførsler, som jeg må imøtegå og finne frem de bevisene som trengs for å motbevise hans nye påstandsgrunnlag.

Jeg har tidligere prøvd å få retten til å pålegge adv. Voie Danielsen å fremlegge sitt påstandsgrunnlag, men det ble ignorert.

På planleggingsmøtet hadde jeg bedt om at det denne gangen ikke skulle komme noe nytt etter sluttinnlegget slik at jeg fikk ro til å forberede rettssaken som selvprosederende.

16.01.17 (mandag) var fristen for å levere faktisk utdrag til retten. Adv. Voie Danielsen var som ankende part pålagt å lage faktisk utdrag. Utkastet til faktisk utdrag skal så sendes over til motparten for å sjekke at alt er inntatt som skal være med før det sendes til retten.

Kl.15:45 får jeg mail fra adv. Voie Danielsen med en lenke med et PDF-dokument på 410 MB, med utkast til faktisk utdrag. Nedlastingen feiler flere ganger.

Kl.21.52 Sender e-post til adv. Voie Danielsen om at jeg ikke klarer å laste ned PDF-filen.

18.01.2017 Jeg har fått hjelp til å laste ned pdf-filen. Jeg får hjelp av to personer til å gå gjennom og se om alt jeg trenger, er der. Dette er tidkrevende, men det blir fort klart at det er mye som mangler.

19.1.17 (torsdag) Kl.21:26 Mail fra meg som forteller at nesten alle de bilag som ble uriktig avskåret i tingretten, mangler i utkastet på pdf filen til faktisk utdrag.

«Så langt har vi sett at bilagene 4-15 og bilagene 17-27 til mitt prosesskriv av 7/7-2015 (tingrettens dokument nr.103), mangler.»

Det mangler også bilag 1 til mitt prosesskrift av 3.8.2015 (prosesskrift og sluttinnlegg).

Alle disse bevisene er påberopt på ny i mitt prosesskrift til lagmannsretten av 29.2.2016. 

Dette er en foreløpig rapport. Jeg fortsetter min gjennomgang og vil gi beskjed så snart jeg har en fullstendig oversikt.

Jeg minner ankende part om at også spørsmålet om saksbehandlingsfeil skal behandles. Jeg har anført i anken at alle avskjæringene var klart uriktige, og da må de avskårne bevisene være tilgjengelige i faktisk utdrag, slik at retten kan vurdere dem. 

Dessuten skal lagmannsretten også behandle realiteten i saken, og ettersom det ikke er noen del av saken som ikke er anket av den ene eller den andre parten, så må alle bevis være med.

21.1.17 (lørdag) Faktisk utdrag er kommet, og jeg henter det på postkontoret. Det er tre eksemplarer på hver 537 sider. Det viser seg at mange av sidene har bekymringsverdig dårlig trykk. Jeg frykter at det kan bli unødvendig slitsomt dersom lysforholdene ikke er optimale i retten, og vil nødig måtte bruke kreftene på slike trivialiteter som å klare å lese.

25.1.17 (onsdag) Sender prosesskriv med bilag som svar på adv. Voie Danielsens prosesskriv av 12.1.17. Jeg har arbeidet i snart to uker for å imøtegå adv. Voie Danielsens nye anførsler og finne motbevis. Det har tatt mye lenger tid enn jeg trodde. Jeg måtte henvende meg til og innhente råd fra flere jurister.

26.1.17 (torsdag) Kl. 15:51 Adv. Voie Danielsen sier han vil lage et tilleggsutdrag med alle innsendte bilag, men han varsler at han vil kreve avskjæring av både mine gamle og nye bevis.  

«(…) For øvrig varsles det om at jeg vil kreve de fleste av de nye dokumenter som er fremlagt avskåret, da de er sendt inn for sent og ikke kan sies foranlediget av sluttinnlegget til Østberg. Det vil også bli opprettholdt at de bevis som ble avskåret av tingretten også må avskjæres av lagmannsretten.

Grunnet kursfravær vil formelt prosesskriv sendes inn på mandag».

29.1.17 (Søndag) Jeg begynner å bli nervøs for at jeg ikke skal få et fullstendig utdrag i tide.

Jeg behøver det, fordi jeg skal lage understrekninger i mitt eksemplar som viser hva jeg skal lese opp fra de forskjellige dokumentene. Man får bare lov til å lese opp de avgjørende setningene som beviser poenget.

Jeg skal også lime på fargede faner ved de dokumentene det skal leses fra, slik at det går raskt å slå opp. Så skal jeg lage en disposisjon, en liste med punkter for mitt foredrag, hvor det også er angitt sidetall for de dokumentene jeg skal lese fra, og så får dommerne hver sin kopi av denne disposisjonen. Dette trenger dommerne slik at de raskt kan slå opp og følge med når jeg leser.

29.1.17 Kl.16:41 Jeg skriver til retten: Jeg har fortsatt ikke mottatt tilleggsutdraget og sender retten en mail med spørsmål om hva jeg skal gjør hvis mine bilag heller ikke blir tatt inn i tilleggsutdraget av ankende part?

30.1.17 (Mandag.) Jeg har sittet hele dagen med innledningsforedraget. Jeg har fortsatt ikke fått noe svar fra retten og sender en ny mail til retten før jeg legger meg hvor jeg skriver: «Jeg har fortsatt ikke mottatt noe tilleggsutdrag fra adv. Voie Danielsen, og rettssaken begynner om 3 dager. Håper på tilbakemelding så snart som mulig».

31.1.17 (tirsdag) Mail fra adv. Voie Danielsen: Tilleggsutdraget er sendt deg og retten i posten.

1.2.17 kl.07:00 (Onsdag, dagen før rettssaken begynner.) Mail fra adv. Voie Danielsen hvor saken må omberammes fordi han er blitt syk.

«Undertegnede har fått akutt omgangssyke og har ikke anledning til å gjennomføre ankeforhandlinger i morgen.

Jeg antar at dette vil gå over raskt og vil kunne være klar slik at vi kan bruke dagene som er satt av i neste uke.

Jeg beklager på det sterkeste de ulemper dette medfører.

Med vennlig hilsen
Kristian Voie Danielsen
Advokat | Partner»

Kl. 13:29 Mail fra forberedende dommer Bull: «Jeg viser til e-post fra advokat Danielsen sendt kl. 07:00 tidligere i dag og nylig avholdt telefonsamtale jeg hadde med ham om hans helsetilstand. Det framgikk av samtalen at han natt til i dag ble rammet av akutt omgangssyke, og at det siden da verken er skjedd noen bedring eller forverring. Om situasjonen hans ikke bedrer seg i løpet av dagen, legger jeg til grunn at han har gyldig forfall i morgen, og at en omberammelse derfor framstår som sannsynlig. Det beste vil være å unngå en omberammelse. For det tilfellet at han i løpet av dagen skulle bli så mye bedre at det ligger an til at han vil kunne møte i morgen, avtalte vi at jeg ringer ham i kveld, omkring kl. 19:00, for å høre om tilstanden. Jeg vil da ta endelig stilling til omberammelse og gi Dammann omgående beskjed per e-post. I fall det blir bestemt omberammelse, vil nytt tidspunkt for oppstarten av ankeforhandlingen bli satt til fredag 3. februar kl. 09:00 og med videre fortsettelse mandag, tirsdag og onsdag i kommende uke. Med erfaring om at denne type sykdomstilstander ikke varer så lenge, framstår det nå som sannsynlig at advokat Danielsens sykdomstilstand ikke vil være til hinder for en slik gjennomføring. Det ses derfor ikke grunn til å fastsette ny oppstart lenger fram i tid.
Mvh Steingrim Bull

Kl.15:07 Jeg sender mail til retten. Jeg purrer også på veiledningen som jeg ba om i mail sendt søndag 29.1.17 og skriver «Det er heller ikke i dag kommet noe tilleggsutdrag fra adv. Voie Danielsen i posten. Jeg ber retten fortelle meg om hva vi gjør med dette?»

Kl.15:34 fra Borgarting «Det er sterkt beklagelig. Vi mottok våre tre eksemplarer her i morges. Men postgangen er ujamn, så du mottar trolig tilleggsutdraget med det første».

Kl. 19:41 fra dommer Bull: «Det vises til nedenstående varsel om mulig omberammelse. Jeg har nå nylig hatt telefonsamtale med advokat Danielsen og forhørt meg om hans helsetilstand. Jeg beslutter at saken omberammes til fredag 3. februar kl. 09:00, med fortsettelse påfølgende mandag, tirsdag og onsdag, slik at den samlede varigheten på ankeforhandlingen blir som tidligere forutsatt, jf. også det tidsopplegg som er skissert i Dammanns sluttinnlegg. Jeg tilføyer at advokat Danielsen føler seg marginalt bedre nå, og at det derved framstår som fullt realistisk å gjennomføre ankeforhandlingen i samsvar med denne omberammelsen. At Dammann ennå ikke har mottatt tilleggsutdrag, gir som nevnt i e-post tidligere i dag ikke grunnlag for noen ytterligere omberammelse. Men jeg tilføyer at advokat Danielsen i kveld opplyste at utdraget ble sendt samtidig med dem til lagmannsretten, og at han har utarbeidet noen ekstra eksemplarer av utdragene. Dersom Dammann ønsker det, vil hun hun derfor i morgen kunne oppsøke advokat Danielsens kontor på Helsfyr for å få utlevert et eksemplar av utdraget».
Mvh Steingrim Bull

Kl. 21:09 Jeg ber retten om å pålegge adv. Voie Danielsen å sende meg tilleggsutdraget på mail.
«… Jeg ber om at adv. Voie Danielsen blir pålagt å sende tillegsutdraget til meg på mail i løpet av kvelden.»

Kl. 22:41 Mail fra adv. Voie Danielsen – Jeg får tilleggsutdraget til nedlasting.

2.2.17 Kl.14:51 (torsdag). Jeg blir syk og drar til legen som umiddelbart tar affære. Jeg sender mail med legeerklæring fra legen til retten og adv. Voie Danielsen.  Jeg har fått så vedvarende høyt blodtrykk at jeg dessverre ikke er i stand til å møte i retten. Jeg viser til vedlagte legeerklæring av idag. Det er ikke klart hvor lenge denne situasjonen vil vare. Jeg vil holde retten underrettet om utviklingen. Jeg begjærer med dette saken omberammet. Jeg viser til tidligere korrespondanse med retten om tilrettelegging i forhold til min helse. Det er ubetinget nødvendig at det settes av hviledager mellom rettsdagene, og det er nødvendig at det settes av tilstrekkelig tid slik at den ekstreme stressbelastningen kan unngås.
Med vennlig hilsen Turid Heidi Dammann”

Legeerkæring.png

Kl. 15:13 Fra adv. Voie Danielsen til rettens formann, dommer Bull. Lagdommer Steingrim Bull:
«Selv om jeg skal erkjenne at jeg skal være noe forsiktig, all den tid jeg selv hadde sykdomsfravær, finner jeg det besynderlig at dette skal dukke opp nå, samme dag som oppstart skulle ha vært. Jeg finner det også svært beklagelig at Dammann først gir beskjed om dette nå, all den tid jeg selv uten å være fullstendig frisk nå sitter med saksforberedelsen og er forberedt på å møte i morgen. Denne saken har vært omberammet og utsatt en rekke ganger grunnet Dammanns helse. Det har ikke skyldtes forhold på Østbergs side.
Jeg viser også til forskrift -2008-12-18-1486 § 4 så gjøres det uansett gjeldende at den vedlagte legeerklæring ikke fyller vilkårene.
Med vennlig hilsen Kristian Voie Danielsen»

Kl. 15:30 Fra meg til retten: Jeg krever at adv. Voie Danielsen fremlegger legeattest for sin akutte omgangssyke som forårsaket omberamming av saken.
Med vennlig hilsen Turid Heidi Dammann

Oslo tingrett 2015

20.8.15 Samme kveld mens jeg skrev på prosedyren ble jeg alvorlig syk og lagt inn på legevakten. Dette var en følge av den enorme stress- og ekstra arbeidsbelastningen jeg var blitt påført. Kroppen min tålte rett og slett ikke mer. Jeg hadde brukt alle ettermiddager og flere av nettene under rettssaken til å ringe rundt til jurister og spørre om råd og til å skrive klager, begjæringer osv. i tillegg til å prøve å finne måter å sannsynliggjøre mitt påstandsgrunnlag uten bevisene.

15.6.15 bestemte dommer Jahr at saken skulle være delt i to deler.

I første del skulle retten avgjøre bl.a. om adv. Østberg hadde forsømt sitt oppdrag slik at det kunne bli aktuelt med erstatning eller prisavslag.

Andre del ville bortfalle dersom det ikke etter første del ble funnet at det var grunnlag for krav om erstatning eller prisavslag.

Hvis retten derimot kom til at det var slikt grunnlag, ville retten innkalle til fortsatte forhandlinger for bl.a å avgjøre hvor store erstatningene og prisavslagene skulle være.

7.7.15 sendte jeg inn mitt prosesskrift med kun de beviser og den argumentasjon som hørte til del én. Adv. Voie Danielsen bekreftet under hovedforhandlingen at han hadde mottatt dette prosesskrivet dagen etter at det var sendt.

3.8.15 leverte jeg mitt sluttinnlegg på fristens siste dag.

4.8.15 (dagen etter fristen for sluttinnlegg), ringte forberedende dommer fra Oslo tingrett meg og meddelte at adv. Danielsen hadde kontaktet retten for å få 3 dagers utsettelse med sitt sluttinnlegg, noe han hadde fått. Dette overrasket meg.

10.8.15 (mandag) mottok jeg et prosesskriv fra adv. Voie Danielsen, datert 7.8.15, hvor han krevde samtlige av mine innsigelser til Østbergs krav og samtlige 33 dokumentbevisbevis avskåret.

Adv. Voie Danielsen hevdet at det ikke var tydelig redegjort for hva bevisene skulle godtgjøre. Men mitt prosesskriv av 7.7.2015 inneholdt 19 sider med strukturert og systematisk redegjørelse for hva hvert bevis skulle godtgjøre.

Adv. Voie Danielsens anførsel fremstår som et grovt forsøk på å villede retten. Adv. Voie Danielsen var kjent med hovedtrekkene av mitt påstandsgrunnlag allerede ved mitt prosesskrift av februar 2015. Prosesskriftet av 7.7.2015 var over fem uker før rettssaken skulle begynne. Likevel sender adv. Voie Danielsen begjæring om avskjæring kun én uke før rettssaken skal begynne.

Dette er i strid med tvl. § 9-6 (2). Advokatene Østberg og Voie Danielsen er begge advokater og måtte vite at innsigelser måtte fremsettes så snart de hadde mulighet for det.

13.8.15 kl:07:32 (torsdag) sendte jeg et prosesskriv på mail, hvor jeg tilbakeviste adv. Voie Danielsens uriktige påstander.

13.8.15 kl.15:04, sendte dommer Jahr meg en e-post med en kjennelse, hvor han avskar 26 av mine 33 bevis. Jeg åpnet e-posten med kjennelsen først 14.8.15 (fredag) ca. kl.18.00. Dommer Jahr ga her en annen begrunnelse enn det adv. Voie Danielsen hadde kommet med. Også dommer Jahrs begrunnelse var innlysende uriktig, men jeg hadde ikke hatt noen foranledning til å uttale meg om disse grunnene. Det fremgår videre av tvl § 9-6 (2) annet punktum at det var feil av dommer Jahr å ta adv. Voie Danielsens innsigelse til følge. Dersom dommer Jahr har gjort avskjæringene av eget initiativ, har han brutt tvl. § 9-6 (3). I begge fall er det brudd på retten til kontradiksjon, og dermed brudd på Grunnloven § 95 og EMK artikkel 6, første ledd. Dette gir grunn til å stille spørsmål om dommer Jahrs upartiskhet.

17.8.15 kl.9.00 (mandag) startet rettssaken. Under mitt innledningsforedrag protesterte jeg mot bevisavskjæringene. Bl.a. hadde retten avskåret oppdragsbeskrivelsen som adv. Østberg fikk da han påtok seg arbeidet, såvel som mailkorrespondansen mellom oss som ytterligere viste hva oppdraget dreide seg om. Min hovedanførsel er at adv. Østberg hadde begått avtalebrudd. Da er det innlysende at jeg har krav på å få fremlegge de bevisene som beviser hva oppdraget hans gikk ut på og mailkorrespondansen mellom oss og andre bevis som viste at manglene ved hans oppdrag var prosedabelt. Dette prøvde jeg å forklare retten, men da tok adv. Voie Danielsen ordet og sa at dommeren hadde gjort en feil i avskjæringskjennelsen og at ytterligere 5 av mine bevis skulle avskjæres. Han hevdet at han hadde innrettet seg etter at også disse bevisene skulle avskjæres. Dommer Jahr skrev da en ny kjennelse, mens vi ventet, hvor ytterligere bevis ble avskåret.

18.8.15 var det partsforklaring. Østberg hadde tatt med seg en bunke med dokumenter og mail som han leste opp fra samtidig som han fremsatte et helt nytt påstandsgrunnlag som disse dokumentene skulle underbygge. Disse dokumentene var aldri fremlagt i saken og jeg fikk heller ikke se dem. Jeg protesterte, hvor på dommer Jahr uttalte at Østberg måtte jo få lov til å forsvare seg.

Under min partsforklaring fikk jeg beskjed om at jeg ikke hadde lov til å lese opp fra det som jeg hadde forberedt å skulle si i min partsforklaring. Dette til tross for at jeg var selvprosederende og ikke hadde noen advokat til å stille meg spørsmål.

20.8.15 Om morgenen før rettssaken begynte sendte jeg mail til sorenskriver og ba om hans inngripen på grunn av den katastrofale situasjonen. Men sorenskriveren fant å ikke kunne gjøre noe annet enn å undersøke om dommeren var inhabil og fant at det var han ikke. Samme kveld mens jeg skrev på prosedyren ble jeg alvorlig syk og lagt inn på legevakten. Dette var en følge av den enorme stress- og ekstra arbeidsbelastningen jeg var blitt påført. Kroppen min tålte rett og slett ikke mer. Jeg hadde brukt alle ettermiddager og flere av nettene under rettssaken til å ringe rundt til jurister og spørre om råd og til å skrive klager, begjæringer osv. i tillegg til å prøve å finne måter å sannsynliggjøre mitt påstandsgrunnlag uten bevisene.

Det var påregnelig for både adv. Voie Danielsen og retten at de påkjenningene de urettmessig og med overlegg påførte meg ville gjort enhver person som ble utsatt for slike forhold syk. Jeg fikk påbud fra legen om fullstendig hvile de neste ukene. Fortsettelse av forhandlingene ble berammet til 10.9.2015.

1.9.15 Sendte jeg inn en anke over bevisavskjæringene, men dommer Jahr unnlot å behandle den som den hastesaken den var, slik at den mistet sin aktualitet før den kunne bli behandlet av lagmannsretten.

10.9.15 ble siste dag i retten gjennomført.

18.9.15 ble dommen avsagt. Et eksempel på feilene: På side 13, avsnitt 3 i dommen er det gjort en utmåling av et prisavslag, dvs. det er tatt stilling til et spørsmål som jeg hadde hatt uttrykkelig forbud mot å prosedere, da dette skulle tas i del 2. Men det ble aldri innkalt til noen del 2. Forøvrig var også utmålingen feil. I et annet spørsmål la dommen til grunn et faktum i strid med håndfaste, men avskårne bevis. Dette er karakteristisk for nær sagt hele saksbehandlingen. Det er en rekke andre saksbehandlingsfeil som jeg ikke kommer inn på her.

 

 

Video: Mine opplevelser med de ekte bjørnene

Det er bursdagen min i dag. Jeg fikk lyst til å dele noe om bjørner. Mange har lurt på hvorfor bloggen heter: “Jeg er ikke redd for bjørner”.

Da denne saken begynte hadde jeg akkurat kommet hjem fra Alaska hvor jeg hadde vært alene sammen med bjørner en uke i ødemarken.

Den første videosnutten er 20 minutter etter at den første bjørnen dukket opp. Den andre videosnutten er et par timer senere samme dag.

 

 

Det er syv år siden. Syv lange år hvor jeg først kjempet for å redde Villmarksleiren og så mot adv. Bjørn Østberg.

Vi mennesker har forskjellige evner og forutsetninger. Min kompetanse er villmarksliv, overlevelsesteknikker og å ta folk ut i naturen.

Hver dag savner jeg det ville naturlige livet og jobben min.

 

RETTSVESENET FØLGER IKKE LOVENE Men lar seg mer enn gjerne villede...

Jeg viser til artikkelen til førstelagmann Ola Dahl m.fl. i rett24.no den 3.11.17, hvor han skriver at Borgarting nå berammer saker høsten 2019. Dere har altså alt for mye å gjøre. Da bør ikke Borgarting i alle saker henvise anker over saksbehandlingen til realitetsavgjørelse i lagmannsretten fremfor å oppheve tingrettens avgjørelse og sende dem tilbake. I denne konkrete saken har dette allerede medført omfattende bruk av lagmannsrettens ressurser til saksforberedelse. Gjennomføringen av ankeforhandlingen og domsskrivning i saken vil også legge beslag på ytterligere ressurser. Dette er helt unødvendig. Opphev tingrettens avgjørelse og send den tilbake! Da må vi forvente at tingretten behandler saken etter gjeldende regler og avsier en korrekt avgjørelse. Da vil man bli ferdig med saken, til beste for ankende part, ankemotparten og den samlede ressursbruken for domstolene.

Det fremstår som om Borgarting lagmannsrett mener at dagens restanser er en nødvendig konsekvens av manglende ressurser. Det er ikke tilfelle. Borgarting burde unnlate å fremme alle anker til realitetsbehandling, og da ville restansene bare ha vært på noen måneder.

Er sannheten at Borgarting lagmannsrett ønsker dagens situasjon?

En ytterligere konsekvens av Borgartings politikk er at tingretten ikke får nødvendige korreksjoner, og antall anker går i været fordi publikum ikke kan slå seg til ro med avgjørelser av påfallende lav kvalitet. Dersom lagmannsrettene begynner å oppheve tingrettsavgjørelser i større utstrekning, så vil særlig sorenskriverne få et insitament til å anspore dommerne til å gjøre en bedre jobb i første omgang.

Hva var lovgivers syn på dette?

Lovgiver har vedtatt § 29-22 (jfr. § 29-23 tredje ledd første punktum, jfr. § 29-24) og ordlyden tilsier at hovedregelen skal være opphevelse og tilbakesendelse.

I den foreliggende sak er dertil vilkårene i § 29-22, annet ledd for å fremme saken til realitetsbehandling, ikke oppfylt. Jeg viser til forarbeidene til § 29-22 bokstav c:

«Det kan tenkes at førsteinstansens behandling er så mangelfull at det reelt sett bare blir en behandling i én instans hvis lagmannsretten skulle avsi dom. (NOU 2001: 32 side 786 høyre spalte (i bind II)).

Det helt vesentlige av mine påstandsgrunnlag og anførsler ikke blitt reelt behandlet i tingretten. (Dette har jeg har gjort rede for i tidligere prosesskriv.)

Under saksforberedende møte den 16. oktober 2017 sa forberedende dommer Therese Steen at hun ville vurdere på nytt om saksbehandlingsanken skulle avgjøres i en kontorforretning, slik jeg ba om. Tvl. § 19-10 (1) gir hjemmel for omgjøring av tidligere beslutninger, på vilkår som i denne saken helt utvilsomt er oppfylt.

Under møtet kom dommer Steen utover dette med utsagn som reiser alvorlig tvil om hun har forstått sakens karakter.

Jeg gir et kort resymé.

Den foreliggende sak har bakgrunn i en tidligere sak. Den starter med en økonomisk konflikt mellom meg og min tidligere ektemann i forbindelse med vårt felles firma Villmarksleiren ANS og et skifte mellom oss, som ikke har vært gjennomført. Det var denne konflikten adv. Bjørn I. C. Østberg skulle hjelpe meg med.

Da adv. Østberg fikk oppdraget, oversendte jeg han en oppdragsbeskrivelse som i detalj viste hva jeg ønsket at han skulle hjelpe meg med. Han gjorde ikke det han skulle i henhold til oppdragsbeskrivelsen, noe som medførte store økonomisk tap for meg.

Adv. Østberg krevde meg for betaling for en jobb han ikke hadde utført. Han hadde alt fått kr.150.000,- på forskudd.
Adv. Østberg engasjerer adv. Voie Danielsen som stevnet meg for Oslo tingrett med krav om ytterligere kr.458.000,-, noe jeg er helt uenig i.

Østberg har begått så alvorlige avtalebrudd, at det er helt urimelig å holde meg til min del av avtalen. Derfor krevde jeg at retten skulle heve avtalen. Subsidiært krevde jeg at retten skulle fastsette en rimelig pris i analogi med håndverkertjenestelovens § 32 (1) i kombinasjon med at jeg gjorde motregning i krav om erstatning for de tapene adv. Østberg hadde påført meg. (Tingretten har atter igjen feil når den gjør motregningsinnsigelsen “atter subsidiær” etter mitt krav om at retten fastsetter en rimelig pris.)

Tvisten mellom adv. Østberg og meg var berammet til hovedforhandling i Oslo tingrett 17., 18., 20. og 21. august 2015. Jeg var nødt til å være selvprosederende, da jeg ikke lenger hadde økonomiske midler til advokat.

15.6.15 bestemte dommer Jahr at saken skulle være delt i to deler.

I første del skulle retten avgjøre bl.a. om adv. Østberg hadde forsømt sitt oppdrag slik at det kunne bli aktuelt med erstatning eller prisavslag.

Andre del:
Hvis retten i løpet av del én av saken kom til at det var grunnlag for prisavslag eller erstatninger, ville retten innkalle til fortsatte forhandlinger for bl.a  å avgjøre hvor store erstatningene og prisavslagene skulle være.
Jeg sendte inn mitt prosesskriv 7.7.15 med kun de bevisene som hørte til del én.
Adv. Voie Danielsen bekreftet under hovedforhandlingen at han hadde mottatt dette prosesskrivet dagen etter at det var sendt.
Dette var i god tid før fristen for sluttinnlegg som var 3.8.15.

4.8.15 (dagen etter fristen for sluttinnlegg), ringte forberedende dommer fra Oslo tingrett meg på mobiltelefon og meddelte at adv. Voie Danielsen hadde kontaktet retten for å få 3 dagers utsettelse med sitt sluttinnlegg, noe han hadde fått. Dette overrasket meg.

10.8.15 mottok jeg et prosesskriv fra adv. Voie Danielsen, datert 7.8.15, hvor han krevde samtlige av mine 33 bevis avskåret. Han hevdet jeg ikke hadde redegjort for hva bevisene skulle godtgjøre. Men mitt prosesskriv av 7.7.15 inneholdt 19 sider med strukturert og systematisk redegjørelse for hva bevisene skulle godtgjøre. Adv. Voie Danielsens anførsel fremstår som et grovt forsøk på å villede retten.

Adv. Voie Danielsen var kjent med hovedtrekkene av mitt påstandsgrunnlag allerede ved mitt prosesskrift av februar 2015. Når adv. Voie Danielsen har sittet med mine bevis og redegjørelse i en måned, er det en selvfølge at han ikke kan kreve å få mine bevis avskåret kun en uke før rettssaken begynner. Dette er brudd på tvl.§9-6 (2). Østberg og Voie Danielsen er begge advokater og de måtte vite at innsigelser må fremsettes så snart de har mulighet for det.

13.8.15 kl. 07:32 sendte jeg et prosesskriv på mail, hvor jeg tilbakeviste adv. Voie Danielsens uriktige påstander.
13.8.15 kl. 15:04 sendte dommer Jahr meg en e-post med en kjennelse, hvor han avskar 26 av mine 33 bevis. Jeg åpnet e-posten med kjennelsen først fredag 14.8.15 ca. kl.18.00.

Dommer Jahr ga her en annen begrunnelse enn det adv. Voie Danielsen hadde kommet med. Også dommer Jahrs begrunnelse var innlysende uriktig, men jeg hadde ikke hatt noen foranledning til å uttale meg om disse grunnene.

Det fremgår videre av tvl § 9-6 (2) annet punktum at det var feil av dommer Jahr å ta adv. Voie Danielsens innsigelse til følge. Dersom dommer Jahr har gjort avskjæringene av eget initiativ, har han brutt tvl. § 9-6 (3). I begge fall er det brudd på retten til kontradiksjon, og dermed brudd på Grunnloven § 95 og EMK artikkel 6, første ledd.

Dette gir grunn til stille spørsmål om dommer Jahrs upartiskhet.

Mandag 17.8.15 kl.9.00 startet rettssaken.

Under mitt innledningsforedrag protesterte jeg mot bevisavskjæringene. Bl.a. hadde retten avskåret oppdragsbeskrivelsen som adv. Østberg fikk da han påtok seg arbeidet, såvel som mailkorrespondansen mellom oss som ytterligere viste hva oppdraget dreide seg om. Min hovedanførsel var at adv. Østberg hadde begått avtalebrudd.

Da tok adv. Voie Danielsen ordet og sa at dommeren hadde gjort en feil i avskjæringskjennelsen og at ytterligere 5 av mine bevis skulle avskjæres. Adv. Voie Danielsen hevdet at han hadde innrettet seg etter at også disse bevisene skulle avskjæres. Dommer Jahr skrev da en ny kjennelse, mens vi ventet, hvor ytterligere bevis ble avskåret.

18.8.15 var det partsforklaring. Østberg hadde tatt med seg en bunke med dokumenter og mail som han leste opp fra samtidig som han fremsatte et nytt påstandsgrunnlag som disse dokumentene skulle underbygge. Disse dokumentene var aldri fremlagt i saken og jeg fikk heller ikke se dem. Jeg protesterte, hvorpå dommer Jahr uttalte at Østberg måtte jo få lov til å forsvare seg.

Under min partsforklaring fikk jeg beskjed om at jeg ikke hadde lov til å lese opp fra det som jeg hadde forberedt å skulle si i min partsforklaring.
Det var hver dag mange tilskuere til rettssaken. De var alle rystet over hvordan dommer Jahr og adv. Voie Danielsen opptrådde. Samme kveld mens jeg skrev på prosedyren ble jeg alvorlig syk og lagt inn på sykehus. Dette var en følge av den enorme ekstra arbeidsbelastningen jeg var blitt påført. Jeg hadde brukt alle ettermiddager og flere av nettene under rettssaken til å ringe rundt til jurister og spørre om råd og til å skrive klager, begjæringer osv. i tillegg til å prøve å finne måter å sannsynliggjøre mitt påstandsgrunnlag uten bevisene.

Det var uvirkelig at en kunne bli stevnet av en advokat som hadde påført meg så mange tap og lidelser og så oppleve maktesløsheten og krenkelsene ved ikke å få en rettferdig rettergang.

Jeg fikk påbud fra legen om fullstendig hvile de neste ukene. Fortsettelse av forhandlingene ble berammet til 10.10.2015.

1.10.15 Sendte jeg inn en anke over bevisavskjæringene, men dommer Jahr unnlot å behandle den som den hastesaken den var, slik at den mistet sin aktualitet før den kunne bli behandlet av lagmannsretten.

10.9.15 ble siste dag i retten gjennomført.

18.9.15 ble dommen avsagt. Et eksempel på feilene: På side 13, avsnitt 3 er det gjort en utmåling av et prisavslag, dvs det er tatt stilling til et spørsmål som jeg hadde hatt uttrykkelig forbud mot å prosedere, da dette skulle tas i del 2. Men det ble aldri innkalt til noen del 2. Forøvrig var også utmålingen feil.

I et annet spørsmål la dommen til grunn et faktum i strid med håndfaste, men avskårne bevis. Dette er karakteristisk for nær sagt hele saksbehandlingen. Det er en rekke andre saksbehandlingsfeil som jeg ikke kommer inn på her.

Det er helt uforsvarlig om lagmannsreten skulle prøve å “reparere” saksbehandlingsfeilene i en forsert samlet behandling av begge ankene i en ankeforhandling.

Saken lider av grove og åpenbare brudd på kontradiksjonsprinisippet og Grunloven § 95. Jeg viser til Høyesteretts kjennelse av 4.10.17 i sak HR-2017-1903-U hvor avsnitt 10 lyder:

Etter tvisteloven § 30-3, jf. § 29-21 første ledd skal feil ved saksbehandlingen tillegges virkning “hvis det er nærliggende at feilen kan ha hatt betydning for den avgjørelse som er anket”. Det kontradiktoriske prinsipp er grunnlegende, og et brudd på dette prinsippet er en alvorlig saksbehandlingsfeil. Etter sikker praksis fra Høyesterett skal det derfor svært lite til før det blir opphevelse – det gjelder i realiteten en presumsjon for at feilen kan ha hatt betydning, jf. Rt-2013-438 avsnitt 15, sml også HR-2017-928-U avsnitt 14.

Selv i en samlet behanding, vil derfor konklusjonen måtte være opphevelse. Dette er også sentralt ut fra et rettssikkerhetsperspektiv.

Den omstendighet at jeg ufrivillig er selvprosedende taler sterkt for at saken bør få en forsvarlig førsteinstans-behandling i tingretten.

Det er da urimelig byrdefullt å påføre meg en unødvendig ekstra runde i lagmansnretten. Jeg forventer at retten følger tvisteloven § 29-22, første ledd og avgjør saksbehandlingsanken særskilt.

Med vennlig hilsen
Turid Heidi Dammann

Judge Hammer , cartoon seamless pattern background

POLITIET FORHINDRER AVSLØRING AV KORRUPSJON I RETTSVESENET

Det er svært ille når vi ikke kan stole på politiet. Jeg har opplevd et grovt tilfelle en gang tidligere, i en sak som ble tatt opp av NRK Brennpunkt i et oppsiktvekkende program, «På politiets nåde». (Programmet kan fortsatt sees på NRK’s websider. Du kan finne det ved å klikke på bildet på min web-side “I media“.)

Nå har jeg altså opplevd noe lignende med politianmeldelsen av tingrettsdommer Jahr.

Her kommer en oversikt over hva som skjedde:

  • Den 6. desember 2016 politianmeldte jeg tingrettsdommer Kristian Jahr for grov uforstand i tjenesten. Anmeldelsen fikk anmeldelse nummer 13957383 registrert 8/12-16.
  • Den 9. januar 2017 mottok jeg bekreftelse på anmeldt forhold. Bekreftelsen var datert den 3. januar 2017. I bekreftelsen stod det at jeg kunne komme med skriftlig dokumentasjon på et eventuelt krav, og at jeg hadde 3 uker frist. Videre stod det: Det er ikke nødvendig å kontakte politiet med mindre de har nye bevis i saken.
  • Den 11. januar 2017 skal saken ha blitt henlagt på grunn av manglende kapasitet. Men jeg fikk ingen underretning om dette.
  • Den 20. januar ringte jeg politiet, ble satt over til Pedersen (en kvinne), oppga saksnummer, redergjorde for ærendet – be om utsatt frist til å inngi krav om erstatning; beskrev hva anmeldelsen gjaldt, årsaken til at jeg trengte utsettelse; og fikk svar at hun kunne gi «beskjed til aktor». Jeg fikk da ingen underretning om at saken var henlagt ni dager tidligere.
  • Den 21. januar sendte jeg et brev (datert 20.januar) til politiet med kopi pr. e-post, der jeg ba om utsatt frist til å inngi krav i saken. Dette var 10 dager etter den påståtte henleggelse og 11 dager før klagefristens normale utløp. Jeg fikk aldri svar på dette brevet.
  • Den 17. februar 2017 ringer jeg politiet med spørsmål om hva som kan medtas i et slikt krav og fikk snakke med påtaleansvarlig Eirik Andreas Tinglum Skøyeneie. I samtalen fortalte Skøyeneie ikke at saken var henlagt.
  • Den 21. juni 2017 ringte jeg politiet og etterlyste nytt om saken. Jeg fikk da opplyst at saken var henlagt den 11 januar. Jeg hadde ikke fått noen underretning om henleggelsen, og ba om en skriftlig underrettelse. På forespørsel ble jeg forsikret om at fristen for å klage på henleggelsen ville løpe fra jeg mottok underretningsbrevet.
  • Jeg ringte igjen til politiet for å purre på underrettelsesbrevet den 23. juni, 3. juli og 10. juli. Jeg fikk stadig ikke noe henleggelsesbrev i posten. De sa at henleggelsen var i et arkiv og at det kunne ta en uke. Fra 21. juni til 10. juli er det 19 dager.
  • Under samtalen den 10. juli ba jeg om at underrettelsen ble sendt meg på e-post umiddelbart. Da mottok jeg underrettelsens skriftlig for første gang.
  • Den 20. juli sendte jeg påklagen til statsadvokaten. For sikkerhetsskyld sendte jeg den både pr. post og pr. mail.
  • Den 29. september ringte jeg til politiet på nytt og etterlyste nytt om saksbehandlingen. Jeg ble henvist til statsadvokaten. Da jeg ringte statsadvokaten, fikk jeg opplyst at saken ikke var blitt oversendt til dem. Jeg ringte politiet for å få vite hvorfor min påklage ikke var oversendt til statsadvokaten. Det var ingen som kunne svare på det. Jeg fikk vite at påtaleansvarlig Skøieneie var på kurs og at dokumentene nå var oversendt politiinspektør Jørgen Brodal. Men han var heller ikke å treffe.
  • Jeg ringte tilbake til statsadvokatens kontor som ba meg sende mail til politiet med spørsmål om hvorfor de ikke hadde oversendt påklagen til dem og om at de måtte gjøre det snarest.
  • Den 30. september, dagen etter, ringte jeg på nytt til politiet for å forvisse meg om at saken ikke ble liggende. Jeg fikk da opplyst at det dagen før var sendt et brev til meg med beskjed om at påklagen var henlagt. På spørsmål om grunnlaget for dette, fikk jeg opplyst på telefonen at min klage var kommet for sent.
  • Den 5. oktober 2017 mottok jeg, etter telefonpurring, på e-post brev datert 3. oktober om at klagen ikke ville bli realitetsbehandlet da den «anses for sent innkommet». Meldingen var undertegnet Jørgen Brodal.

Det fremgår av min klage at henleggelsen i utgangspunktet var uriktig og i strid med den instruksen som det ble vist til i beslutningen. Politiets unnlatelse av å sende underretning til meg om henleggelsen, må medføre at klagefristen ikke begynner å løpe, da jeg ellers berøves min klagerett. Den omstendighet at jeg var i kontakt med politiet så mange ganger uten å få vite at saken var henlagt, reiser alvorlige spørsmål.

Det er påfallende at Politiet ikke reagerte på mitt brev av 21. januar 2017. Dette brevet har politiet mottatt etter henleggelsens dato, men før den normale fristens utløp. Det fremgår meget klart at jeg ikke var informert om henleggelsen. Politiet har ikke svart på denne henvendelsen overhodet. Politiet hadde en meget klar oppfordring til å gjøre oppmerksom på at min forespørsel hadde mistet aktualitet ved at saken var henlagt. At politiet ikke gjorde dette fremstår som en klar svikt og mangel på omsorg for at landets rettsordning hjelpes til å fungere, ved at eventuelle glipp og feil rettes opp, og ikke minst manglende omsorg for at anmelder blir informert i tide.

Det kan heller ikke være slik at en snever krets av kolleger får anledning til å underslå klager mot dem. Dette vil være konsekvensen dersom politiet rent praktisk har anledning til å unnlate å sende underrettelsen om henleggelse, og ikke bidrar til å rette opp når det fremkommer klare tegn på at noe er gått galt. Jeg har til dags dato ikke mottatt brevet med henleggelsen i posten. Dette til tross for at jeg purret på dette brevet gjentatte ganger fra jeg fikk opplysning om henleggelsen til jeg til slutt krevet å få det på e-post 19 dager senere. Det tar seg ikke godt ut heller, at det var vanskelig å få til at kopi av henleggelsen ble sendt på e-post. Jeg ble nødt til å ringe gjentatte ganger og kreve å få snakke med ulike mennesker før det fjerde mennesket jeg fikk i tale ordnet dette.

Det må være en selvfølge i enhver rettsstat at en frist ikke kan begynne å løpe før den som fristen gjelder for, har fått meddelelse om at fristen begynner å løpe, og hva den gjelder. Jeg hadde ingen mulighet til å klage til statsadvokaten før jeg fikk vite om henleggelsen. Og hvorfor informerte ikke politiet meg om at de ikke ville sende påklagen over til Statsadvokaten?

Jeg har nå anmeldt forholdene til Spesialenheten for politiet for at de skal gå igjennom hva som har skjedd i saken. Jeg har også sendt brev til Riksadvokaten og Statsadvokaten om forholdet. Statsadvokaten har nå bedt politiet om å oversende alle sakens dokumenter med politiets påtegning.

Nettavisen E24 rapporterte den 10.7.2013:

«I en ny, stor internasjonal undersøkelse om korrupsjon hevder 4 prosent av de spurte i Norge at de har betalt bestikkelser til personer i det norske rettsvesenet.
– Jeg synes det er overraskende, og svært alvorlig, hvis dette stemmer, sier politiadvokat Jul Fredrik Kaltenborn i Økokrim til Aftenposten. Han kjenner ikke til noen eksempler på bestikkelser som skal ha foregått i det norske rettsvesenet».

Da kan man spørre seg, er det rart at Fredrik Kaltenborn ikke kjenner til slike korrupsjonssaker, når politiet ikke bare henlegger slike saker pga. “manglende kapasitet”, men heller ikke informerer om henleggelsen. Og ikke nok med det, når klageren oppdager henleggelsen og sender en påklage, blir klageren heller ikke informert om at politiet unnlater å sende påklagen til Statsadvokaten. (En slik påklage skal først sendes til politiet som skal sende den videre til Statsadvokaten for behandling). Og når klageren så etterlyser at påklagen videresendes, så forsøker politiet å ta motet fra klageren med en bløff om at klagen var fremsatt for sent og vil ikke bli realitetsbehandlet?

Domstolkommisjonen Det er mange svakheter ved domstolene i Norge.

Artikkel i Aftenposten 13/9-2017

Nederst i artikkelen står det:
“Har du synspunkter på hva rapporten skal inneholde? Del gjerne erfaringer og ønsker for din domstol med postmottak@domstolkommisjonen.no. ”

Jeg oppfordrer alle som har synspunkter eller erfaringer med domstolene om å benytte sjansen til å gi domstolkommisjonen tilbakemelding slik de ber om.
Under her kan dere se hva jeg skrev til dem:

Hei.
Jeg viser til kronikken i Aftenposten 13/9-2017 hvor dere ber om våre erfaringer og synspunkter på domstolene.

Jeg har mye dyrkjøpte erfaringer med domstolene og etter at jeg begynte å skrive blogg om det jeg opplever kommer jeg i kontakt med stadig fler som har opplevd tilsvarende.

Et stort problem er manglende kompetanse hos de norske dommerne. I artikkelen står det at våre dommere er generalister. Men det kan ikke være den eneste årsaken til at det er så dårlig kvalitet på dommene som dommerne skriver.
Det er et problem at mange dommere ikke gjenngir partenes påstandsgrunnlag korrekt i begynnelsen av dommene de skriver. I tillegg unnlater enkelte dommere å gjenngi viktige bevis som ble fremlagt i saken.
Vi hører at mange opplever å ikke kjenne igjen deler av saken i dommene de får og på folkemunne hører en advokater kalle tingretten for Bingoretten. De sier rett ut at skal du få en ordentlig behandling må du få saken din frem for lagmannsretten. Hadde dommerne skrevet mer nøyaktig hva som er lagt frem under en rettssak og begrunnet hvordan de var kommet frem til domsresultatet ville folk forstått hvorfor de hadde tapt og unnlatt å anke.
I andre land vi sammenligner oss med bruker de stenografer og gjør lydopptak av alt som som er sagt under en rettssak, ikke bare parts- og vitneforklaringer.
Det blir laget ordrette rettsreferat som partene får. Dette gjør at partene kan gå igjennom dommen sin og påse at dommeren har skrevet en dom i henhold til sakførselen og bevis som er lagt frem.
Dette gjør at dommernes arbeider er transparente, noe som er avgjørende for at folk skal ha tillit til dommerne og deres arbeid.
Det er helt uforsvarlig med et rettsystem hvor det ikke lages rettsreferat av alt som er sagt under en rettssak og det er uforståelig at de ansvarlige setter vår rettssikkerhet i fare ved at det ikke gjøres lydopptak av rettssakene (da snakker jeg ikke bare om parts og vitneforklaringene). Nøyaktige rettsreferat er helt nødvendig for å avdekke og forhindre korrupsjon i domstolene. Jeg viser til undersøkelsen gjort av Transparency International, hvor 4% av de spurte innrømmet å ha bestukket det norske rettsvesenet. Dommerne i Norge har utrolig stor makt. Hvis de ønsker å hjelpe den ene part kan de enkelt nekte den andre part å legge frem sine bevis uten en reel begrunnelse, eller de kan tillate bevisene, men unnlate å referere til dem i dommen. I klageorganet Tilsynsutvalget for dommere, kan en ikke klage på en dommer som har nektet en part å fremme bevisene sine, selv om bevisene er aldri så håndfaste.

Her er et eksempel: http://www.villmarken.no/rettsvesen/?p=864

Jeg ønsker meg gjerne tilbakemelding fra dere.

Med vennlig hilsen
Heidi Turid Dammann

 

Ondskapens røtter

(Newsner.com)

På samme måte som pasientene ikke ble trodd da de fortalte legene om mishandlingen, blir ikke ofre for urett og justismord i de norske domstolene trodd, uansett hvor de henvender seg.

Det er mange steder det har utviklet seg en kultur for grusomhet.
Det er ingen ting som tilsier at ikke dette også kan skje i rettsvesenet.

Mange tror egentlig at det er en spesiell type mennesker som begår slike grusomheter som for eksempel i de tyske konsentrasjonsleirene. Bare se hvordan «Hitler» og «Nazi» blir assosiert med en slags utenomjordisk ondskap. Som om Tyskland i 30-årene skulle ha blitt besatt av helt spesielle onde ånder fra en dyp underverden eller direkte fra helvete.

Men alle disse onde menneskene er i det hele og store vanlige mennesker som kommer hjem etter arbeid og er glad i barna sine, vennlige mot naboene og generøse og hjelpsomme mot vennene.
Nils Christie har skrevet om hvordan norske fangevoktere under krigen behandlet russiske og jugoslaviske fanger vel så ille som de mest hjerteløse tyskere.

Hele hærer har deltatt i omfattende folkemord jorden rundt, i alle historiske epoker.

Kriminologen og forfatteren Nils Christie fant at det var noen forskjeller på de som begikk grusomheter og de som ikke gjorde det, men forskjellen var ikke slik at illgjerningsmennene kom fra spesielle kriminelle miljøer eller foraktelige sosiale lag.

Et sentralt element i utviklingen av ondskap, er fraværet av korrigerende mekanismer. Et annet er utviklingen av en esoterisk (lukket) kultur som andre ikke får innpass i.

I norske domstoler er det helt vanlig at domspremissene ikke gjør rede for hvordan retten egentlig har tenkt, hva de egentlig har bygget på av faktiske forhold, og særlig hvordan bevisbedømmelsen har vært.

Dommerne nevner ikke bevisene som er ført med mindre de underbygger den dommen de ønsker å skrive. Tapende parts anførsler gjengis i en mangelfull og fordummet utgave.

I Norge gjøres det ingen registreringer av hva som er sagt i en hovedforhandling. Det er ingen rettsreferater, ingen stenografier og ingen lydopptak.

Det som kalles rettsbok inneholder kun klokkeslettene for når rettsdagene begynner og slutter samt navn og personalia på vitner.

Dette gjør at vårt rettsvesen ligger åpent for arroganse, udugelighet, maktspill og korrupsjon.

Hvordan blir korrupsjon i norsk rettsvesen avdekket?

For fire uker siden, den 21. juni 2017, ringte jeg til politiet for å høre hvordan det gikk med min politianmeldelse av tingrettsdommer Kristian Jahr. Da fikk jeg vite at saken var henlagt allerede 11. januar 2017. Jeg var himmelfallen. Jeg hadde fått spørsmål fra politiet om å gi opplysninger om mine eventuelle økonomiske krav, og hadde i den forbindelse snakket med politiet den 17. februar. Da var jeg ikke blitt fortalt at saken var henlagt.

Jeg opplyste at jeg ikke hadde fått noen henleggelse i posten. Politiet lovet å sende dette på nytt, og sa at min klagefrist ville løpe fra den dagen jeg mottok brevet.

Men den 10. juli hadde jeg fortsatt ikke mottatt noe brev. Jeg ringte politiet, og fikk dem til å sende meg en kopi av henleggelsesbrevet på e-post. De lovet igjen å sende brevet i posten også.

Henleggelsen var begrunnet slik:

«DE UNDERRETTES OM AT FORHOLDET ER HENLAGT PÅ GRUNN AV MANGLENDE KAPASITET TIL Å BEHANDLE SAKEN. PÅ GRUNN AV ARBEIDSMENGDEN I STRAFFERETTSPLEIEN MÅ DET DESSVERRE SKJE NØDVENDIGE PRIORITERINGER AV HVILKE SAKER SOM KAN BEHANDLES. ETTER RETNINGSLINJENE FOR SLIK PRIORITERING BLIR DENNE SAKEN IKKE TATT UNDER BEHANDLING.»

Jeg hadde politianmeldt dommer Jahr for grov uforstand i tjenesten ved at han hadde avskåret bevis som var helt nødvendige for å underbygge min fremstilling av de faktiske forhold. Deretter hadde han skrevet en dom som han måtte vite at var uriktig da den uttrykkelig bygget på et faktum i strid med de håndfaste men avskårne bevisene.

Les mer:
Rettssak uten bevis
Politianmeldelsen

Som dere vet, hadde adv. Bjørn I. C. Østberg stevnet meg og engasjert adv. Voie Danielsen til å føre saken for seg.

En av konsekvensene av adv. Østbergs mishandling av min sak er at mitt livsverk og arbeidsplass, Villmarksleiren måtte legges ned. På grunn av disse forholdene hadde jeg ikke lenger penger til advokat og måtte prosedere saken selv.

Transparency International Norge har gjort en undersøkelse hvor 4% av de spurte innrømmet å ha betalt bestikkelser til det norske rettsvesenet. Likevel er ingen dommere dømt for korrupsjon i nyere tid.

I anledning Transparency Internationals funn, uttalte Politiadvokat Jul Fredrik Kaltenborn i Økokrim til Aftenposten:

Jeg synes det er overraskende, og svært alvorlig, hvis dette stemmer.

I følge Aftenposten kjente ikke Økokrim til noen eksempler på bestikkelser som skulle ha foregått i det norske rettsvesenet.

(http://e24.no/lov-og-rett/en-av-25-sier-de-har-betalt-bestikkelser-til-norsk-rettsvesen/21097822)

Det er jo ikke rart at politiet ikke kjenner til noen eksempler på bestikkelser og korrupsjon i rettsvesenet, hvis de har som prinsipp/retningslinjer å henlegge alle anmeldelser om dette.

Hvordan kan vi vite at den innrømmede korrupsjonen ikke er bare toppen av et isberg så lenge politiet ikke prioriterer anmeldelser av korrupsjon i rettsvesenet?

Lusne triks i norsk domstol

Statoil ansatte dommeren i egen korrupsjonssak!
I min sak har de nå byttet ut forberedende dommer hele fire ganger mellom dommen i tingretten og til nå (dommerne heter Eirik Vikanes, Kristian Lund, Steingrim Bull og hun som er nå, Therese Steen). Saken skal opp for lagmannsretten i januar 2018. Den var oppe i tingretten august/september 2015, så en kan lure på hva de driver med. Er det for at adv. Østberg skal få mest mulig morarenter hvis han vinner?
Det er jo ikke vanskelig for adv. Bjørn Ivar C. Østberg å saksøke meg når han har slike forbindelser at han, i tingretten, kunne få dommer Kristian Jahr til å nekte meg å fremlegge mine avgjørende og håndfaste bevis en virkedag før hovedforhandlingen begynte, på uriktig grunnlag.
Når jeg ber om at dommen oppheves på grunn av grove saksbehandlingsfeil, velger de fire nevnte dommerne å fremme saken til full realitetsbehandling i lagmannsretten, uten å nevne, enn si svare på, mine anførsler om at vilkårene for dette ikke er oppfylt. De vil bare avgjøre saken i lagmannsretten.
Er det rart vi ikke har tillit til rettsvesenet?
Det er særdeles viktig at pressen, som den fjerde statsmakt, skriver om den urett som begås i domstolene våre.
http://www.villmarken.no/rettsvesen/?p=864

Er det greit å betale løsepenger?

Hvis du blir stevnet for retten med helt urimelige krav, og du ikke har råd til å betale en advokat, er det best å legge seg flat og la dem ta det de vil ha. Å forsvare seg i retten er så tungt, og så usikkert, og så ødeleggende for din helse, at det er bedre å selge huset og flytte inn i en kommunal leiebolig for ubemidlede.

Fortsett å lese Er det greit å betale løsepenger?