POLITIET FORHINDRER AVSLØRING AV KORRUPSJON I RETTSVESENET

Det er svært ille når vi ikke kan stole på politiet. Jeg har opplevd det tidligere i en sak som endte opp i et Brennpunkt program: «På politiets nåde». Dere kan se Brennpunktprogrammet under fanen: Media og meg.

Nå har jeg altså opplevd noe lignende med politianmeldelsen av tingrettsdommer Jahr.

Her kommer en oversikt over hva som skjedde:

  • Den 6. desember 2016 politianmeldte jeg tingrettsdommer Kristian Jahr for grov uforstand i tjenesten. Anmeldelsen fikk anmeldelse nummer 13957383 registrert 8/12-16.
  • Den 9. januar 2017 mottok jeg bekreftelse på anmeldt forhold. Bekreftelsen var datert den 3. januar 2017. I bekreftelsen stod det at jeg kunne komme med skriftlig dokumentasjon på et eventuelt krav, og at jeg hadde 3 uker frist. Videre stod det: Det er ikke nødvendig å kontakte politiet med mindre de har nye bevis i saken.
  • Den 11. januar 2017 skal saken ha blitt henlagt på grunn av manglende kapasitet. Men jeg fikk ingen underretning om dette.
  • Den 20. januar ringte jeg politiet, ble satt over til Pedersen (en kvinne), oppga saksnummer, redergjorde for ærendet – be om utsatt frist til å inngi krav om erstatning; beskrev hva anmeldelsen gjaldt, årsaken til at jeg trengte utsettelse; og fikk svar at hun kunne gi «beskjed til aktor». Jeg fikk da ingen underretning om at saken var henlagt ni dager tidligere.
  • Den 21. januar sendte jeg et brev (datert 20.januar) til politiet med kopi pr. e-post, der jeg ba om utsatt frist til å inngi krav i saken. Dette var 10 dager etter den påståtte henleggelse og 11 dager før klagefristens normale utløp. Jeg fikk aldri svar på dette brevet.
  • Den 17. februar 2017 ringer jeg politiet med spørsmål om hva som kan medtas i et slikt krav og fikk snakke med påtaleansvarlig Eirik Andreas Tinglum Skøyeneie. I samtalen fortalte Skøyeneie ikke at saken var henlagt.
  • Den 21. juni 2017 ringte jeg politiet og etterlyste nytt om saken. Jeg fikk da opplyst at saken var henlagt den 11 januar. Jeg hadde ikke fått noen underretning om henleggelsen, og ba om en skriftlig underrettelse. På forespørsel ble jeg forsikret om at fristen for å klage på henleggelsen ville løpe fra jeg mottok underretningsbrevet.
  • Jeg ringte igjen til politiet for å purre på underrettelsesbrevet den 23. juni, 3. juli og 10. juli. Jeg fikk stadig ikke noe henleggelsesbrev i posten. De sa at henleggelsen var i et arkiv og at det kunne ta en uke. Fra 21. juni til 10. juli er det 19 dager.
  • Under samtalen den 10. juli ba jeg om at underrettelsen ble sendt meg på e-post umiddelbart. Da mottok jeg underrettelsens skriftlig for første gang.
  • Den 20. juli sendte jeg påklagen til statsadvokaten. For sikkerhetsskyld sendte jeg den både pr. post og pr. mail.
  • Den 29. september ringte jeg til politiet på nytt og etterlyste nytt om saksbehandlingen. Jeg ble henvist til statsadvokaten. Da jeg ringte statsadvokaten, fikk jeg opplyst at saken ikke var blitt oversendt til dem. Jeg ringte politiet for å få vite hvorfor min påklage ikke var oversendt til statsadvokaten. Det var ingen som kunne svare på det. Jeg fikk vite at påtaleansvarlig Skøieneie var på kurs og at dokumentene nå var oversendt politiinspektør Jørgen Brodal. Men han var heller ikke å treffe.
  • Jeg ringte tilbake til statsadvokatens kontor som ba meg sende mail til politiet med spørsmål om hvorfor de ikke hadde oversendt påklagen til dem og om at de måtte gjøre det snarest.
  • Den 30. september, dagen etter, ringte jeg på nytt til politiet for å forvisse meg om at saken ikke ble liggende. Jeg fikk da opplyst at det dagen før var sendt et brev til meg med beskjed om at påklagen var henlagt. På spørsmål om grunnlaget for dette, fikk jeg opplyst på telefonen at min klage var kommet for sent.
  • Den 5. oktober 2017 mottok jeg, etter telefonpurring, på e-post brev datert 3. oktober om at klagen ikke ville bli realitetsbehandlet da den «anses for sent innkommet». Meldingen var undertegnet Jørgen Brodal.

Det fremgår av min klage at henleggelsen i utgangspunktet var uriktig og i strid med den instruksen som det ble vist til i beslutningen. Politiets unnlatelse av å sende underretning til meg om henleggelsen, må medføre at klagefristen ikke begynner å løpe, da jeg ellers berøves min klagerett. Den omstendighet at jeg var i kontakt med politiet så mange ganger uten å få vite at saken var henlagt, reiser alvorlige spørsmål.

Det er påfallende at Politiet ikke reagerte på mitt brev av 21. januar 2017. Dette brevet har politiet mottatt etter henleggelsens dato, men før den normale fristens utløp. Det fremgår meget klart at jeg ikke var informert om henleggelsen. Politiet har ikke svart på denne henvendelsen overhodet. Politiet hadde en meget klar oppfordring til å gjøre oppmerksom på at min forespørsel hadde mistet aktualitet ved at saken var henlagt. At politiet ikke gjorde dette fremstår som en klar svikt og mangel på omsorg for at landets rettsordning hjelpes til å fungere, ved at eventuelle glipp og feil rettes opp, og ikke minst manglende omsorg for at anmelder blir informert i tide.

Det kan heller ikke være slik at en snever krets av kolleger får anledning til å underslå klager mot dem. Dette vil være konsekvensen dersom politiet rent praktisk har anledning til å unnlate å sende underrettelsen om henleggelse, og ikke bidrar til å rette opp når det fremkommer klare tegn på at noe er gått galt. Jeg har til dags dato ikke mottatt brevet med henleggelsen i posten. Dette til tross for at jeg purret på dette brevet gjentatte ganger fra jeg fikk opplysning om henleggelsen til jeg til slutt krevet å få det på e-post 19 dager senere. Det tar seg ikke godt ut heller, at det var vanskelig å få til at kopi av henleggelsen ble sendt på e-post. Jeg ble nødt til å ringe gjentatte ganger og kreve å få snakke med ulike mennesker før det fjerde mennesket jeg fikk i tale ordnet dette.

Det må være en selvfølge i enhver rettsstat at en frist ikke kan begynne å løpe før den som fristen gjelder for, har fått meddelelse om at fristen begynner å løpe, og hva den gjelder. Jeg hadde ingen mulighet til å klage til statsadvokaten før jeg fikk vite om henleggelsen. Og hvorfor informerte ikke politiet meg om at de ikke ville sende påklagen over til Statsadvokaten?

Jeg har nå anmeldt forholdene til Spesialenheten for politiet for at de skal gå igjennom hva som har skjedd i saken. Jeg har også sendt brev til Riksadvokaten og Statsadvokaten om forholdet. Statsadvokaten har nå bedt politiet om å oversende alle sakens dokumenter med politiets påtegning.

Nettavisen E24 rapporterte den 10.7.2013:

«I en ny, stor internasjonal undersøkelse om korrupsjon hevder 4 prosent av de spurte i Norge at de har betalt bestikkelser til personer i det norske rettsvesenet.
– Jeg synes det er overraskende, og svært alvorlig, hvis dette stemmer, sier politiadvokat Jul Fredrik Kaltenborn i Økokrim til Aftenposten. Han kjenner ikke til noen eksempler på bestikkelser som skal ha foregått i det norske rettsvesenet».

Da kan man spørre seg, er det rart at Fredrik Kaltenborn ikke kjenner til slike korrupsjonssaker, når politiet ikke bare henlegger slike saker pga. «manglende kapasitet», men heller ikke informerer om henleggelsen. Og ikke nok med det, når klageren oppdager henleggelsen og sender en påklage, blir klageren heller ikke informert om at politiet unnlater å sende påklagen til Statsadvokaten. (En slik påklage skal først sendes til politiet som skal sende den videre til Statsadvokaten for behandling). Og når klageren så etterlyser at påklagen videresendes, så forsøker politiet å ta motet fra klageren med en bløff om at klagen var fremsatt for sent og vil ikke bli realitetsbehandlet?

Domstolkommisjonen Det er mange svakheter ved domstolene i Norge.

Artikkel i Aftenposten 13/9-2017

Nederst i artikkelen står det:
«Har du synspunkter på hva rapporten skal inneholde? Del gjerne erfaringer og ønsker for din domstol med postmottak@domstolkommisjonen.no. »

Jeg oppfordrer alle som har synspunkter eller erfaringer med domstolene om å benytte sjansen til å gi domstolkommisjonen tilbakemelding slik de ber om.
Under her kan dere se hva jeg skrev til dem:

Hei.
Jeg viser til kronikken i Aftenposten 13/9-2017 hvor dere ber om våre erfaringer og synspunkter på domstolene.

Jeg har mye dyrkjøpte erfaringer med domstolene og etter at jeg begynte å skrive blogg om det jeg opplever kommer jeg i kontakt med stadig fler som har opplevd tilsvarende.

Et stort problem er manglende kompetanse hos de norske dommerne. I artikkelen står det at våre dommere er generalister. Men det kan ikke være den eneste årsaken til at det er så dårlig kvalitet på dommene som dommerne skriver.
Det er et problem at mange dommere ikke gjenngir partenes påstandsgrunnlag korrekt i begynnelsen av dommene de skriver. I tillegg unnlater enkelte dommere å gjenngi viktige bevis som ble fremlagt i saken.
Vi hører at mange opplever å ikke kjenne igjen deler av saken i dommene de får og på folkemunne hører en advokater kalle tingretten for Bingoretten. De sier rett ut at skal du få en ordentlig behandling må du få saken din frem for lagmannsretten. Hadde dommerne skrevet mer nøyaktig hva som er lagt frem under en rettssak og begrunnet hvordan de var kommet frem til domsresultatet ville folk forstått hvorfor de hadde tapt og unnlatt å anke.
I andre land vi sammenligner oss med bruker de stenografer og gjør lydopptak av alt som som er sagt under en rettssak, ikke bare parts- og vitneforklaringer.
Det blir laget ordrette rettsreferat som partene får. Dette gjør at partene kan gå igjennom dommen sin og påse at dommeren har skrevet en dom i henhold til sakførselen og bevis som er lagt frem.
Dette gjør at dommernes arbeider er transparente, noe som er avgjørende for at folk skal ha tillit til dommerne og deres arbeid.
Det er helt uforsvarlig med et rettsystem hvor det ikke lages rettsreferat av alt som er sagt under en rettssak og det er uforståelig at de ansvarlige setter vår rettssikkerhet i fare ved at det ikke gjøres lydopptak av rettssakene (da snakker jeg ikke bare om parts og vitneforklaringene). Nøyaktige rettsreferat er helt nødvendig for å avdekke og forhindre korrupsjon i domstolene. Jeg viser til undersøkelsen gjort av Transparency International, hvor 4% av de spurte innrømmet å ha bestukket det norske rettsvesenet. Dommerne i Norge har utrolig stor makt. Hvis de ønsker å hjelpe den ene part kan de enkelt nekte den andre part å legge frem sine bevis uten en reel begrunnelse, eller de kan tillate bevisene, men unnlate å referere til dem i dommen. I klageorganet Tilsynsutvalget for dommere, kan en ikke klage på en dommer som har nektet en part å fremme bevisene sine, selv om bevisene er aldri så håndfaste.

Her er et eksempel: http://www.villmarken.no/rettsvesen/?p=864

Jeg ønsker meg gjerne tilbakemelding fra dere.

Med vennlig hilsen
Heidi Turid Dammann

 

Jeg ber om hjelp til en granskning

Etter fire måneder og mange purringer og en klage til førstelagmann, har jeg fått svar på min omgjøringsbegjæring. Måten lagrettsdommer Therese Steen svarer på, tegner dårlig for rettssikkerheten i Norge.
Fortsett å lese Jeg ber om hjelp til en granskning

Ondskapens røtter

(Newsner.com)

På samme måte som pasientene ikke ble trodd da de fortalte legene om mishandlingen, blir ikke ofre for urett og justismord i de norske domstolene trodd, uansett hvor de henvender seg.

Det er mange steder det har utviklet seg en kultur for grusomhet.
Det er ingen ting som tilsier at ikke dette også kan skje i rettsvesenet.

Mange tror egentlig at det er en spesiell type mennesker som begår slike grusomheter som for eksempel i de tyske konsentrasjonsleirene. Bare se hvordan «Hitler» og «Nazi» blir assosiert med en slags utenomjordisk ondskap. Som om Tyskland i 30-årene skulle ha blitt besatt av helt spesielle onde ånder fra en dyp underverden eller direkte fra helvete.

Men alle disse onde menneskene er i det hele og store vanlige mennesker som kommer hjem etter arbeid og er glad i barna sine, vennlige mot naboene og generøse og hjelpsomme mot vennene.
Nils Christie har skrevet om hvordan norske fangevoktere under krigen behandlet russiske og jugoslaviske fanger vel så ille som de mest hjerteløse tyskere.

Hele hærer har deltatt i omfattende folkemord jorden rundt, i alle historiske epoker.

Kriminologen og forfatteren Nils Christie fant at det var noen forskjeller på de som begikk grusomheter og de som ikke gjorde det, men forskjellen var ikke slik at illgjerningsmennene kom fra spesielle kriminelle miljøer eller foraktelige sosiale lag.

Et sentralt element i utviklingen av ondskap, er fraværet av korrigerende mekanismer. Et annet er utviklingen av en esoterisk (lukket) kultur som andre ikke får innpass i.

I norske domstoler er det helt vanlig at domspremissene ikke gjør rede for hvordan retten egentlig har tenkt, hva de egentlig har bygget på av faktiske forhold, og særlig hvordan bevisbedømmelsen har vært.

Dommerne nevner ikke bevisene som er ført med mindre de underbygger den dommen de ønsker å skrive. Tapende parts anførsler gjengis i en mangelfull og fordummet utgave.

I Norge gjøres det ingen registreringer av hva som er sagt i en hovedforhandling. Det er ingen rettsreferater, ingen stenografier og ingen lydopptak.

Det som kalles rettsbok inneholder kun klokkeslettene for når rettsdagene begynner og slutter samt navn og personalia på vitner.

Dette gjør at vårt rettsvesen ligger åpent for arroganse, udugelighet, maktspill og korrupsjon.

Hvordan blir korrupsjon i norsk rettsvesen avdekket?

For fire uker siden, den 21. juni 2017, ringte jeg til politiet for å høre hvordan det gikk med min politianmeldelse av tingrettsdommer Kristian Jahr. Da fikk jeg vite at saken var henlagt allerede 11. januar 2017. Jeg var himmelfallen. Jeg hadde fått spørsmål fra politiet om å gi opplysninger om mine eventuelle økonomiske krav, og hadde i den forbindelse snakket med politiet den 17. februar. Da var jeg ikke blitt fortalt at saken var henlagt.

Jeg opplyste at jeg ikke hadde fått noen henleggelse i posten. Politiet lovet å sende dette på nytt, og sa at min klagefrist ville løpe fra den dagen jeg mottok brevet.

Men den 10. juli hadde jeg fortsatt ikke mottatt noe brev. Jeg ringte politiet, og fikk dem til å sende meg en kopi av henleggelsesbrevet på e-post. De lovet igjen å sende brevet i posten også.

Henleggelsen var begrunnet slik:

«DE UNDERRETTES OM AT FORHOLDET ER HENLAGT PÅ GRUNN AV MANGLENDE KAPASITET TIL Å BEHANDLE SAKEN. PÅ GRUNN AV ARBEIDSMENGDEN I STRAFFERETTSPLEIEN MÅ DET DESSVERRE SKJE NØDVENDIGE PRIORITERINGER AV HVILKE SAKER SOM KAN BEHANDLES. ETTER RETNINGSLINJENE FOR SLIK PRIORITERING BLIR DENNE SAKEN IKKE TATT UNDER BEHANDLING.»

Jeg hadde politianmeldt dommer Jahr for grov uforstand i tjenesten ved at han hadde avskåret bevis som var helt nødvendige for å underbygge min fremstilling av de faktiske forhold. Deretter hadde han skrevet en dom som han måtte vite at var uriktig da den uttrykkelig bygget på et faktum i strid med de håndfaste men avskårne bevisene.

Les mer:
Rettssak uten bevis
Politianmeldelsen

Som dere vet, hadde adv. Bjørn Ivar Christie Østberg stevnet meg og engasjert adv. Voie Danielsen til å føre saken for seg.

En av konsekvensene av adv. Østbergs mishandling av min sak er at mitt livsverk og arbeidsplass, Villmarksleiren måtte legges ned. På grunn av disse forholdene hadde jeg ikke lenger penger til advokat og måtte prosedere saken selv.

Transparency International Norge har gjort en undersøkelse hvor 4% av de spurte innrømmet å ha betalt bestikkelser til det norske rettsvesenet. Likevel er ingen dommere dømt for korrupsjon i nyere tid.

I anledning Transparency Internationals funn, uttalte Politiadvokat Jul Fredrik Kaltenborn i Økokrim til Aftenposten:

Jeg synes det er overraskende, og svært alvorlig, hvis dette stemmer.

I følge Aftenposten kjente ikke Økokrim til noen eksempler på bestikkelser som skulle ha foregått i det norske rettsvesenet.

(http://e24.no/lov-og-rett/en-av-25-sier-de-har-betalt-bestikkelser-til-norsk-rettsvesen/21097822)

Det er jo ikke rart at politiet ikke kjenner til noen eksempler på bestikkelser og korrupsjon i rettsvesenet, hvis de har som prinsipp/retningslinjer å henlegge alle anmeldelser om dette.

Hvordan kan vi vite at den innrømmede korrupsjonen ikke er bare toppen av et isberg så lenge politiet ikke prioriterer anmeldelser av korrupsjon i rettsvesenet?

Lusne triks i norsk domstol

Statoil ansatte dommeren i egen korrupsjonssak!
I min sak har de nå byttet ut forberedende dommer hele fire ganger mellom dommen i tingretten og til nå (dommerne heter Eirik Vikanes, Kristian Lund, Steingrim Bull og hun som er nå, Therese Steen). Saken skal opp for lagmannsretten i januar 2018. Den var oppe i tingretten august/september 2015, så en kan lure på hva de driver med. Er det for at adv. Østberg skal få mest mulig morarenter hvis han vinner?
Det er jo ikke vanskelig for adv. Bjørn Ivar C. Østberg å saksøke meg når han har slike forbindelser at han, i tingretten, kunne få dommer Kristian Jahr til å nekte meg å fremlegge mine avgjørende og håndfaste bevis en virkedag før hovedforhandlingen begynte, på uriktig grunnlag.
Når jeg ber om at dommen oppheves på grunn av grove saksbehandlingsfeil, velger de fire nevnte dommerne å fremme saken til full realitetsbehandling i lagmannsretten, uten å nevne, enn si svare på, mine anførsler om at vilkårene for dette ikke er oppfylt. De vil bare avgjøre saken i lagmannsretten.
Er det rart vi ikke har tillit til rettsvesenet?
Det er særdeles viktig at pressen, som den fjerde statsmakt, skriver om den urett som begås i domstolene våre.
http://www.villmarken.no/rettsvesen/?p=864

Er det greit å betale løsepenger?

Hvis du blir stevnet for retten med helt urimelige krav, og du ikke har råd til å betale en advokat, er det best å legge seg flat og la dem ta det de vil ha. Å forsvare seg i retten er så tungt, og så usikkert, og så ødeleggende for din helse, at det er bedre å selge huset og flytte inn i en kommunal leiebolig for ubemidlede.

Fortsett å lese Er det greit å betale løsepenger?

Rystet over norsk rettsvesen Opptak av rettssaker i andre land

Jeg har vært noen uker i Alaska i forbindelse med at min sønn tok sin doktorgrad i geofysikk.

Men til tross for flotte opplevelser med min sønn og gamle venner fra tiden jeg bodde i Alaska, våknet jeg hver natt med tanker om den uretten jeg opplever i rettsvesenet i Norge.
Det var så mye spennende jeg hadde lyst til å lære om av mine gamle venner. De jobber med alt fra forskning på villaks og bjørn til forandringer i havisen, emner jeg synes er utrolig fascinerende. Men etterhvert kunne jeg ikke dy meg for å spørre dem om hvordan rettssystemet fungerer i USA. Etterhvert ble det til at jeg fortalte om forholdene i Norge – verdens lykkeligste land.

Fortsett å lese Rystet over norsk rettsvesen Opptak av rettssaker i andre land

Hva pressen ikke «vil» skrive om

Domstoladministrasjonen har en side på Facebook, hvor publikum, inntil nylig, kunne gi sin vurdering. Man kunne sette karakter fra 1 til fem stjerner, hvor 1 stjerne var dårligst og 5 var best; og man kunne skrive noen ord. Fortsett å lese Hva pressen ikke «vil» skrive om

Politianmeldelse av dommer Jahr

Nedenfor har jeg lagt ved politianmeldelsen av dommeren som avskar mine bevis rett før rettssaken begynte. Dette medførte at han kunne skrive en uriktig dom. Transparency International Norge forteller oss at 4% av de spurte sier at de har betalt bestikkelser til rettsvesenet. Hvordan ser de dommene ut som resultat av bestikkelsene?

I løpet av de siste 120 årene skal det aldri ha skjedd at en dommer har vært fradømt sitt embete i Norge på grunn av korrupsjon.

Fortsett å lese Politianmeldelse av dommer Jahr